Bemanningsdirektivet påvirker også deg!

1 januar 2013 ble bemanningsdirektivet iverksatt i Norge. Dette innebærer at vikarene skal ha samme lønns- og arbeidsbetingelser som om vedkommende hadde blitt fast ansatt. Det betyr også at vikarene skal ha tilgang på bedriftens kollektive tilbud til de ansatte, som for eksempel treningsrom, firmabil etc.

Dette er et direktiv som påvirker oss alle og som alle må forholde seg til. Vi har tatt en prat med Per Bergerud, Styreleder for bransjeorganisasjonen Bemanningsbransjen i NHO Service, om hva innføringen av bemanningsdirektivet vil bety for både vikarer og bedrifter som leier inn arbeidskraft.

1.       Kort fortalt, hva inneholder bemanningsdirektivet?

Dette direktivet pålegger at bemanningsbransjen må operere med samme lønn for vikaren som vedkommende ville fått om han/hun var fast ansatt og hadde de samme arbeidsoppgavene. Dette innebærer at bemanningsbedriftene ikke kan konkurrere på lønnsbetingelser for vikaren lenger. Det fører også til mye ryddigere lønns- og arbeidsbetingelser for vikarene noe som vil hindre sosial dumping.

2.       Hvem er det dette berører?

Dette berører alle bemanningsbedrifter og kunder som leier inn vikarer fra en bemanningsbedrift. Der hvor vikaren i dag har lavere lønn enn det vedkommende ville fått om han/hun var fastansatt, vil det føre til en justering av lønn og derav pris til kunden.

3.       Årsaken til innføringen av bemanningsdirektivet?

Det er 2 hovedformål med innføring av direktivet:

  • Forbedre og skape forutsigbare lønns- og arbeidsbetingelser for vikarene (stadig flere jobber i utlandet og det er sterkt behov for forutsigbarhet)
  • Anerkjennelse av bemanningsbedrifter som arbeidsgiver på lik linje med en annen bedrift

4.       Hva slags konsekvenser har dette for bedrifter som leier inn personale og vikarene?

For vikaren sikrer dette fornuftige lønns- og arbeidsbetingelser i det landet vedkommende er utleid i. Der hvor lønnen i dag er den samme som i innleiebedriften, vil det ha minimale konsekvenser for kunden. Der hvor lønnen er lavere, vil dette bety en lønntilpasning for kandidaten og derav en prisøkning for kunden. Prisøkningene vil i de aller fleste tilfellene ligge mellom 0 og 5 %.

5.       Hvilke punkter er enda ikke avklart og når blir disse endringene satt i verk?

Solidaransvar for innleiebedriften trer i kraft 01.07.2013. Dette innebærer at bedriften som leier inn er pålagt å informere bemanningsselskapet om hvilken lønn og betingelser personen ville fått ved en fast ansettelse. Ved et eventuelt brudd på kravet om likebehandling kan utleid arbeidstaker kreve innleier for lønn, feriepenger og annen godtgjøring. Dette er et krav LO har fått gjennomslag for og som ikke kommer fra direktivet.

I større anbud er det noe uklart hvilken informasjon om lønns- og arbeidsvilkår  innleiebedriften skal informere om i anbudsgrunnlaget. Vi vet ikke i dag når dette blir avklart, men det er noe NHO jobber med.Det er et sterkt ønske fra Bemanningsbransjen og NHO om et unntak fra likebehandlingsprinsippet dersom bemanningsbedriften inngår en tariffavtale. Dette unntaket er foreløpig ikke godkjent i departementet.

Bemanningsdirektivet er noe alle bedrifter må forholde seg til ettersom det er regulert i den norske lov. Det kan være krevende å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap for den enkelte innleier, og man er avhengig av en god dialog og tett samarbeid med bemanningsleverandørene.

Mette Lüthcke jobber som Partner Account Manager i Visma Mamut. Hun jobber for å tiltrekke, utvikle og beholde potensielle og eksisterende leverandører til Visma sitt innkjøpssamarbeid.
Kontakt Mette: