I tidligere tider var barns rett til medvirkning et ukjent begrep. Barns posisjon og status har imidlertid endret seg radikalt gjennom det siste århundret. Det være seg barns posisjon i familien, i skolen, kulturen og i samfunnet generelt. Før skulle barn ses, men ikke høres. De skulle først og fremst vokse opp for å arbeide og bidra til familiens inntekt. Etter hvert har barn og barndommen fått en verdi i seg selv. Nå blir barn sett på som egne, selvstendige individer.
I løpet av en generasjon fra 1980- årene og fram til i dag, har barns endrede status og posisjon også blitt stadfestet i lovverk og konvensjoner. Hvordan kommer dette til uttrykk? Hva betyr dette for barn, og hva betyr det for voksne?
Norge først ute
I 1981 ble verdens første ombud for barn etablert. Målfrid Grude Flekkøy ble utnevnt som barneombud, et ombud som fikk som oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen i barns oppvekstvilkår. I dag har 35 land fulgt etter Norge og innført ordningen med barneombud.
Barneombudet har betydd mye for utviklingen av barns rettigheter i Norge. “Dine rettigheter” er første fane man kan klikke på i menyen på barneombudets hjemmeside. Her ligger blant annet link til FNs konvensjon for barns rettigheter, den såkalte barnekonvensjonen. Den ble vedtatt av FN i 1989 og ratifisert av Norge i 1991.
Barnekonvensjonen inneholder 41 artikler som tar for seg barns rettigheter. Her stadfestes retten til alt fra retten til et navn og et statsborgerskap, til retten til tilstrekkelig levestandard, utdanning, trosfrihet og vern mot tortur og dødsstraff.
Barn i Norge får oppfylt mange av sine rettigheter. Men blir barn i Norge hørt, og blir barns synspunkter tillagt behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet?
Hva sier Grunnloven?
Det slås altså fast i barnekonvensjonen artikkel 12 at barn skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Retten til å bli hørt og til at barnets mening skal tillegges vekt, er også tatt inn i Grunnloven § 104.
Inkorporeringen av barnekonvensjonen i norsk lov har medført tilpasninger og en rekke endringer i norsk lovverk som tydeliggjør barns rettigheter og deres rett til å bli hørt. Barnekonvensjonen går for øvrig foran norsk særlovgivning dersom norsk særlovgivning kommer i motstrid med konvensjonen.
Barnets stemme i forvaltningen
Barnets rett til å bli hørt innebærer altså at barnet skal få anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Retten til å si sin mening er en viktig menneskerettighet. Barnets uttalelser vil ofte bidra til å opplyse saken og bidrar til å sikre vedtak og beslutninger som er til barnets beste. Barns rett til medvirkning ivaretar barnas rettssikkerhet.
Barns rett til å bli hørt er understreket i forvaltningsloven § 17 om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Etter denne bestemmelsen har alle forvaltningsorgan plikt til å påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. For at barns rett til medvirkning skal være reell, må barna få informasjon om saken som er tilpasset alder og modenhetsnivå. Forvaltningsorganet har også ansvar for å legge til rette for at barn kan få mulighet til å uttale seg på en måte som passer det enkelte barn.
Barns rett til medvirkning og til å bli hørt, er tatt inn i lov- og regelverk som omhandler barn og de rammer barn lever innenfor. Selv om denne retten skal tilpasses barnets alder og modenhet, skal den begynne å praktiseres fra barna er helt små. Dette kommer til uttrykk i barnehageloven der det heter at barn skal kunne gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, og de skal aktivt kunne delta i planleggingen og vurderingen av barnehagedagen.
Barn er helserettslig myndige fra de fyller 16 år. Da kan barn selv bestemme om de vil at foreldre skal få innsyn i deres pasientjournal, med noen unntak for helt særskilte situasjoner. Uavhengig av alder har barn rett til å få informasjon om sin helsetilstand, rett til å bli hørt og til å si sin mening i møte med helse- og omsorgstjenester.
Som pårørende ved alvorlig sykdom i familien, skal barn få oppnevnt en barneansvarlig person som skal koordinere helsepersonells oppfølging av barnet. Her kan du lese mer om barns rett til informasjon og medvirkning i helsetjenesten.
I konfliktsaker etter samlivsbrudd skal barn få si sin mening om spørsmål knyttet til foreldreansvar, hvor det skal bo fast, og spørsmål knyttet til samværsordninger. Denne retten gjelder fra barnet er syv år, men også yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal kunne få si sin mening om slike spørsmål. I barnevernsaker er det en rekke ordninger som skal sikre barns rett til å bli hørt og til å kunne medvirke i egen sak.
Barns rett til medvirkning i skolen
Retten til å bli hørt og til å medvirke gjelder fullt ut i skolesaker, både i saker som gjelder den enkelte elev, i saker som gjelder klassen eller alle elevene ved skolen.
Barneloven § 32 sier at ungdom over 15 år selv kan avgjøre spørsmål knyttet til valg av utdanning. Men også yngre elever har rett til å si sin mening før det treffes avgjørelser som angår dem. Det er ikke satt noen nedre aldersgrense for retten til å bli hørt. Dette innebærer at også de yngste elevene har rett til å si sin mening i saker som angår dem. Retten til medvirkning er en rettighet og ikke en plikt for barnet. Dersom barnet ikke ønsker å si sin mening i en sak, må skolen respektere dette.
Bestemmelsene om barnets rett til å medvirke og å uttale seg, presiserer at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. I saker som gjelder eleven selv, vil ofte elevens uttalelse tilføre viktige opplysninger til saken. Dette gjelder særlig i saker om det psykososiale miljøet etter opplæringsloven § 9a, hvor vurderingstemaet er elevens egen oppfatning av om læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. For å behandle en § 9a sak på en forsvarlig måte, må skolen vite hvordan eleven selv oppfatter skolemiljøet sitt. På sam
me måte vil elevens egen oppfatning av lærevansker og behovet for hjelp, være viktige opplysninger i saker om spesialundervisning og annen tilrettelegging av opplæringen.
Elevens rett til å bli hørt gjelder også i saker om brudd på ordensreglementet. Opplæringsloven § 2-9 sier at skolen er forpliktet til å gi eleven mulighet til å forklare seg før det fattes et vedtak om bortvisning og andre sanksjoner. I slike saker er elevens rett til å uttale seg også nødvendig for å sikre elevens rettsikkerhet.
Med jevne mellomrom får Visma SmartSkill henvendelser om hvorvidt skolen må innhente samtykke fra foreldrene før barnet blir hørt. Utdanningsdirektoratet har i en uttalelse fra mars 2014 konkludert med at det ikke er nødvendig med samtykke fra foreldrene før barnet høres. Barnets rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet for barnet.
Elevenes rett til medvirkning gjelder også i saker som angår klassen eller alle elevene på skolen. Elevrådet er en naturlig høringsinstans i blant annet saker om endring av ordensreglementet. For at elevrådet skal kunne uttale seg på vegne av elevene, er det viktig at skolen gir elevene tid og mulighet til å diskutere saken.
Er medvirkning det samme som medbestemmelse?
Barn kan havne i mange vanskelige situasjoner i løpet av oppveksten. I barnevernsaker og i konflikter mellom foreldre etter samlivsbrudd, kan barn bli stilt overfor spørsmål som de ikke fullt ut kan forstå rekkevidden av. Derfor er rett til medvirkning ikke synonymt med rett til medbestemmelse. Barn er lojale mot sine nærmeste, og de vil helst ikke skuffe dem de er glade i. Derfor er retten barn har til ikke å mene noe, like selvfølgelig som retten til å mene noe.
Det kreves tålmodighet og klokskap fra voksne når barn skal medvirke. Voksne må være sammen med barnet, lytte til hva det har å si og lese deres signaler. Videre må de voksne kunne bruke det som kommer fram på en slik måte at barnets stemme kommer fram i den aktuelle saken eller situasjonen. Barnet må ikke gis større ansvar enn det kan bære. Da blir retten til medvirkning utviklingshemmende for barnet, i stedet for utviklingsfremmende.
Her er en liten smakebit fra Veilederens e-læringskurs om barns rett til medvirkning i barnevernsaker.
Vil du vite mer om Veilederen:
Veilederen – Kompliserte regler enkelt fortalt
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Medforfatter Ingunn Wiig
Ingunn Wiig er jurist og seniorrådgiver i Visma SmartSkill AS. Ingunn har over 10 års erfaring som rådgiver i Visma SmartSkill og jobber blant annet med rettigheter for elever, barnehagebarn og foreldre, forvaltningsrett, trygderett og arbeidsrett. Hun har produktansvaret for oppslagsverkene Skole – Elev og Barnehage – Barn.
