Siden midten av desember 2020 har kjernejournal vært i bruk i pleie- og omsorgssektoren i Kristiansund kommune. Tilbakemeldingene fra de ansatte og bruken av tjenesten vitner om et meget vellykket prosjekt, og viser at nasjonale IT-standarder i pleie- og omsorg er veien å gå.
Den nasjonale e-helseløsningen kjernejournal har vært i full drift siden 2015, og er innført ved alle sykehus, legevakter og 90 prosent av fastlegekontorene i landet. I tillegg har alle innbyggere tilgang til egen kjernejournal via helsenorge. Men frem til nylig har ikke helsepersonell i kommunal pleie- og omsorgssektor hatt tilgang.
Å få kjernejournal inn i kommunenes hjemmetjenester og sykehjem er et samarbeid mellom KS, Norsk helsenett, Direktoratet for E-helse, leverandørene av elektronisk pasientjournal (EPJ) og kommunene selv. Med tilgang til kjernejournal vil helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten se sentrale legemiddelopplysninger og annen informasjon om pasienten.
Kristiansund er en av kommunene som har kommet først i gang med bruken av kjernejournal som standard i sin pasientjournal i pleie- og omsorgssektoren, Visma Profil.
– Bruken har vært over all forventning. Vi har nå mellom 80 og 100 oppslag i uka. Det har faktisk vært stabile tall helt siden vi satt i gang. Det er litt typisk når det kommer slike nyvinninger at bruken er høy i starten og så dabber den av etter hvert som de ansatte har testet det ut. Men når bruken er så stabil tyder det på at her har vi en løsning som fungerer veldig bra. De ansatte ser virkelig nytteverdien med integrasjonen, forteller Atle Betten, rådgiver helse i IKT Orkide.
Opptatte av kvalitet
Sykepleier og konsulent i Kristiansund kommune, Marie Faksvåg, er en av de ansatte i kommunene som har tatt kjernejournal i bruk. Hun forteller at hun er veldig fornøyd med integrasjonen, og synes nesten det er synd at dem ikke kom tidligere.
– Vi har i en del år hatt fokus på kvalitet i medisinhåndtering. Vi ser er at når vi jobber med bestilling av legemidler er integrasjon mot kjernejournal gull verdt.
Integrasjonen har en rekke gevinster i hverdagen til sykepleieren.
– Vi unngår unødvendige henvendelser til fastleger, vi får en kvalitetssikring på dosering, får samlet opp bestillinger på resepter, og vi ser hvis en pasient har hentet ut medisin på egenhånd. Kjernejournal hjelper oss med sikker legemiddelhåndtering og sikrer samstemthet mellom det fastlegen skriver, hva apoteket gir ut og hva vi i pleie- og omsorgstjenesten gjør, forteller Faksvåg.
Kjernejournal gir også tjenesten en oversikt på legemidler som trenger spesiell oppmerksomhet, samt risiko/bivirkninger av disse. Dette er nyttig informasjon for å drive forsvarlig legemiddelhåndtering.
– Nå bestiller vi aldri et legemiddel uten å sjekke kjernejournal først, det er en rutine vi startet opp med en gang, sier Faksvåg.
Innhold i kjernejournal
Kjernejournal inneholder en rekke opplysninger. Det ansatte i pleie- og omsorgssektoren kan blant annet finne:
- Legemidler på resept som pasienten har fått utlevert fra apotek i Norge, papir-, telefon- og e-resepter.
- Informasjon om sykdom/lidelse som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, og der den mangler kan medføre fare for pasientskade eller forsinket behandling.
- Informasjon om nærmeste pårørende, andre helsekontakter enn fastlege, arbeidsgiver, sykdommer, donorkort, vansker med syn eller hørsel, behov for tolk.
- Journaldokumenter.
- Oversikt over besøk i spesialisthelsetjenesten
- Informasjon om pasienten som står i Folkeregisteret, Fastlegeregisteret, Difis kontakt- og reservasjonsregisteraktregister.
Digitaliseringsdirektoratet skriver om standardisering at; “Ved å bruke obligatoriske og anbefalte IT-standarder for offentlig forvalting, blir tjenestene samstemte, brukervennlige, trygge og universelt utformet. Når standardisering og digitalisering øker, blir samhandling i offentlig sektor bedre, og vi får et høyere servicenivå på tjenestetilbudet til næringsliv og innbyggere.”
Vi i Visma er helt enige i at den beste måten å sikre god samhandling på i pleie- og omsorgssektoren er ved bruk av nasjonale IT-standarder. Du kan også lese mer om dette i artikkelserien om Visma Flyt Helse – kommune Norges nye pasientjournal.
Skjermer fastlegen
I Kristiansund har Atle Betten allerede erfart at det å unngå unødvendige henvendelser til, og å skjerme fastlegen for ekstra trykk, er en stor gevinst med kjernejournal i pleie- og omsorgssektoren.
– At sykepleieren skal sende en e-melding til fastlegen med for eksempel et spørsmål om en resept (dosering) er ganske meningsløst. Det som da skjer er at fastlegen logger inn i kjernejournalen til pasienten og deretter sender en melding tilbake til sykepleieren. Sykepleieren kan like gjerne sjekke kjernejournalen selv og spare fastlegen, som allerede er presset på tid, det arbeidet, forklarer Betten.
– Legemiddellisten er én grunn til å få på plass kjernejournal. Integrasjonen mot SYSVAK og vaksineregisteret er også en selvstendig grunn til å installere kjernejournal i EPJen, sier Betten.
Direktoratet for e-helse skriver at gevinster kommuner kan forvente ved innføring av kjernejournal i pleie- og omsorgssektoren er:
- Helsepersonell vil få bedre tilgang til sentrale oppdaterte opplysninger om legemidler for sine pasienter
- Færre pasientskader som følge av uheldig bruk av legemidler
- Helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenester får mulighet til å dele kritiske og viktige opplysninger om sine pasienter med øvrige helsetjeneste
- Pasienter som følges opp av helsepersonell i sykehjem og hjemmetjenester har trygghet for at viktige opplysninger om dem også deles med deres primære behandlere
- Person- og helseopplysninger som i dag deles ved utskrift av dokumentasjon som følger med pasienten eller som sendes på fax kan deles på sikrere måte via kjernejournal.
- Helsepersonell vil spare tid på å innhente og kvalitetssikre opplysninger om pasienten
Vi du vite mer, eller ønsker du å komme i kontakt med oss angående innføring av kjernejournal? Da finner du mer informasjon på våre nettsider om kjernejournal.
