Ved Lille Lungegårdsvannet, mellom de syv fjell, suser bybanen inn på siste stoppested i Bergen sentrum. Solen kaster glitrende refleksjoner på vannet, og Bergen viser seg fra sin beste side – en harmonisk blanding av natur og byliv.
Folk haster forbi i alle retninger. Det er en travel formiddag i vestlandshovedstaden. Mens vi finner veien bort til rådhuset like ved, undrer vi på hvor mange av disse om lag 300.000 innbyggerne som drar nytte av kommunens digitale tjenester hver eneste dag.
På rådhuset blir vi møtt av Kjetil Århus. Bergenseren har vært direktør for digitalisering og innovasjon i hjemkommunen siden 2011. Han forteller oss at kommunen har over 400 digitale tjenester som er tilgjengelig for innbyggerne. Århus forteller oss videre at daglig bruker rundt 60.000 personer i kommunen digitale tjenester de leverer. På skoler, sykehjem, og mye mye mer.
– Nå er digitalisering på dagsordenen «over alt». Tidligere var det slik at IT og digitalisering var lengre unna den daglige ledelsen i mange virksomheter. Nå opplever jeg at det er fokus på hvordan alle kan bruke IT-systemer i sin tjeneste, på alle ledernivå, sier Kjetil Århus.
Siden Århus gikk inn i stillingen som direktør for digitalisering og innovasjon har Bergen kommune, på flere områder, vært en foregangskommune innen digitalisering og innovasjon.
– Grunntanken er at kommunene leverer de samme tjenestene. I Bergen har vi en strategi om at vi skal ta vår rolle i det nasjonale arbeidet. Får vi i det kommunale fellesskapet til å utvikle noe vi har bruk for, så er det en vinn-vinn rolle. Både for den eller de kommunene som utvikler, og for alle oss andre som kan ta i bruk de smarte løsningene som lages, sier Århus.
Les også: – Når du kobler sammen data finner du virkelig dynamitt
KS SvarUt og Digisos
Bergen kommune, med sin størrelse, har absolutt vært sitt ansvar bevisst. I februar 2011 rullet kommunen ut det som ble starten på den nasjonale løsningen KS SvarUt. Da fikk innbyggerne i kommunen tilbud om elektronisk svar på eks byggesøknader via Bergen sitt egenutviklede system, SvarUt. Tjenesten ble rullet ut videre til stadig større deler av Bergen kommunes avdelinger. Deretter ble løsningen sluppet fri og KS laget et prosjekt slik at SvarUt ble en nasjonal løsning for alle kommunene i landet.
SvarUt ble tett integrert med Altinn og andre digitale postkasseløsninger. Slik at selv små kommuner svært enkelt, gjennom et system som de aller fleste allerede er kjent med, kan kommunisere digitalt med innbyggerne.
Bergen har også sittet i førersetet for den nasjonale løsningen Digisos, som utvikler digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på nav.no. Målet med de nasjonale initiativene som Digisos og Digihelse er å gi brukerne flere gode selvbetjeningsløsninger.
Innbyggerne er interessert i tjenestene, ikke hvem som leverer dem
– Jeg liker å si at de kommunene som forteller at de driver innovasjon for seg selv, egentlig ikke tar oss videre. Den invasjonen som er viktig er den som kan løse samfunnsoppgaver på en ny måte. Digital transformasjon handler om å skape en radikal endring av virksomheten som går på kompetanse, arbeidsprosessen og hvordan den ledes, forteller Århus.
Han trekker frem eksempelet om da Direktoratet for e-helse la frem en idé om å bruke Helsenorge.no, som en sikker og trygg plattform med integrasjon mot folkeregisteret, hvor kommunene kunne kommunisere med innbyggerne.
– Dette kulminerte i Digihelse-prosjektet som Oslo kommune sto i front for. Innbyggerne fikk en helt annen måte å kommunisere med kommunehelsetjenesten på.
Digihelse gjør at brukere og pårørende kan kommunisere digitalt med helsepersonell via helsenorge.no. De ansatte i kommunen betjener Digihelse i sitt eget journalsystem.
– Så gikk det videre til at NAV gjorde det samme med Digisos, som vi i Bergen tok som et prosjekt. Sammen med KS, IT-leverandørene og den statlige sektoren har vi stått i bresjen for å lage dette. Det som er viktig å ta innover seg er at innbyggerne bryr seg ikke om hvem som leverer, de er kun ute etter tjenestene, mener Århus, og peker på dagens situasjon med barnevernet.
– Nå skal Norge bygge et helt nytt regime for barnevernsløsningene. Alt skal leveres i et samspill. Det er laget et felles målbilde hvor det Bufdir gjør, kommunenes fagsystemer og KS med portalen for bekymringsmelding gjør ting sammen. Da er hele modellen for barnevernet bygget opp på en ny måte. Da løfter du det fra at du sitter i hver kommune til at du løfter dette til et nasjonalt nivå, sier han.
Er din kommune ute etter nytt fagsystem for Barnevernet? Les mer om nye Visma Flyt Barnevern her. Et fagsystem skreddersydd for å understøtte de høye kravene til saksbehandling i barnevernstjenesten, alt på en enkel og intuitiv måte.
– Vi må få deling av data til å virke
Århus forteller at han har veldig troen på den modellen hvor kommunene kan gjøre flere selvstendige anskaffelser, og har standarder som gjør at systemene snakker sammen.
– Men det er krevende. Det er mye rundt personvern som gjør at det å dele data er ganske krevende. Der må vi bli tøffere på standardisering. Noen må bare sette seg ned og bestemme det. Vi kommer ikke til å klare det hvis vi ikke får noen til å bare gjøre det, sier han og fortsetter.
– Det jeg ser er at det er altfor mange som prøver å gjøre det på et for lavt nivå. Skal offentlig sektor dele data med markedet, som gjør at markedet kan lage nye systemer basert på disse dataene, så må vi ha de samme dataene, Det må opp på et nivå slik at det kan gjøres på tvers.
Les også: Lillestrøm kommune vil begeistre innbyggerne
Transformasjon i fellesskap
1. september 2023 overtok det da nyopprettede selskapet, KS Digitale Fellestjenester AS, ansvaret for videreføring av digitale fellestjenester og Fiks-plattformen som lå organisert i en avdeling hos KS. Målet med selskapet er å bidra til digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor, ved å være en utviklingsaktør og tilbyder av digitale fellesløsninger og komponenter, samt andre tilliggende tjenester til landets kommuner og fylkeskommuner.
Århus, som sitter i digitaliseringsutvalget i KS sammen med en rekke kommunale aktører, er en viktig stemme inn i det kommunale samarbeidet.
– Hva skal være i hver enkelt kommune, hva skal være regionalt og hva skal være nasjonalt? Det er det store spørsmålet fremover. Mesteparten av den digitale transformasjonen skjer ikke i kommunen, men på tvers av kommuner. Det løftes opp et nivå. Hvis alle er på samme plattform, er det bedre å innovere plattformen. Da får du større effekt på samfunnsnivå, mener Århus.
– Det vi ser er at skal man lykkes med denne felles digitaliseringen, må det lages en rigg for å koordinere det. Både for å få frem behovene i kommunene og tjeneste, men også for å få digitalisering opp å stå.
Initiativ fra kommuner som lykkes, skal taes videre inn i KS sitt nye selskap.
– Dette viser at det ikke er lokale prosjekter lengre, det flytter seg til større og større aktører. Skal kommunen ha dette i sin egen infrastruktur, eller skal KS-selskapet ta dette videre?
Skal vi forvalte videre alle tingene på egen hånd, eller kan vi gjøre det sammen med de andre kommunene, fordi dette er noe som er likt i alle kommunene? Det er viktige spørsmål å stille seg, mener Århus.
Les også: – Vi vet vi har reddet liv med velferdsteknologi
Muligheten til å gjøre en forskjell
Bergenseren er klar på at motivasjonen for å jobbe med digitalisering i kommunen er muligheten til å gjøre en forskjell.
– Når vi som jobber med dette snur oss tilbake så håper vi å se at vi har vært med på å endre samfunnsmodellen. Når vi ser alt som skjer rundt i verden, så er det noe motiverende med å sitte her og gjøre en forskjell, avslutter Århus.
