Gå til hovedsiden

Tverrprofesjonelt samarbeid rundt utsatte barn og unge

Tverrprofesjonelt samarbeid er krevende, men helt avgjørende for å hjelpe utsatte barn og unge. Ofte trengs tiltak ut over en enkelt profesjons fagkompetanse og ansvarsområde. Teknologi kan senke terskelen for å komme tidlig i gang.

For at et tverrprofesjonelt samarbeid skal fungere er man avhengig av god tverrfaglig ledelse.
For at et tverrprofesjonelt samarbeid skal fungere er man avhengig av god tverrfaglig ledelse.

Det er blir stadig mer anerkjent at alle som arbeider i skoler og barnehager må bli enda bedre til å fange opp utsatte barn og unge så tidlig som mulig. Regjeringen har besluttet at gjennom bedre samordnede tjenester, skal utsatte barn og unge og deres familier få tilpasset, tidlig og helhetlig hjelp. For å få dette til må samarbeidet med barna, ungdommene og deres familier, og mellom ulike sektorer, forvaltningsnivåer, tjenester og profesjoner bedres. Vi trenger å få på plass et godt tverrprofesjonelt samarbeid, silotankegangen må bort, og terskelen for samarbeid på tvers må senkes.

Baard Johannessen og Torhild Skotheim underviser og driver forsknings- og utviklingsarbeid ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning  (GFU) ved OsloMet. De er også redaktører for boken, Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. I boka stiller de spørsmål som “hvem utgjør laget rundt læreren og eleven når en felles innsats kreves av mange aktører? Hva kjennetegner godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og hvordan kan dette etableres?

Vi tok en prat med duoen for å høre mer om utfordringene med tverrprofesjonelt samarbeid rundt utsatte barn og unge. Og hva må til for å komme videre fra silotankegangen som preger mange av profesjonene?

Torhild Skotheim og Baard Johannessen.

Forpliktende

– Vi må stikke fingeren i jorda og kjenne etter. Bli mer bevisst. Vi hører ting i farta, og at tverrprofesjonelt samarbeid er viktig, men så skjer det nye ting. Det trengs en bevisstgjøring rundt temaet, slik at folk lytter på en annen måte, sier Skotheim.

Opplæringsloven paragraf 15-8 sier at «skolen skal samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle vansker». Det betyr at det ikke er et valg, man skal samarbeide i kommunen  for å hjelpe utsatte barn og unge.

– Det er blitt enda mer forpliktende, det går ikke an å tenke som vi har gjort, vi må ut av siloen og bli kjent med dem vi skal samarbeide med. Vi må finne en annen form. Slik vi har jobbet i silo har vi fått til mye, men det er ikke nok. Fagekspertisen er kjempeverdifull, men vi må samarbeide på en annen måte og tenke nytt sammen. Det krever tid, forklarer Skotheim.

– Det er vesentlig å se at det å jobbe tverrfaglig er pedagogisk  annerledes enn å jobbe flerfaglig. Hva er vårt felles syn på utfordringen og hvordan skal vi i fellesskap jobbe for at dette barnet får god hjelp? Vi trenger både tverrfaglig og flerfaglig samarbeid og et særlig fokus på tidlig innsats. Det er ikke noe selvsagt og man må jobbe grundig med sine samarbeidspartnere for å få til et tverrfaglig samarbeid, legger Johannessen til.

Torsdag 3. juni arrangerte Visma nettseminar om tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats for utsatte barn og unge. På nettseminaret holdt blant annet Baard Johannessen og Torhild Skotheim foredrag. Mer om nettseminaret og hele agendaen finner du her.

– Frafallet i videregående skole starter tidligere

I Norge i dag er omtrent hver tiende person i aldersgruppa 15–29 år verken i jobb eller i utdanning. Fem år etter påbegynt videregående opplæring har omtrent 1 av 4 fremdeles ikke fullført skolegangen. Mange elever får ikke hjelp når de trenger det – og konsekvensene er alvorlige. 

– Det er stadig flere unge som faller utenfor. Men årsakene til frafallet i videregående skole starter egentlig enda tidligere. Hvordan skal vi forebygge det? Det må starte tidlig, allerede i barnehagen. Og det må skje tverrfaglig, sier Skotheim og forklarer: 

– Kommunene må jobbe dynamisk, de må endre måten å jobbe på i møte med nye utfordringer hele veien. De blir pålagt nye lover og forordninger . De har helt sikkert endret seg etter som behovet og kunnskapen er blitt bedre. Sektoren har jobbet flerfaglig, men nå er det så til de grader viktig at vi jobber tverrfaglig for å få til en felles og omforent innsats til dem som trenger det. Det er en dreining mot at det er ikke bra nok det vi gjør. 

Skotheim mener at det blir snakket om tverrprofesjonelt samarbeid og at kompetansen er der, men at man ute i tjenesten ikke er flinke nok til å samle seg og sammen finne en måte å løse problemene på. Tverrprofesjonelt samarbeid er krevende, men helt avgjørende for å hjelpe utsatte barn og unge. Ofte trengs tiltak ut over en enkelt profesjons fagkompetanse og ansvarsområde. 

– Det må være en samtidighet i innsatsen, og vi må tåle å ikke ha kunnskap om alt. Vi må tåle å gi avkall på noe av kontrollen og lytte til andres tankesett og perspektiver, sier Skotheim.

Medvirkning

Nye offentlige krav gjør at foreldremedvirkning og brukermedvirkning blir enda mer sentralt. Medbestemmelse til barn og unge skal være mer fremme og enda  mer tydelig slik som barnekonvensjonen understreker.

– Det som er nytt nå er at det er veldig komplekse og sammensatte saker. Vi har fått veldig mange sterke foresatte som forventer at ting ikke lengre kan settes på vent. Derfor er den metodiske tilnærmingen  som tverrfalighet impliserer så viktig, sier Johannessen, og legger til:

– Medvirkning er sentralt og noe vi ikke kommer utenom. Men det er en kunst for foresatte å navigere i et tverrprofesjonelt felt der man møter veldig mange faglig sterke fagfolk. Spørsmålet er om vi  er  gode nok til å gjøre møtet med dem enkelt og handlingsrettet for de barn og foresatte dette gjelder.

– Hva er den riktige formen? Skal man sette en ungdom som sliter rundt et bord med seks stykker som har lykkes i livet? Det er ikke kult. Vi må tenke nytt og være villig til å prøve nye arbeidsformer. Her kan digital samhandling være til barnets beste, sier Skotheim.

Dobbel kompetanse

Hvorfor greier ikke de ulike instansene å samarbeide bedre? Hva er det som glipper?

– Det handler om overskudd og tid. Står det ikke på timeplanen så gjør man det ikke. Det er systemiske årsaker og det er menneskelige årsaker. Hvis det ikke er satt av tid, så blir det heller ikke gjort, forklarer Johannessen, og fortsetter:

– Overordnet er det mange i de ulike velferdstjenestene som åpner for å samarbeide, men det å “gi slipp” på sin egen profesjonalitet, der din profesjonalitet er like verdifull som min, kan være vanskelig for mange, sier han.

– Har du et eple og jeg et eple, og så bytter vi, da har vi fortsatt hvert vårt  eple. Men deler jeg min idé og du din idé, så har vi begge to ideer. Når to profesjonaliteter slår seg sammen får man mer slagkraft, det blir dobbel kompetanse, sier Skotheim.

Men for at et tverrprofesjonelt samarbeid skal fungere, er man avhengig av god tverrfaglig ledelse.

– Vi kan ikke kimse av at mange sliter med å samarbeide, for det er mange som har dårlige erfaringer fra tidligere samarbeid. Den som leder det tverrprofesjonelle samarbeidet må ha god kompetanse på å lede et slikt samarbeid, sier Skotheim. 

– Gode it-systemer gjør at ulike fagfelt kan samarbeide bedre sammen

Johannessen mener at man er avhengig av gode it-systemer for å kunne jobbe godt tverrfaglig.

– Vi trenger transparente systemer som viser hvordan man jobber med en sak. Gode it-systemer gjør at ulike fagfelt kan samarbeide bedre sammen. Jeg må ha gode systemer som fungerer til det jeg skal gjøre her og nå, og som kan gi meg gode muligheter for å gå tilbake til å se på det jeg og andre har bestemt . De som lager systemene må også ha gode kunnskaper om tverrprofesjonelt samarbeid, sier han.

Skotheim forteller at hun i utgangspunktet var skeptisk da Visma tok kontakt for å høre om hun og Johannessen ville bidra på seminaret om tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats for utsatte barn og unge, i regi av Visma.

– Jeg var egentlig veldig skeptisk, jeg så på Visma som en bedrift som bare skulle tjene penger. Men jeg har endret meg veldig i synet på Visma. Jeg visste ikke at det er ansatte som blant annet har lærer-, pedagog- og barnevernsutdanning i bedriften, og at det er folk som er genuint opptatt av å løse sammensatte problemer. Det er fagfolk som jobber med å finne løsningene, og som legger grunnlaget for at de digitale løsningene skal fungere optimalt, sier hun.

Vil du høre mer om tema, og om Visma sin satsing på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid, kan du nå sikre deg gratis tilgang til opptaket av nettseminaret som ble arrangert 3. juni.

Se nettseminaret her

Mest populære