Driftsresultat brukes ofte som mål på hvor «godt» selskapet har gjort det.

Driftsresultat – en indikator på selskapets lønnsomhet

Bedriftens driftsresultat (nøkkeltallet) skal fortelle deg noe om lønnsomheten av driften i selskapet ditt. Nøkkeltallet er ofte av stor betydning for ledere og beslutningstakere, da det i mange virksomheter brukes som mål på hvor «godt» selskapet har gjort det. Det å ha god kontroll på, og detaljert kjennskap til, de elementene som utgjør driftsresultatet er avgjørende for å kunne overvåke og påvirke selskapets økonomiske helse.

De fleste ønsker jo gjerne å påvirke driftsresultatet, og aller helst i positiv retning. Det burde være en målsetting å øke driftsresultatet, i den grad dette ikke går i strid med andre langsiktige mål. Det er ganske enkelt to måter å gjøre dette på, øke inntektene eller redusere kostnadene. Hva er enklest å gjøre noe med, inntektene eller kostnadene?

Hva er driftsresultat?

Bedriftens driftsresultat består i utgangspunktet av to ting; driftskostnader og driftsinntekter. Man kan dermed ganske logisk konkludere med at driftsresultatet er, inntektene fra den operative driften minus kostnader tilknyttet driften. Årsresultat og driftsresultat er ikke synonymer, og det er viktig å skille mellom de to begrepene. Det er slik at årsresultatet tar utgangspunkt i driftsresultat og inkluderer elementer som skatt og renter, dette resultatet kan eierne av foretaket ta i utbytte eller beholde i selskapet som egenkapital.
Driftsresultatet sier ikke alt om hvordan et selskap presterer eller hvor lønnsomt det er i sin helhet, men det er en indikator på lønnsomheten av driften. Nøkkeltallet har, tross sine begrensninger, bred aksept hos økonomer og brukes ofte for å kommentere et selskaps prestasjoner.

Driftskostnader

Driftskostnadene, altså kostnadene fra driften i en virksomhet, kan være faste som for eksempel leie av lokaler, eller variable som for eksempel råvarer tilknyttet produksjon av en vare som skal selges. Under samlebetegnelsen driftskostnader finner vi også en spennende post som heter «andre driftskostnader». Denne posten inneholder mange mindre kostnadsområder som totalt kan gjøre en stor forskjell for driftsresultatet til et selskap. Eksempler på andre driftskostnader er renhold, telefoni, strøm og reise.

Driftsinntekter

Driftsinntekter er det som kommer fra den ordinære forretningsmessige driften av et selskap. Det man gjerne forbinder med driftsinntekter er salgsinntekter, altså inntekter som stammer fra selskapets salgsaktiviteter.

Inntekter som ikke hører inn under driftsinntekter er finansielle inntekter (renter, aksjer i datterselskap, etc.). Dette gjør heller ikke ekstraordinære inntekter (inntekter som ikke planlegges, eller som kan være forventet hvert år).

Hvordan kan du påvirke driftsresultatet?

Kostnadssiden vil nok for de fleste bedrifter være lettere å påvirke enn inntektssiden, spesielt på kort sikt. Driftsinntektene kan også i stor grad bli påvirket av faktorer som er utenfor en beslutningstageres kontroll og kan ofte være tettere vevd inn i selskapets strategiske planer. I mange tilfeller vil det være lettere å tydeliggjøre gevinsten ved å gjøre endringer på kostnadssiden, enn det det vil være med inntektene da dette kan være forbundet med en god del usikkerhet.

Fallgruver og økte driftskostnader

Driftskostnadene kan være et godt sted å starte for å avdekke besparelser, men det er dessverre et område som ofte blir nedprioritert eller glemt. I Visma Innkjøpssamarbeid opplever vi ofte at enkelte ikke-strategiske kostnadsområder får svært lite oppmerksomhet fra beslutningstagere og ledergrupper (da disse ofte har «viktigere» ting å fokusere på). I enkelte selskaper kan det faktisk være uklart hvem som har ansvar for dette området. Andre ganger kan det være vedkommende som sitter med dette ansvarsområdet rett og slett ikke har tid til å administrere dagens avtaler i tilstrekkelig grad, eller er av det inntrykk at sine nåværende avtaler er konkurransedyktige.

Ikke-strategiske kostnadsområder kan fort bli dyre

Vi lever i en verden som endrer seg stadig raskere, og det som var en god avtale for 12-18 mnd siden trenger ikke å være så gode i dagens marked. Benchmarking og markedsovervåkning er essensielt for å sikre seg konkurransedyktige betingelser på innkjøp. Det kan være tidkrevende å gjennomføre slike aktiviteter, noe som også er årsaken til at det kan bortfalle.

Innkjøpspolicy er et annet punkt som ofte ikke står så høyt på dagsorden. Det kan tenkes man ikke har en velfungerende policy for innkjøp, og at det dermed vil kunne, med riktig bistand, gi store resultater på relativt kort tid. Litt avhengig av hva slags virksomhet det er og hvordan kostnadsbildet i virksomheten ser ut, kan det være betydelige kostnader å kutte. Dette vil kunne gi vesentlig utslag i selskapets driftsmargin, altså hvor mye selskapet tjener for hver krone de omsetter.

Noen spørsmål som er være verdt å stille seg og reflektere litt over er;

  1. Er avtalene til selskapet konkurransedyktige, i et marked der priser og produktsortiment endres i stadig raskere tempo?
  2. Har den som er ansvarlig for disse avtalene tid til å «vedlikeholde» avtalene?
  3. Er dere tjent med å ha en dedikert person til innkjøp, eller kan dette løses på andre måter?
  4. Har dere en velfungerende innkjøpspolicy som blir praktisert av de ansatte?

Hjelp til å redusere ikke-strategiske kostnader

Guide til gode innkjøp: Få tips til hvordan du kan sikre gode avtaler, og hvordan gode innkjøp kan gi deg en enklere hverdag og skape verdier for ditt selskap i vår gratis guide: Guide til gode innkjøp.

Reisepolicy: De fleste bedrifter har noen form for reisevirksomhet. I enkelte organisasjoner bestiller hver ansatt flyreiser, hotell og leiebil helt ukritisk og uavhengig av leverandører og bedriftens avtaler. Ved å stadfeste en reisepolicy som kan implementeres i organisasjonen kan din bedrift oppnå større besparelser på reiser. Her kan du laste ned mal for reisepolicy.

Fremforhandlede bedriftsavtaler: Ønsker du ikke bruker tid og ressurser på markedsovervåkning og leverandøroppfølging kan en god idé være å bli medlem av et innkjøpssamarbeid. Som medlem av et innkjøpssamarbeid får du tilgang til betingelser forhandlet frem på vegne av store volumer. Du kan også få hjelp til å strukturere innkjøpene i ditt selskap og utvikle en bevisst innkjøpspolicy.

Få en gratis og uforpliktende kostnadsanalyse for din bedrift

About

Lars Edholm jobber som Finance Manager i Visma Innkjøpssamarbeid (Visma Mamut AS). Han har en master i International Finance fra University of Westminster.
Connect with Lars: