– Det er mange som sier at det er bare å ansette flere sykepleiere, men det er vanskelig når de ikke finnes. Vi kan øke lønningen. De kan få millionlønninger, men det hjelper ikke. For sykepleierne finnes fremdeles ikke. Om vi klarer å gjøre oss så attraktive at vi kan hente noen, så henter vi dem fra resten av landet som også har for få sykepleiere fra før av.
Sola har akkurat tittet fram gjennom et tungt skylag som har ligget over Harstad hele denne formiddagen. Monica Larssen tar oss med en tur fra Harstad Rådhus, gjennom bysenteret og ned på havnepromenaden. Byens gjestehavn, som vi beveger oss ut på, er omtrent halvfull. Larssen snur seg nordover og peker:
– Der oppe ligger Adolfkanonen, sier hun.
Inne på Trondenes fort ligger en av de største slagskipskanonene, Adolfkanonen, som ble satt på land i Europa under andre verdenskrig. Vi gjør en helomvending og tar turen tilbake inn til byen, som er Larssen hjemplass. Hun kom tilbake hit til Harstad etter å ha studert informatikk på NTNU i Trondheim.
– Jeg er vokst opp her og har mesteparten av familien min her. Det er noe med det når du får unger og en familie selv. Du trekker gjerne tilbake til den trygge havnen der familien din er, sier Larssen.
Vil finne nye måter å jobbe på
I kontorlokalene til digitaliseringsteamet i Harstad sitter en liten gjeng og tar morgenkaffen sin. Totalt er det sju ansatte som jobber med digitalisering i teamet Larssen leder. Det er lærere, sykepleiere, ergoterapeuter og en bibliotekar i gruppen. Lederen er den eneste med teknisk bakgrunn.
Larssen er inne i sitt femte år som digitaliseringsleder i Harstad kommune. Men det betyr på ingen måte at hun har sett alt.
– Jeg bruker å si at hver eneste dag kommer vi på jobb og gjør ting vi ikke kan, så det er bratte læringskurver. Vi jobber med ny teknologi og nye måter å organisere og levere tjenester på. Det er også mye om de ulike tjenestene jeg ikke kan noe om, men det er jo noe av det som antakelig er driftkraften i meg. Vi må få til ting gjennom samarbeid og jeg liker å jobbe med og lære nye ting.
Larssen forklarer at digitaliseringsteamet er de som er ute i tjenestene og stiller spørsmål som gjør at tjenesten kanskje ser på seg selv med litt nye øyne.
– Vi vil få dem til å tenke gjennom det de gjør. Hvorfor gjør vi det egentlig sånn? Hvorfor jobber vi ikke på en annen måte? Hvorfor har vi disse skjemaene? Hvorfor samler vi inn denne informasjonen? Når man setter seg ned og tenker seg om: Trenger vi egentlig det her, eller gjør vi det bare fordi det er en del av det vi alltid har gjort?
Det mangler folk
Harstad kommune er med sine nesten 25.000 innbyggere den nest største kommunen i Troms og Finnmark. Byen har mange bein å stå på og er kjent som både fiskeri-, olje-, forsvars- og festspillby. Med vakker natur og nærhet til både fjell og sjø er byen et flott sted for friluftsliv. Men som så mange andre kommuner sliter Harstad med å rekruttere innen de fleste fagområder.
– Vi har de demografiske utfordringene som alle andre har. Vi er for få unge og får mange eldre. Og det er et bilde som bare forsterkes i årene fremover. Så vi er rett og slett nødt til å finne nye måter å jobbe og levere våre tjenester på for at det skal bli bærekraftig, sier hun.
Og det gjelder alle felt, fra barnehage og skole, tekniske tjenester og helse og omsorg.
I Harstad har de nå innført en ny modell for tildeling av tjenester i eldreomsorgen. Den fungerer slik at kommunen har en tjenestetrapp med et team som vurderer søkerne.
– Vi har mer fokus på hva som er behovene til den som søker tjenesten, og ikke like mye på «ferdige tjenestepakker». Hva er viktig for den enkelte innbygger? Og har vi teknologi som kan støtte opp under dette? Eller er det andre typer tjenester som er mer egnet? For noen passer det med teknologiske løsninger, for andre gjør det ikke det. For noen passer det i en periode, men sykdomsbildet utvikler seg slik at teknologi som fungerte tidligere ikke gjør det lengre, forklarer Larssen, og forteller:
– Vi får tilbakemeldinger fra innbyggere som bruker digital medisineringsstøtte som tidligere satt hjemme og ventet på hjemmetjenesten. Nå kan de håndtere det selv, noe som gjør at de har mye mer kontroll på eget liv og frihet til å gjøre ting.
Interaksjonen mellom menneske og maskin og hvordan teknologien kan fungere som gode verktøy for mennesker, har vært en hovedinteresse for Larssen hele veien. – Og det viktige er at det kun er verktøy, vi skal ikke digitalisere tjenestene for teknologien sin skyld, men fordi det gir en verdi i måten våre ansatte jobber og i tjenestene vi leverer til våre innbyggere.– Når tjenestene virkelig begynner å ta teknologien i bruk, og vi får gode tilbakemeldinger om at det det gjør har en effekt og er nyttig. Det er det som driver meg. Det er utrolig gøy å se at folk lykkes.
Fem raske med digitaliseringslederen
Hvor henter du inspirasjon til jobben? Gjennom nettverk og de gode samtalene med andre mennesker.
Hvilke seminar/konferanser anbefaler du for året som kommer? For meg er nok eKommune, Digitaliseringskonferansen og NOKIOS mest aktuelle. Mens for skole er NKUL eller BETT Show mer aktuell, og ikke for å glemme Helseinnovasjonsuka i Bodø hvor Digi Troms og Finnmark sammen med Digi Nordland skal delta.
Hvilken ny teknologi er du mest spent på? Som de fleste andre er jeg nysgjerrig på hvordan kunstig intelligens kommer til å påvirke oss og kan tas i bruk, men jeg tror også det er store potensialer i bruk av digitale tvillinger, Augmented Reality (AR) og enda mer sensorteknologi.
Har du en podcast-anbefaling? For jobb kan det være Teknologipodden, privat har jeg i det siste hørt litt på The Mindset Mentor.Har du et boktips? Det har i det siste gått mye i faglitteratur på grunn av en del kurs. Som del av et Crossdesign-kurs har jeg lest Introduksjon til tjenestedesign, og i forbindelse med Masterclass i Digital Transformasjon har jeg lest Digital Modenhet og Digital Transformasjon. Ja, også har jeg nylig lest Start With Why av Simon Sinek.
Digitalt tilsyn på natt
Et annet tilbud Harstad har kommet i gang med er digitalt tilsyn på natt for de brukerne som også skal ha nattoppfølging. Tidligere satt ansatte i bilen for å kjøre rundt og så til folk. Nå kan én person sitte og gjør disse tilsynene digitalt.
– Vi har tidligere sett at brukere som sovner, våkner og kommer etter de som gjør tilsynet og ramler i trappen. Det var faktisk da fallulykken som gjorde dem enda mer pleietrengende skjedde. Det unngår vi nå siden de ikke forstyrres og vekkes av lyder i huset. Og vi sparer masse tid på at ansatte slipper å kjøre rundt for å fysisk se etter folk, sier Larssen.
Men det er ikke bare å koble seg på kamera og gjøre et digitalt tilsyn. Personvernet var en utfordring kommunen måtte løse.
– Disse tingene med lovverk og juss er vi nøye på, og følger opp etter beste evne. I starten lurte vi på hvordan vi i all verden skulle løse det. I dag er det digitale tilsynet på et avtalt tidspunkt, slik det også gjorde før, da det var fysisk. Vi kan altså kun gjøre tilsynet på avtalt tidspunkt, eller når en alarm utløses. Alt blir loggført i systemet.
Larssen forteller videre at kommunen har gjort seg en interessant erfaring med digitalt tilsyn. De pårørende ønsker at det skal gjennomføres dobbelt så mange tilsyn som da de ble gjort fysisk.
Men hva med de varme hendene?
– Det har vært en modningsprosess hvor flere og flere ser at det ikke er nok av dem. Og vi har til og med hatt en tjenestemottaker som har sagt: “Det er jo litt godt å bli kvitt de her klamme hendene.» Det er ulike mennesker og ulike behov. Det må vi også se, sier Larssen.
Tjenesteutvikling ved bruk av teknologi
En ting som er blitt mer og mer tydelig for Larssen er at vi bør bort fra å snakke om dette med digitalisering.
– Fordi når vi snakker om digitalisering, tenker folk ofte at dette er noe teknisk, eller noe på siden av det vi driver med. Men det handler om og vi må begynne å snakke om tjenesteutvikling ved bruk av teknologi, da er det lettere å forstå at tjenesten må ha eierskap til det.
Og det faktum at tjenestene tar eierskap er helt avgjørende, mener Larssen.
– Skal vi lykkes med digitalisering må det være en del av driften og en naturlig utvikling av tjenesten. Vi lykkes ikke om digitalisering bare blir noe noen gjør på siden av alt annet. Jeg tror det kan være noe av grunnen til at så mange kommuner sliter med å lykkes med digitalisering, fordi mange prosjekter blir noe på siden av den ordinære driften, sier hun og legger til.
– Og det må være lov å feile. Det må bli lettere å prøve ut teknologi og se om det fungerer. Og så kan det godt være at vi ikke får det til. Men det er ikke feiling, det er læring. Uten å prøve så lærer vi heller ingenting.
Les også: Digitaliseringslederen Narvik: Personvern og sikkerhet i høysetet for Narvik
GPS på demente
De siste to årene har politiet i Harstad ikke hatt en eneste leteaksjon etter demente, takket være enkel teknologi som GPS. Den demente får en GPS-sender, enten som en klokke eller et smykke. Kommunen leverer dette ut som en tjeneste som de pårørende håndterer.
– Jeg får nesten litt gåsehud av å snakke om denne saken. Det har skjedd at alarmen har gått og så har personen, den demente, stått i ei elv, på vinterstid. Vi vet at denne tjenesten har redde menneskeliv, sier Larssen. – og da snakker vi om betydningsfulle gevinster.
I tillegg til den menneskelige gevinsten tjenesten gir, har du også et økonomisk aspekt ved den.
– Vi vet vi har tilfeller hvor vi har utsatt sykehjemsinnleggelser med ett år. Ett år utsatt sykehjemsinnleggelse er millionbeløp spart, eller har gitt plass til andre som trengte den og ikke måtte vente i kø. Når vi heller ikke har leteaksjoner, vet vi at teknologien har gitt en verdi.
– Og når jeg hører historier som denne, om ei som tok mannen sin med på hytta. Han skulle bare over til nabohytta, så sitter hun og ser på telefonen sin at han går i den helt andre retningen. Men hun føler seg trygg for hun vet hvor han er. Så følger hun med og ser at han faktisk kommer tilbake, men han hadde glemt at han skulle til nabohytta. Det er de historiene som gjør noe med meg. Da kjenner jeg på meg at det jeg holder på med, det er viktig, forteller Larssen.
Digi Troms og Finnmark
I tillegg til sin jobb som Digitaliseringsleder i Harstad har Larssen jobben som leder for Digi Troms og Finnmark. Et regionalt nettverk som samarbeider om å innføre nasjonale løsninger, gjennomføre felles anskaffelser, og dele erfaringer og kompetanse.
– Når store kommuner som Bergen og Stavanger snakker om at de er for små, og at det er behov for samarbeide, så kan vi skjønne at det også er et behov her hos oss. De fleste kommunene her oppe er små. Og de bittesmå kommunene, de har ikke sjans til å henge med i utviklingen. Men så er det viktig å presisere at det skjer mye spennende og er mye kompetanse også i de mindre kommunene. Det å samarbeide og gjøre ting i fellesskap er uten tvil fornuftig.
Ifølge Larssen har også de små kommunene en del å bidra med inn i samarbeidet.
– Noen av løsningene som de har i små kommuner er geniale å prøve å få over i større kommuner. Nettopp fordi de ikke har nok folk, har de måttet finne på en smart måte å løse en del ting på. Og motsatt fordi vi er en større kommune, har vi ikke sett behovet for å jobbe på andre måter. Vi kan hente verdi der, sier Larssen og snur på flisa:
– Så er det andre ting der hvor vi har mye mer muskler og kompetanse, og kan se bredere enn de evner å gjøre i de små kommunene. Det er også ulik forståelse av hva digital transformasjon egentlig handler om. Noen tenker at dette er noe som den ene eller de to på IKT skal løse, men IKT kan ikke ta ansvaret for å utvikle alle tjenestene i kommunene. Det må tjenestene selv gjøre. Da skjønner man at gapene er enorme. Det er en kunst å manøvrere i et så variert landskap.
Larssen forteller at mange kommuner gir tilbakemelding om at de ikke har tid til å holde på med digitalisering, fordi de har mer enn nok med å ivareta den daglige driften.– Problemet med å evne å ivareta den daglige driften i kommunen kommer bare til å bli større og større, og det blir bare vanskeligere og vanskeligere å begynne å tenke på noe nytt. Digitalisering og digital transformasjon handler om en kontinuerlig utvikling av tjenestene. Endringsprosessen er enklest å ta i små steg. Så det er lurt å begynne å tenke på digitalisering nå, avslutter hun.
