Utbyggere har som et utgangspunkt ikke fradragsrett for pålagte infrastrukturkostnader i forbindelse med et utbyggingsprosjekt. Det finnes likevel velkjente modeller for å unngå disse merkostnadene. Felles for disse er at det er essensielt å være tidlig ute med avklaringer.
Anleggsbidragsmodellen
Denne modellen er velbrukt og allment akseptert. Kommunen påtar seg å være byggherre for infrastruktur og fradragsfører merverdiavgiften. Samtidig inngås det en avtale hvor den private utbygger tilbakebetaler nettokostnaden til kommunen. Merverdiavgiften er dermed lastet av for prosjektet.
En korrekt gjennomføring av denne modellen kommer med noen krav:
- For det første er det kommunen som må være den formelle kontraktspart med entreprenørene, og dermed også ansvarlig for betalingen av disse. I praksis er det nok likevel slik at utbygger administrerer dette, og siden kostnaden ikke skal bæres av kommunen kompenserer utbygger derfor dette gjennom anleggsbidrag.
- For det andre kreves det at fakturaene fra entreprenørene stiles til kommunen og bokføres i kommunens regnskap. Utstedes fakturaen til utbygger, må man derfor være påpasselig med å få denne kreditert og ny faktura tilsendt kommunen.
- For det tredje er det i praksis stilt vilkår om at infrastrukturtiltaket er pålagt utbygger med hjemmel i lov eller forskrift. Mangler slik hjemmel tyder praksis på anleggsbidraget sees på som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste, og da må utbygger betale denne inklusiv merverdiavgift. Og da er man ikke kommet noen vei…
Justeringsmodellen
Justeringsmodellen innebærer at man sikrer en latent og porsjonsvis fradragsrett for tiltaket. Utbygger står som byggherre. I forbindelse med overføring av vei og VA-anlegg til kommunen, overføres også retten til å justere (fradragsføre) merverdiavgift på oppføringskostnadene.
Oppføring av VA-anlegg
Man bør likevel skille håndteringen av dette mellom hvorvidt man oppfører et VA-anlegg, eller annen infrastruktur. Oppføring av et VA-anlegg kan avgiftsmessig best håndteres hvis det er mulig for utbygger å la seg frivillig registrere. Forutsetningen for dette er at VA-anlegget ikke skal føres opp som ledd i avgiftspliktig virksomhet, samt at anlegges skal overføres til kommunen etter ferdigstillelse.
Andre infrastrukturtiltak
For andre infrastrukturtiltak vil en overføring av justeringsrett sammen med tiltaket være det hensiktsmessige. Kommunen vil ha fradragsrett. Utbygger som allerede har betalt merverdiavgift for oppføringen, vil så kunne ha en avtale med kommunen hvor deler av justeringsbeløpet mottas.
En slik løsning er dermed dårligere enn anleggsbidragsmodellen, både fordi det er sjelden utbygger vil kunne forhandle seg frem til å få all avgiften tilbake, samt at denne antagelig uansett vil bli tilbakebetalt i rater.
Vær tidlig ute med planleggingen
For begge modeller kreves det uansett at man tidlig ute med planleggingen, at man har en god dialog mellom partene og ikke minst at alle formalia kommer på plass.
Les også:
Skattedirektoratet strammer inn fradrag for mva på transaksjonskostnader
Regler for frivillig registrering av utleiere av fast eiendom
