Lønn på vei til jobb (Foto: Shutterstock)

Lønn på vei til jobb

Hva betyr den nye dommen fra EU-domstolen for norske arbeidsgivere? Vil norske arbeidstakere nå ha rett til lønn på reiseveien til og fra jobb?

Lønn på vei til jobb

Tidligere denne måneden kom en dom fra EU-domstolen som omhandlet arbeidstakere uten fast arbeidssted og deres rett til å inkludere reisevei i arbeidstiden.

Mer konkret var problemstillingen om arbeidstakeres reisevei til dagens første kundeoppdrag, og hjem fra dagens siste kundeoppdrag, skulle anses som arbeidstid. Saken ble omtalt i DN forrige uke under headingen «Lønn på vei til jobb».

 

Skal bosted bestemme arbeidstid?

Lønn på vei til jobb - helt hjemmefraBlir arbeidsgivere nå nødt til å lønne arbeidstakere, uten fast arbeidssted, fra det tidspunktet de setter foten på utsiden av sitt eget hjem?

I artikkelen fra DN tok en representant fra fagbevegelsen til ordet for at dette åpenbart kom til å få stor betydning for norske arbeidstakere. Heldigvis er dette en sannhet med betydelige modifikasjoner, slik vi ser det. Det vil være helt urimelig om lengden på den daglige arbeidstiden i sin helhet ble overlatt til arbeidstaker og hvor langt unna arbeidsoppdragene sine han eller hun valgte å bosette seg.

 

EU-domstolens dom

Lønn på vei til jobb - EU domstolenDommen fra EU-domstolen omhandlet et spansk sikkerhetsselskap. Selskapets virksomhet besto blant annet av at teknikere besøkte kundene i deres hjem for å montere sikkerhetssystemer. Selskapet valgte på et tidspunkt å nedlegge sine regionale avdelingskontorer. I stedet lot de arbeidstakerne reise direkte fra sitt eget hjem til dagens første kundebesøk. På samme måte avsluttet arbeidstakerne dagen ved å kjøre direkte hjem fra dagens siste kundebesøk.

Arbeidstakere uten fast arbeidssted

For det første er det viktig å merke seg at dommen kun retter seg mot arbeidstakere uten fast arbeidssted, eksempelvis håndverkere og andre yrkesgrupper med varierende arbeidssteder.

Begrenset overføringsverdi til norsk rett

For det andre er avgjørelsen svært konkret. Dette begrenser den alminnelige overføringsverdien til norsk rett. Før nedleggelsen av de regionale avdelingskontorene, hvor arbeidstakerne tidligere hadde startet og avsluttet sine arbeidsdager, ble reiseveien til og fra kunder – med regionskontoret som base – ansett som arbeidstid. Det ville da blitt et svært urimelig resultat dersom sikkerhetsselskapet, i tillegg til besparelsene ved å nedlegge regionskontorene, også skulle kunne endre den innarbeide praksisen i selskapet med at reisevei til kundebesøk ble ansett som arbeidstid. Med andre ord at ulempen de ansatte ble påtvunget ved å bruke eget hjem som base, også skulle kunne nyttes til å pålegge arbeidstakerne enda en ulempe; at reisevei ikke lenger skulle anses som arbeidstid.

Resultatet kunne imidlertid kommet til å ha blitt et helt annet dersom arbeidstakerne ved inngåelsen av arbeidsforholdet hadde akseptert et variert arbeidssted innenfor et nærmere avgrenset område. F. eks at det var inntatt i arbeidstakernes arbeidsavtaler at de arbeidet innenfor provins X, og at arbeidstiden løp fra oppstart av dagens første kundemøte. Forhåpentligvis ville da EU-domstolen erkjent det uholdbare; at arbeidstakere gis fri mulighet til å bestemme lengden av daglig faktisk arbeidstid, ved eksempelvis bevisst å flytte langt unna provins X på et senere tidspunkt i arbeidsforholdet.

Norsk rett har siste ord om lønn på vei til jobb i Norge

For det tredje fremgår det eksplisitt fra EU-domstolens avgjørelse at spørsmålet om lønn for arbeidstid og reisetid overlates til det enkelte medlemslands nasjonale rett, i vårt tilfelle norsk rett.

 

Oppsummert, hva betyr denne dommen for norske arbeidsgivere?

Lønn på veil til jobb - NorgeVi tror ikke at denne dommen kommer til å få stor betydning for norsk rett – slik det hevdes fra fagbevegelsen. Vi kommer i hvert fall til å «fighte» på vegne av våre klienter mot en utvikling i retning av at arbeidstakere gis full frihet til å la rent personlige vurderinger av bosted avgjøre lønnet arbeidstid. En slik utvikling er det siste vi trenger i disse dager!

 

 

Visma Advokaters har lang erfaring innen arbeidsrett og personvern. Er du arbeidsgiver og ønsker råd i forbindelse med avlønning og arbeidstid, eller har du andre spørsmål knyttet til arbeidsrett eller personvern, kontakt gjerne Bibbi Moen Drange på telefon +47 481 76 355 eller epost.

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma med kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

 

Lars arbeider som advokat i Visma, hvor han i hovedsak arbeider med arbeidsrett, men også bistår innen generell forretningsjus. Lars arbeider mye med spørsmål relatert til ansettelse og avvikling av arbeidsforhold.
Kontakt Lars: