Plussgrader, sludd og sørpe i hovedstaden er byttet ut med kuldegrader, skog og snødekte åkre så langt øyet kan se. I det toget passerer Minnesund åpner landskapet seg. Snøen som ligger flatt, i et landskap som ellers er preget av åser og daler, skjuler et islagt Mjøsa. I høy hastighet suser toget gjennom Brumunddal og Hamar. I det fjerne skimtes Lysgårdsbakkene Hoppanlegg i dagens destinasjon, Lillehammer.
Fra stasjonen på vei opp mot Rådhuset passerer vi Stortorget, hvor det tidligere Norges Bank-bygget fra 1913 ligger. Det var til denne ærverdige bygningen hele Norges gullbeholdning ble flyttet 9. april 1940, før det ble fraktet videre med tog.
Vi spaserer videre opp til gågaten, som for de fleste er mest kjent fra utallige vinterbilder fra februar 1994. I Rådhuset, som ligger i sørenden av gågata, blir vi møtt av en smørblid digitaliseringsleder. Anne Grethe Hoel har hatt stillingen siden 2017, da hun nærmest ble headhuntet inn i jobben.
– Kommunedirektøren fikk nyss om det jeg holdt på med, og ville ha meg over i rollen som digitaliseringsleder i kommunen. Jeg er egentlig ikke så opptatt av selve teknologien, men hvordan vi kan utnytte de teknologiske mulighetene som ligger der til å effektivisere og jobbe annerledes. Så jeg tok sats og hoppet inn i stillingen, forteller Hoel.
– Det er i kommunen det skjer
Siden hun var ferdig utdannet sykepleier i år 2000 har Hoel stadig sørget for videreutvikling av egen kompetanse, og i takt med det har hun tatt nye steg på karrierestigen. Ved siden av fast jobb som sykepleier på Lillehammer helsehus utdannet hun seg innen ledelse og personalfag, og i en alder av 32 år ble hun direktør på en rehabiliteringsinstitusjon.
– Her jobbet jeg mye med omstillinger for å få til mer tverrfaglig samarbeid mellom leger, sykepleiere og fysioterapeuter blant annet. Fra at de gjorde hver sine ting, til at de alle samarbeidet om å gi det best mulige tilbudet for brukerne, sier Hoel.
Denne institusjonene fikk gjennom en ny anbudsrunde ikke ny avtale innen spesialisert rehabilitering, og måtte til slutt avvikles. Hoel fikk da en ny jobb som seksjonsleder for Pasientreiser Innlandet. Mens hun arbeidet her gikk hun ut i svangerskapspermisjon og avsluttet dette arbeidsforholdet, og startet opp som daglig leder på en ny institusjon, hvor hun fikk med seg en nyttig erfaring.
– Institusjonen skulle inn i en ny anbudsprosess med Helse Sør-Øst, hvor det var en del ting som måtte endres på institusjonen for at vi skulle vinne anbudet. Vi måtte derfor inn i en omstilling. Det endte med at vi vant. Da følte jeg egentlig at jobben min der var over. Jeg søkte meg da over til en rolle som velferdsteknologirådgiver i Lillehammer kommune, forteller hun.
Og da telefonen fra kommunedirektøren kom året etter, trådte hun inn i stillingen som faghenhetsleder for digitalisering og IKT i kommunen. En stilling som for henne var midt i blinken.
– Det er i kommunen det skjer. Jeg er veldig interessert i hvordan vi skal bruke velferdsteknologi til å drive tjenesteinnovasjon for å møte fremtidens utfordringer. Det jeg tror vi får mest bruk for i tiden fremover er teknologer og helsepersonell. Jeg tror ikke penger er utfordringen, jeg tror mennesker er det som blir knappheten, sier Hoel.
Fra fiasko til suksess
Ved siden av jobben tar Hoel for tiden en mastergrad i offentlig styring og ledelse med fordypning i innovasjon på Høgskolen i Innlandet. Men det har ikke bare gått på skinner etter at den ambisiøse dama tok om som fagenhetsleder for digitalisering og IKT.
– Før jeg startet opp i Lillehammer kommune ble det satt i gang et multidoseprosjekt, (multidose er maskinell pakking av legemidler i poser) som gikk helt åt skogen. Men jeg med min bakgrunn som sykepleier så jo at det var et stort potensiale her.
Hoel forteller at hun reiste ut til brukerne og intervjuet dem, for å finne ut hva som hadde gått galt.
– Hvordan kunne vi få det til å fungere?
Kommunen fant raskt ut at dette var noe de måtte få til å fungere. Hvis de kunne få brukerne til å ta i bruk maskinene, og ta medisin uten at sykepleierne trengte å reise ut til dem, ville det spare hjemmetjenesten for mange kjøreturer.
– Vi satte ned en ordentlig tjenestedesigngruppe og fikk på plass en gruppe med ildsjeler som virkelig ville få til dette. Det hele endte med at vi fikk plassert ut 50 multidoser på rekordtid. Og vi fikk på plass en vesentlig integrasjon mellom journalsystem og multidosen, sier Hoel og legger til:
– Før man setter ut multidose til en bruker det er viktig å sikre at pasienten vil ta medisinen. Er det mistanke om at pasienten ikke klarer dette, skal den ikke ha multidosedispenser. Tiltaket må også evalueres ofte, slik at hjemmetjenesten til en hver tid er sikre på at brukeren mestrer å benytte seg av en slik multidosedispenser. Kartegging er viktig.
Fem raske med digitaliseringslederen
Hvor henter du inspirasjon til jobben? – Jeg har en indre motivasjon og jeg bli inspirert av eksempler hvor tjenester blir radikalt endret til det beste for ansatte, innbyggere og samfunnet. Jeg blir også inspirert av de som tør å tenke utenfor boksen.
Hvilke seminar/konferanser anbefaler du for året som kommer? – E-kommune.
Hvilken ny teknologi er du mest spent på? – Kunstig intelligens.
Har du en podcast-anbefaling? – Innovasjonslederen og Leger om livet.
Har du et boktips? – Hersketeknikker av Sigrid Sollund.
Endringsledelse
Multidoseprosjektet er et godt eksempel på hvordan Hoel tenker rundt digitalisering i kommunen.
– Det er ikke bare å anskaffe noe og tro at det skal skje av seg selv. Det må jobbes med endringsprosesser. Det som er interessant er å lage strukturer og finne ut hvordan vi skal jobbe for å endre måten vi leverer tjenester på. Til syvende og sist for å gjøre tjenestene best for brukerne, forteller hun.
Hoel mener at nå som “alle skal drive med digitalisering”, er det en gylden mulighet til å se på prosessene og jobbe med tankesettet til hele kommunen.
– Jeg ønsker at vi skal få frem en felles forståelse av hva digitalisering i kommunen vår skal være, og hvordan vi skal ta i bruk teknologi for å bli mer brukervennlige ute mot innbyggerne våre.
– I mine øyne handler digitalisering om endringsledelse. Jeg jobber for å få frem endringene som skal til. Og vi må ha med de ansatte, de må skjønne hvorfor vi gjør endringene, sier Hoel engasjert.
Digital modenhet
Men å få med de ansatte kan i mange tilfeller være en utfordring.
– Den yngre garde er de vi skal ha inn i jobber i kommunen, og de vil jo ha de moderne løsningene. Mens de som har vært ansatt lenge har kanskje ikke den digitale kompetansen. Det er strekk i laget, og det kommer det nok til å fortsette å være, sier Hoel.
Og hun ser ingen endring i dette i fremtiden.
– I dag er mange på forskjellige planeter når det kommer til digital modenhet. Og vi er naive hvis vi tror det kommer til å gå over. Utviklingen vil bare fortsette. Vi kommer ikke unna det.
– Da handler det om å få til et kompetanseløft på tjenestenivå. Vi må snakke med folk og finne ut hva er det vi ser for oss i fremtiden, legger Hoel til.
Vil ha åpne og fleksible systemer
For Lillehammer vil den store jobben i årene fremover være å løfte flere systemer opp i skyen. Fra før har de blant annet anskaffet Visma Flyt Skole, en moderne skytjeneste for skoleadministrasjon.
– Det handler om å se langt frem i tid. Vi skal nok ikke ha noe som ikke er i sky. Da er det flere momenter å tenke på. Hvor modne er levrandørene, og hvor modne er vi som kommune?
Fleksibilitet og en modulær arkitektur er det som gjelder.
– Jeg har en kjepphest. Og det er at vi skal ha åpne og fleksible systemer. Vi kan ikke kjøpe en duppeditt fra et sted og en annen fra et annet, og så snakker de ikke sammen. Her i kommunen bygger vi stein på stein, det skal henge sammen. Med minst mulige spesialtilpasninger, hvis ikke blir det dyrt for oss å gjøre nye anskaffelser, avslutter Hoel.
Vil du vite hvordan Visma kan bidra med moderne IT-løsninger i din kommune? På våre nettsider finner du mer informasjon om moderne løsninger innen blant annet oppvekst, helse, samhandling, velferd, integrering, lønn og HR.
Etter dette intervjuet takket Hoel ja til jobbtilbud som daglig leder i Indigo IKT IKS (tidligere Hedmark IKT). Indigo IKT er et interkommunalt IKT-selskap som drifter, forvalter og utvikler løsninger for sju kommuner i Innlandet.
