Barns rett til informasjon og medvirkning gjelder også i helsespørsmål. Å bli syk selv eller å oppleve at nære familiemedlemmer blir alvorlig syke, kan være en skremmende opplevelse for barn og ungdom. Ekstra sårbare blir de hvis viktige avgjørelser tas over hodet på dem uten at noen forteller dem hva som skjer.
FNs Barnekonvensjon inneholder 41 artikler som tar for seg barns rettigheter. Artikkel 12 om at barn har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, er en av de mest sentrale. Barns rett til å bli hørt er også tatt inn i Grunnloven § 104. Pasient- og brukerrettighetsloven fikk i januar 2018 nye bestemmelser som skal tydeliggjøre rettighetene barn og unge har i møte med helse- og omsorgstjenesten.
Ungdom over 16 år bestemmer selv
Ungdom er helserettslig myndige fra de fyller 16 år. Det betyr at ungdom over 16 år avgjør selv i spørsmål om helsehjelp. De har med andre ord samme rett til informasjon og medvirkning som voksne. Det vil si at de har rett til informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. De har også rett til informasjon om mulige risikoer og bivirkninger. Ungdom har rett til at informasjon formidles på en måte som er forståelig for dem jf pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5.
Hovedregelen er at helsepersonellets taushetsplikt også gjelder overfor foreldrene. Hovedregelen er at ungdom må samtykke til at foreldrene informeres. Unntaket er spesielle tilfelle hvor foreldrene er avhengig av informasjon for å kunne ivareta foreldreansvaret sitt. Hvis det for eksempel dreier seg om narkotikasaker, alvorlige psykiske problemer eller skader på grunn av kriminalitet, kan helsepersonell ikke unnlate å informere foreldrene selv om ungdommen er over 16 år. Foreldrene har også rett til å vite om (men ikke nødvendigvis hvorfor) ungdommen er innlagt på sykehus, om selvmordsfare, om innleggelse på grunn av livstruende tilstander, alvorlige spiseforstyrrelser og lignende.
Rett til informasjon og medvirkning for barn under 16 år
Det er foreldrene, eventuelt andre som har foreldreansvaret, som samtykker til helsehjelp på vegne av barn og unge under 16 år. Foreldrene skal alltid ta avgjørelsene om helsehjelp ut fra hva som er barnets beste.
Selv om det er foreldrene som samtykker, har barn rett til informasjon og til å bli hørt før avgjørelsene blir tatt.
Hva slags informasjon barnet skal få, og hvordan den skal formidles, er avhengig av barnets alder og modenhet. Formålet er å gi barnet mulighet til å forstå sin egen situasjon og til å danne egne meninger. Hovedregelen er derfor at barn har rett til informasjon slik at de kan få innsikt i sin egen helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Barn har også rett til informasjon om mulige bivirkninger og risiko. Informasjonen skal formidles slik at barnet kan forstå den.
Det er ingen nedre aldersgrense for når barnet har rett til informasjon og til å si sin mening.
- Når barnet er fylt 7 år, skal han eller hun uansett få mulighet til å si sin mening
- Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva han eller hun mener
Begrensninger i foreldrenes rett til informasjon
Barn og unge har de samme rettigheter til taushet om sine personlige forhold som voksne. Det er imidlertid gjort unntak i taushetsplikten overfor foreldrene. Hovedregelen er at foreldre har rett til informasjon om barnets helsetilstand og andre taushetsbelagte opplysninger om barnet. Begrunnelsen er at de skal kunne ta veloverveide avgjørelser på barnets vegne.
Når barnet er i en vanskelig situasjon og informasjon til foreldrene kan medføre en enda vanskeligere eller farligere situasjon for barnet, vil det ofte være til barnets beste å ikke informere foreldrene. Det samme gjelder når informasjon til foreldrene gjør det vanskelig for barnet å fortelle om forhold som er nødvendig for at barnet kan få den hjelpen det trenger. For å sikre barnets rettsstilling i slike saker er det gjort et snevert unntak fra hovedregelen om foreldrenes rett til informasjon. Etter pasient – og brukerrettighetsloven § 3-4 har foreldrene ikke rett til informasjon når tungtveiende hensyn til barnet taler mot det.
Unntaket gjelder uavhengig av barnets alder. For at det skal foreligge «tungtveiende hensyn» må barnet antas å være i en alvorlig situasjon. I det minste må barnet selv oppfatte situasjonen som svært alvorlig. I forarbeidene nevnes det som eksempel mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller en annen situasjon med alvorlig uro eller belastning.
Foreldrene er ofte til stede når barn og unge mottar helsehjelp. Ved mistanke om at det er noe foreldrene ikke bør informeres om, er det viktig at det legges til rette for at barnet kan snakke med helsepersonell alene.
I de tilfellene hvor foreldrene ikke skal informeres, kan de heller ikke samtykke til helsehjelp for barnet. I slike tilfelle kan helsepersonell ta avgjørelse om helsehjelp som er strengt nødvendig og ikke for inngripende. Er barnet over 12 år er det barnet selv som samtykker.
Reglene gjelder tilsvarende når andre enn foreldrene har det juridiske foreldreansvaret.
Ungdom mellom 12 og 16 år
Pasient og brukerrettighetsloven § 3-4 gir ungdom mellom 12 og 16 år i tillegg rett til taushet overfor foreldrene når de av grunner som bør respekteres ikke ønsker at foreldrene skal informeres. Dette kan for eksempel være spørsmål om prevensjon, svangerskap og abort.
Ved mer alvorlige psykiske lidelser, bruk av ulovlige rusmidler eller større fysiske skader på grunn av kriminelle handlinger, kan ikke helsepersonell unnlate å informere foreldrene med mindre det foreligger tungtveiende grunner.
Reglene gjelder tilsvarende når andre enn foreldrene har det juridiske foreldreansvaret.
Du kan ikke la være å gjøre noe
Saken skal meldes til barnevernet dersom det er grunn til å tro at barnet er utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder dersom barnet har vist vedvarende og alvorlige adferdsvansker. Du har plikt til å varsle politiet hvis barnet er i alvorlig fare.
Barns rettigheter som pårørende
Alvorlige helseproblem i familien fører ofte til en dramatisk endring i livssituasjonen for hele familien. Helsepersonelloven § 10 a pålegger helsepersonell å bidra til at mindreårige barn eller søsken av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig sykdom får nødvendig informasjon og oppfølging. Informasjonen skal være tilpasset barnets alder og modenhet. Informasjonen skal formidles på en slik måte at barnet kan forstå den.
Barnet har ikke rett til taushetsbelagte opplysninger. Spørsmål om barnets behov for informasjon og oppfølging skal imidlertid drøftes med foreldrene. Hvis det er nødvendig må helsepersonell også forsøke å få samtykke til å formidle taushetsbelagt informasjon til barnet.
Få en enkel oversikt over reglene om barns rett til å bli hørt
Barns rett til å bli hørt og til å medvirke i egen sak kan fort bli fine ord uten noe reelt innhold.
Retten til å bli hørt, retten til få infomasjon og retten til privatliv er imidlertid viktige menneskerettigheter for både voksne og barn, som vi må forholde oss til.
Få en fin plakat med en enkel oversikt over reglene om barns rett til å bli hørt.
Alle foto: Shutterstock
