Det pågår lønnsforhandlinger i norsk arbeidsliv i disse dager. I de tilfellene der partene ikke oppnår enighet, er det særlig to kollektive “kampmidler” som etter nærmere vilkår kan benyttes – streik og lockout.
I forbindelse med tariffoppgjør, sendes en kollektiv plassoppsigelse. Dette er en del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en arbeidskonflikt. Plassoppsigelse finner sted når enten arbeidstakerne eller arbeidsgiverne sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig streik eller lockout. Du finner nærmere definisjon av disse begrepene i arbeidstvistlovens §1 bokstav f og g.
I denne artikkelen skriver vi om hvordan en eventuell streik eller lockout vil kunne påvirke arbeidsforholdet.
Arbeidsforholdet består – ikke krav på lønn
En plassoppsigelse i forbindelse med iverksettelse av streik og lockout innebærer ikke at arbeidsforholdet opphører. Arbeidstaker er fortsatt ansatt, men har ingen plikt eller rett til å utføre arbeid i streik- og/eller lockout-perioden. Konsekvensen av at det ikke utføres arbeid i perioden er at arbeidstaker heller ikke vil ha krav på lønn eller eventuelt øvrige ytelser som måtte følge av arbeidsavtalen.
I en virksomhet som i utgangspunktet er omfattet av streik og lockout, kan situasjonen være slik at ikke alle arbeidstakere omfattes av streik og lockout. Disse har da både arbeidsrett og plikt samt krav på lønn mm på vanlig måte.
Trekk i lønn ved arbeidsnedleggelse
Arbeidsmiljøloven § 14-15 (3), bokstav f), gir adgang til trekk i lønn i forbindelse med arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning.
Trekk i lønn og feriepenger kan i slike tilfelle ikke gjøres unntatt når det pga. gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn, ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær pga. arbeidsnedleggelse/stengning i avregningsperioden. Det vil f.eks. kunne være tilfelle dersom fraværet skjer etter at bedriften har foretatt lønnskjøring for vedkommende måned.
Streikebidrag, dagpenger, sykepenger mm
De ansatte som tas ut i streik&lockout vil i utgangspunktet kunne ha rett til streikebidrag etter nærmere regler i det enkelte forbund. Dersom den ansatte har annet arbeid under konflikten faller streikebidraget normalt bort i henhold til forbundsvise bestemmelser. Streikebidraget erstatter lønn og er skattefritt for arbeidstaker. Streikebidrag inngår ikke i feriepengegrunnlaget etter ferielovens §10.
Streikende arbeidere har ikke krav på dagpenger, jf. folketrygdloven §4-22.
Arbeidstaker som er sykmeldt av lege før arbeidsstansen iverksettes, har krav på sykepenger fra NAV, jf. folketrygdlovens § 8-31 . Arbeidstakere som er sykmeldt ved egenmelding eller blir sykmeldt av lege etter arbeidsstansen, har ikke krav på sykepenger.
Arbeidstaker som har avtale om permisjon med lønn, har krav på å få gjennomført permisjon uavhengig av streiken, hvis ikke annet er avtalt.
Ansatte som er på tjenestereise når en streik&lockout inntrer har ikke krav på kost- eller diettgodtgjørelse uten særskilt avtale. Det er vanlig praksis ved streik å inngå protokoll om at tjenestereiser kan fullføres, og at hjemreise dekkes av arbeidsgiver.
Sjekk med forsikringstilbyder om yrkesskadeforsikringen gjelder ved streik eller lockout.
Ferieavvikling for arbeidstakere som streiker
Under lovlig arbeidskamp kan feriedager etter ferieloven fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i ferieloven §§ 6 og 7, jf §9 nr.4.
Arbeidsgiver vil også kunne fastsette ferien etter at arbeidstaker har fratrådt i forbindelse med arbeidskamp. Det er et vilkår at det er en lovlig arbeidskamp og at arbeidsgiver overholder drøftingsplikten og underretningsplikten (2 måneder) etter ferielovens § 6.
Arbeidsgiver må også fastsette ferie i henhold til reglene om hovedferieperiode i ferielovens §7. Ellers er det verdt å merke seg at en lovlig arbeidskamp ikke er en ”særlig grunn” som kan gi arbeidsgiver grunnlag for å gi varsel om feriefastsettelse med kortere frist.
Dersom ferie etter ferieloven er fastsatt på forhånd og senere viser seg å falle sammen med en periode som omfattes av streik eller lockout, vil arbeidstaker ha rett til å avvikle ferie og kreve feriepenger etter alminnelige regler i ferielovens §11. Unnlater arbeidsgiver å utbetale feriepenger i disse tilfelle, anses heller ikke ferie for avviklet, jf ferielovens §11 nr.4.
Arbeidsgiver vil ikke ha rett til å endre ferien med begrunnelse i streik eller lockout situasjonen, jf. ferielovens §9 nr. 4 annet punktum.
Dersom arbeidstaker blir tatt ut i streik eller omfattes av lockout, gir ikke dette rett til å kreve feriepenger utbetalt etter ferielovens regler om opphør av arbeidsforhold.
Permittering
I de tilfelle der arbeidsgiver ikke kan sysselsette de ansatte i en begrenset periode, kan de permitteres. Et grunnleggende vilkår for å kunne permittere er at «saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften”. Dette gjelder også for bedrifter som ikke er tariffbundet.
Streik i egen bedrift
Er noen av de ansatte i en bedrift i streik, og de øvrige ansatte derfor ikke kan beskjeftiges på en rasjonell måte, må man også kunne benytte seg av permittering. Dette følger forutsetningsvis av hovedavtalen LO-NHO § 7-5, som snakker om betinget varsel ved konflikt i egen bedrift.
Blir arbeidstaker permittert på grunn av arbeidskonflikt ved bedriften man er ansatt i, har arbeidstaker bare krav på dagpenger dersom lønns- eller arbeidsvilkårene ikke kan bli påvirket av utfallet av tvisten. Når det blir vurdert hvorvidt lønns- eller arbeidsvilkårene kan bli påvirket tar en hensyn til om:
- Dine lønns- eller arbeidsvilkår er nært knyttet til de streikendes lønns- eller arbeidsvilkår
- Du har samme eller liknende utdanning, stilling eller yrkespraksis som de streikende
- Din og de streikendes tariffavtaler blir regulert innen noenlunde samme tidsramme
- Det er tatt inn bestemmelse om reforhandling av de permittertes tariffavtaler dersom de streikende får bedre avtale
Streikebidrag blir ikke ansett som lønn og får derfor ikke konsekvenser for dagpengeutbetalingen.
Streik i annen bedrift
Dersom arbeidskonflikt i en bedrift fører til at arbeidstakerne i en annen bedrift ikke kan sysselsettes på rasjonell måte, kan også permittering benyttes. Som eksempel kan nevnes manglende leveranse av råvarer, som igjen forhindrer produksjon i en annen bedrift, eller det kan f.eks. være streik i renholdsbedriften som står for renholdet av en bestemt restaurant, som igjen gjør at restauranten må stenge og gå til permittering av sine ansatte. At konflikt i annen bedrift kan gi grunnlag for permittering følger også av hovedavtalen LO-NHO § 7-3 nr. 4.
Ansatte i bedrifter som blir rammet av en streik i en annen bedrift enn den de selv er ansatt i, vil kunne ha rett til dagpenger under permittering. For permitterte der streik ved en bedrift er en indirekte årsak til permittering i en annen bedrift, for eksempel ved at streiken fører til mangel på oppdrag i den andre bedriften, er det derfor ikke nødvendig å vurdere om lønns- eller arbeidsvilkårene må antas å bli påvirket.
Les mer om reglene for permittering her
