Idrettslaget som arbeidsgiver (Foto: Shutterstock)

Idrettslaget som arbeidsgiver

Også en allmennyttig institusjon har plikter som arbeidsgiver

Idrettslaget_som_arbeidsgiver_breddeDe fleste norske idrettslag driver allmennyttig virksomhet. Hovedformålet til idrettslaget vil sjelden være å tjene penger, men snarere å tilrettelegge for idrettsaktiviteter for et bredt spekter av mennesker. I praksis innebærer dette ofte at deler av idrettslagets finansiering skriver seg fra dugnadsarbeid og frivillig innsats.

Denne type idrettslag vil ofte bli å regne som en skattefri- og allmennyttig institusjon etter skatteloven § 2-32.

Til tross for at idrettslaget er fritatt for skatt, har det vanlige plikter som arbeidsgiver for sine ansatte. Idrettslaget må som hovedregel trekke skatt, innrapportere lønnsutbetalinger, og betale arbeidsgiveravgift. I denne artikkelen skal jeg peke på noen unntak.

 

Fritak for lønnsopplysningsplikt og forskuddstrekk

Godtgjørelse for dugnadsarbeid

Idrettslaget som arbeidsgiver dugnadDet er ikke uvanlig at personer som bidrar med dugnadsarbeid mottar en beskjeden godtgjørelse for sin arbeidsinnsats. I den forbindelse er det viktig å være oppmerksom på at allmennyttige institusjoner er fritatt for lønnsopplysningsplikt når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger NOK 8 000. Begrepet «samlet lønnsutbetaling» omfatter blant annet også naturalytelser, verdien av fri kost og losji, samt eventuelt overskudd på utgiftsgodtgjørelse.

Dersom samlet lønnsutbetaling til en person ikke overstiger NOK 8 000, skal heller ikke idrettslaget gjennomføre forskuddstrekk. Overskrides beløpsgrensen på NOK 8 000 er imidlertid utgangspunktet at hele beløpet skal innrapporteres, og idrettslaget må gjennomføre forskuddstrekk på hele beløpet på vanlig vis.

Forenklet A-melding

Merk at idrettslaget kan benytte en forenklet lønnsrapporteringordning (forenklet A-melding) når en enkeltperson mottar mellom NOK 8 001 og NOK 50 000 i løpet av et inntektsår – forutsatt at idrettslagets totale lønnsytelser ikke overstiger NOK 500 000 i løpet av inntektsåret.

Ungdom med frikort

Erfaringsmessig er det ofte ungdom fra idrettslagets breddeavdeling som stiller opp ved dugnadsarbeid. Mange ungdom vil kunne få frikort, ettersom de tjener mindre enn NOK 50 000 i løpet av et år. Med andre ord vil en 14-åring kunne motta for eksempel NOK 9 000 skattefritt fra idrettslaget – forutsatt at 14-åringens totale lønnsytelser for hele inntektsåret (herunder lønnsytelser fra andre arbeidsgivere) ikke overstiger NOK 50 000. I et slikt tilfelle vil også idrettslaget slippe å trekke skatt.

 

Fritak for betaling av arbeidsgiveravgift

Idrettslaget som arbeidsgiver lønnDe fleste steder i Norge er arbeidsgiveravgiften 14,1 prosent, og de fleste arbeidsgivere er forpliktet til å betale arbeidsgiveravgift basert på utbetalt lønn. Allmennyttige institusjoner er i visse tilfeller fritatt for å betale arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger.

Dersom idrettslagets samlede lønnsutbetalinger for inntektsåret ikke overstiger NOK 500 000, og ingen enkeltperson mottar samlede lønnsutbetalinger på mer enn NOK 50 000, er utgangspunktet at idrettslaget fullt ut er fritatt for plikten til å betale arbeidsgiveravgift.

Dersom samlede lønnsutbetalinger ikke overstiger NOK 500 000, men for eksempel to enkeltpersoner mottar NOK 60 000 hver i løpet av inntektsåret, blir idrettslagets arbeidsgiveravgiftsgrunnlag NOK 120 000 – hvilket innebærer NOK 16 920 i avgift.

Dersom idrettslagets samlede lønnsutbetalinger for inntektsåret overstiger NOK 500 000, vil idrettslagets totale lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Når man skal vurdere om grensen på NOK 500 000 er overskredet, skal alle lønnsytelser regnes med – også lønnsytelser på under NOK 50 000 til enkeltpersoner, samt skattefrie utbetalinger, for eksempel på grunn av frikort.

 

Lønnskostnader knyttet til skattepliktig virksomhet

Merk at fritaket for arbeidsgiveravgift ikke vil omfatte lønnskostnader som er knyttet til eventuell skattepliktig virksomhet som idrettslaget driver, for eksempel lønn til en vaktmester som administrerer idrettslagets utleie av fast eiendom. Slike lønnskostnader skal holdes utenfor ved beregning av om idrettslagets lønnsutbetalinger overstiger NOK 500 000 eller ikke.

 

Hva når bredde og toppidrett er samlet i samme idrettslag?

Flere idrettslag, særlig de «semi-profesjonelle», har breddeidrett og toppidrett samlet i et og samme idrettslag. Vi tenker oss at en fotballklubb har samlede lønnsytelser på NOK 2 000 000 i løpet av inntektsåret. Av dette beløpet er NOK 460 000 knyttet til breddefotballen, fordelt på 60 utbetalinger á NOK 8 000. Samtlige av disse 60 utbetalinger er skattefrie for de respektive mottakere.

I praksis betyr dette at idrettslagets totale lønnsutbetalinger overstiger NOK 500 000, slik at idrettslaget må betale 14,1 prosent arbeidsgiveravgift av nevnte NOK 460 000, totalt NOK 64 860. Et idrettslag som har plassert breddefotballen i en egen organisasjon vil kunne spare denne avgiften.

 

Flere gode tips til deg som arbeider innen idretten: Les bloggen «Merverdiavgift for idretten».

 

Advokat Øivind Henrik von Mehren jobber til daglig med skatterett i Visma Advokater. Ved siden av har han et glødende engasjement for fotballfaget. Ved å kombinere disse interesseområdene ønsker han å bistå norske fotballklubber, norske spilleragenter og deres klienter med rapporteringsforpliktelser, skatt og avgift.

Visma Advokater har lang erfaring med merverdiavgift og skatterett. Om du har spørsmål knyttet til skatt og avgiftsregler for idrettsorganisasjoner, ta kontakt med Øivind Henrik von Mehren på telefon +47 481 93 167 eller epost.

 

Øivind er advokat i Visma Advokater med skatt som spesialområde. Han arbeider mye med klagesaker, skatteprosess, omdannelser og utenlandsbeskatning. Øivind arbeider også med selskapsrett og annen forretningsjus.
Kontakt Øivind: