Høydepunkter fra Nokios 2019

Nokios er en årlig konferanse som avholdes i Trondheim for IKT i offentlig sektor. Tema for årets konferanse var «Transformasjon for bærekraft». Visma Consulting deltok på konferansen og her er noen av høydepunktene vi tok med oss. 

Digitalisering bidrar ikke bare til effektivisering av brukertjenester, men også til det grønne skiftet. I tråd med årets tema var det mye snakk om hvordan offentlig sektor kan utvikle seg på en bærekraftig måte og løsninger som fremmer miljø ble fremvist. 

Deltakerne ble utfordret på og inspirert til å ta bærekraftige valg i utviklingen av et bedre tjenestetilbud og samfunn. Det ble trukket frem flere gode eksempler på hvordan man kan tenke bærekraftig utvikling, slik som Blueye Robotics sin løsning for å utforske havet med deres undervannsdrone og Telenor sitt eksempel fra den perfekte stormen. 

Samarbeid #påtvers

Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor har 6 innsatsområder for perioden 2019 – 2025, og ett av dem er Samordning på tvers. Derfor var også samarbeid på tvers ett av fokusområdene for Nokios konferansen. Dette handler om å skape sammenhengende digitale tjenester som løser brukernes behov – uavhengig av hvem som leverer tjenesten. 

Et eksempel som ble trukket frem var Prosjektet Digisos ved Espen A. Gulbrandsen. Prosjektet handler om å utvikle en løsning for digital søknad for økonomisk sosialhjelp. En samhandling mellom NAV, KS (kommunesektoren) og Difi. 

Gulbrandsen delte erfaringer som viser at det er mulig å få til utvikling i et samarbeid mellom kommunesektorene, statlig virksomhet og private leverandører.

Prosjektet har vært en suksess og allerede er nær 100 kommuner tilsluttet til løsningen og nær halvparten av Norges befolkning har anledning til å søke digitalt.

Gulbrandsen tok for seg hva som var suksessfaktorene: 

  • Partene var omforent om utviklingsløpet
  • Det var tillit og vilje til å finne løsninger mellom de ulike aktørene
  • Gjorde valg basert på brukerinnsikt
  • Sørget for tydelige møtearenaer og tydelig beslutningsmyndighet

Men de gjorde også noen feil på veien, som  Gulbrandsen deler for at andre skal ta lærdom av deres feil: 

  • Enda kortere vei til beslutningsprosesser
  • Formidle det formelle med en gang
  • Enda tettere integrasjon av utviklingsløp (sitte mer fysisk sammen)
  • Unngå å dra med deg unødvendige tekniske avhengigheter

Flere eksempler på god samhandling ble trukket frem, blant annet «Luftkvalitet i Norge»,«Ny i Norge» 

Et av hovedbudskapene fra alle tre aktørene var at dersom man skal involvere så mange aktører i en løsning, må man sørge for å holde brukeren i sentrum. Da blir innsikt arbeidet mer kompleks, men ved å sette av nok tid og ressurser, samt ha vilje til å løse prosjektet, vil man legge grunnlaget for suksess. 

Last ned Digitaliseringsguiden

AI – håp eller hype?

Man kommer nesten ikke foruten en prat om AI og maskinlæring når man arrangerer en konferanse for IKT i offentlig sektor i dag og i år ble det diskutert om AI er et håp for fremtiden eller bare en hype. 

NTNU professor Heri Ramapairo startet med å påpeke tre grunner til hvorfor det er en hype rundt AI akkurat nå: 

  • Nye metoder (slik som deep learning)
  • Ny teknologi
  • Nye data (mer data er tilgjengelig for AI)

Hypen rundt AI har vart en stund og man har diskutert det lenge, men det er først nå de siste årene at AI begynner å virkelig ta av og vi kan se konkrete resultater av investeringene. Under konferansen ble det opptil flere ganger påpekt at maskinlæring er grunnen til at man ser resultater. Vi er nå i en epoke der teknologien leverer forretningsverdi og har kommersiell utnyttelse.

Et sentralt tema er hvordan vi definerer AI i dag og hva ordet assosieres med. Blant annet ble det trukket frem at veldig mange snakker om AI som maskinlæring, men AI er jo kunstig intelligens og maskinlæring er bare en del av AI. Maskinlæring handler om mønstergjenkjenning og kategorisering. 

Les mer: Maskinlæring i praksis

Skal vi etterligne menneskelig intelligens?

Under konferansen oppsto det en interessant diskusjon rundt definisjonen på intelligens i forbindelse med AI. Lene Pettersen fra UiO, Heri Ramampiaro fra NTNU og Einar Duenger Bøhn fra UiA påpekte at man i begynnelsen av AI-hypen først forsøkte å etterligne menneskelig intelligens når man jobbet med AI, men at det er først nå som man har gått bort fra dette at man faktisk har fått gode resultater. 

Å forsøke å lage roboter som ligner på mennesker blir da feil gate å gå i. Foredragsholderne mente at AI egentlig bare er en komplisert funksjon som kan kategorisere og se mønstre, og maskinen har ingen personlighet slik som mennesker. Når man bruker man bruker ord om maskinen, slik som vi bruker om hverandre, blir det da feil bruk av AI. Spørsmålet handler om hvordan man definerer intelligens? For vi må ikke blande inn bevissthet eller moral når vi snakkes om kunstig intelligens. 

Et spørsmål som dukket opp var hvordan offentlig sektor kan bruke AI? Svaret fra professorene innen AI var at det kan brukes for effektivisering og i ved saksbehandling. Da bruker man data og teknologi for både brukeren og for virksomheten. 

Lyst til å lære med om digitalisering? Last ned guide!

Last ned Digitaliseringsguiden