Som arbeidsgiver må du passe på at virksomheten overholder bestemmelsene om arbeidstid. Disse fremkommer av arbeidsmiljøloven. Hvis virksomheten er bundet av tariffavtale vil du i de fleste tilfeller også være bundet av særegne arbeidstidsbestemmelser gjennom denne. Dersom du ikke passer på at grensene for arbeidstid blir overholdt, kan du risikere å måtte etterbetale overtidstillegg. Det er imidlertid mulig å være føre var og planlegge godt. Men vet du nok om arbeidstidsbestemmelsene?
Alminnelig arbeidstid
Med alminnelig arbeidstid mener man den «normale» arbeidstiden. Det er i arbeidsmiljøloven fastsatt egne grenser for denne alminnelige arbeidstiden. Såfremt du passer på at de ansattes arbeidstid ikke overstiger disse grensene, vil det ikke påløpe noe overtid og din virksomhet behøver ikke å betale overtidstillegg.
De ordinære grensene for alminnelig arbeidstid er som følger:
- 9 timer i løpet av 24 timer
- 40 timer i kløpet av en periode på syv dager
Dette betyr at de ansatte kan arbeide opp til 9 timer i løpet av et døgn uten at overtid anses å ha påløpt. I løpet av en periode på 7 dager, må den ansatte imidlertid ikke jobbe mer enn 40 timer. Så langt så greit.
Strengere grenser for visse typer arbeid
Grensene for den alminnelige arbeidstiden er imidlertid strengere for visse typer arbeid. Arbeidsmiljøloven bestemmer at dersom det er snakk om
- døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
- arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig driver på søn- og helgedager,
- arbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, eller
- arbeid som hovedsakelig drives om natten,
er grensene for den alminnelige arbeidstiden som følger:
- 9 timer i løpet av 24 timer (altså ikke økt daglig grense)
- 38 timer i løpet av en periode på syv dager
Den maksimale grensen for den alminnelige arbeidstiden er således 2 timer mindre per 7-dagers periode for ansatte som har slikt arbeid som nevnt ovenfor. For å gjøre bildet mer komplisert, er den maksimale alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på 7 dager for blant annet arbeid ved tunneldrift og helkontinuerlig skiftarbeid kun 36 timer. I tillegg vil grensene for den alminnelige arbeidstiden også være annerledes dersom du er bundet av en tariffavtale.
Som sagt betyr ikke dette at de ansatte ikke kan jobbe lenger enn den alminnelige arbeidstiden i løpet av et døgn eller en periode på 7 dager. Men dersom du som arbeidsgiver skal unngå å måtte betale overtidstillegg, må du påse at de ansatte holder seg innenfor disse grensene.
Overtid
Og nettopp i tilfeller hvor du har ansatte som har arbeidet utover grensene for alminnelig arbeidstid, vil arbeidstiden som overstiger disse grensene anses som overtid. I henhold til arbeidsmiljøloven må du betale de ansatte et tillegg som skal være minimum 40 % av lønnen de mottar for ordinær arbeidstid.
Loven skiller ikke mellom overtidsarbeid som utføres på dag- eller kveldstid, ei heller om overtidsarbeidet blir utført på en ukedag eller helligdag. Overtidstillegget på 40 % gjelder derfor etter arbeidsmiljøloven uavhengig av når overtidsarbeidet har funnet sted. Veldig mange tariffavtaler har imidlertid egne bestemmelser hvor overtidstillegget kan variere i ulike situasjoner. Det er derfor viktig å ha oversikt over de grensene og lønnsbestemmelser du er bundet av.
Særlig og tidsavgrenset behov for overtid
Overtidsarbeid kan i utgangspunktet ikke gjennomføres uten at det er et særlig og tidsavgrenset behov for at det utføres overtidsarbeid i virksomheten. Det er imidlertid en viss adgang til å avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et senere tidspunkt. Dette krever en skriftlig avtale mellom deg som arbeidsgiver og den ansatte, og er ikke noe du ensidig kan pålegge den ansatte. Overtidstillegget må i disse tilfellene uansett utbetales.
Omfang av overtid
I tillegg må du passe på at du holder deg innenfor grensene for omfang av overtid. Arbeidsmiljølovens hovedregel er at overtidsarbeidet ikke må overstige:
- 10 timer i løpet av en periode på 7 dager
- 25 timer i fire sammenhengende uker
- 200 timer innenfor en periode på 52 uker
Arbeidsfri
Det er ikke bare den faktiske arbeidstiden til de ansatte du må passe på. Det finnes også regler om såkalt arbeidsfri. Med arbeidsfri mener man rett og slett den tiden den ansatte har fri fra jobb.
Arbeidsmiljølovens hovedregler om arbeidsfri innebærer følgende:
- I løpet av 24 timer skal den ansatte ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri. Denne arbeidsfrie perioden på minst 11 timer må legges mellom det loven kaller to «hovedarbeidsperioder»
- I løpet av en periode på syv dager skal den ansatte ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer. Denne arbeidsfrie perioden på 35 timer skal helst omfatte søndag.
Søndags- og nattarbeid
Det er i tillegg egne regler om arbeid på søndager og helgedager samt arbeid om natten.
Med søndagsarbeid mener man arbeid fra kl. 18.00 på lørdager til kl. 22.00 på søndag. Ved helligdager gjelder de samme reglene, men med særskilte regler for jul-, påske- og pinseaften. Arbeid på søndager eller andre helgedager er kun tillatt så lenge arbeidets art gjør det nødvendig. Videre vil du som arbeidsgiver ha en plikt til å drøfte behovet for søndags- og helgedagsarbeidet med tillitsvalgte før slikt arbeid igangsettes.
Nattarbeid på sin side er i utgangspunktet alt arbeid mellom kl. 21.00 på kvelden frem til kl. 06.00 neste morgen. Dersom du som arbeidsgiver har en skiftordning hvor de ansatte er fordelt på to ulike skift i løpet av en dag, vil nattarbeid kun sies å foreligge mellom kl. 00.00 på kvelden frem til kl. 06.00 neste morgen.
Nattarbeid er som søndag- og helgedagsarbeid kun tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Spesielt hva gjelder nattarbeid, må du som arbeidsgiver være oppmerksom på at Arbeidstilsynet har en meget streng praksis for når de anser at nattarbeid er nødvendig-. Dersom du har behov for at ansatte arbeider om natten, er det svært viktig at du har gjort gode vurderinger av lovverket og gjeldende praksis før du igangsetter slikt arbeid. Med nattarbeid følger det også visse andre forpliktelser for deg som arbeidsgiver. Du har blant annet en drøftelsesplikt med de tillitsvalgte samt ved enkelte tilfeller plikt til å tilby de ansatte jevnlig helsekontroll.
Finnes det unntak fra reglene om arbeidstid?
Ja, det finnes mange unntak. I dette innlegget er det kun lovens viktigste hovedregler som er skissert. Loven åpner i mange tilfeller opp for å avtale avvikende ordninger, enten gjennom tariffavtaler eller ved særskilt dispensasjon etter søknad fra Arbeidstilsynet.
I tillegg åpner loven i enkelte tilfeller opp for at avvikende ordninger kan avtales direkte med den ansatte.
Hva er gjennomsnittsberegning av arbeidstid?
Ved såkalt gjennomsnittsberegning kan du som arbeidsgiver skriftlig avtale med en ansatt at den alminnelige arbeidstiden skal gjennomsnittsberegnes. Hva betyr dette? Jo, dette betyr at dere kan avtale at den ansattes alminnelige arbeidstid skal følge andre maksimumsgrenser enn det som følger av lovens hovedregel.
Den ansatte kan dermed, innenfor visse grenser og periodevis, arbeide mer enn hva lovens hovedregel om alminnelig arbeidstid sier. Dette betinger at den ansatte gis tilsvarende arbeidsfri på et senere tidspunkt. Så lenge den gjennomsnittlige arbeidstiden holder seg innenfor lovens hovedregler om alminnelig arbeidstid, vil det ikke anses å foreligge overtid. Slike avtaler må inngås skriftlig med den enkelte ansatte. Det er viktig å være oppmerksom på de maksimale grensene for arbeidstid slike avtaler må holde seg innenfor.
Noen arbeidstakere er unntatt reglene om arbeidstid
Enkelte arbeidstakere kan være unntatt fra flesteparten av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, herunder bestemmelsene om overtidskompensasjon Dette gjelder arbeidstakere med det man kaller særskilt uavhengig stilling eller med en ledende stilling. Det er imidlertid visse vilkår som må være oppfylt for at disse to unntakene kan komme til anvendelse.
Konsekvenser av å trå feil
Dersom du eksempelvis feilberegner hvor mye overtid dine ansatte har jobbet, kan du bli ansvarlig for store etterbetalinger av overtidstillegg for flere år tilbake i tid. Brudd på lovens arbeidstidsbestemmelser, kan i ytterste konsekvens føre til bøter fra Arbeidstilsynet og også i enkelte tilfeller pålegg om stans av arbeidet.
Dersom din virksomhet for eksempel er midt i et viktig anleggsprosjekt kan slike sanksjoner fra Arbeidstilsynet få store økonomiske konsekvenser. Det er derfor svært viktig å overholde arbeidstidsbestemmelsene. Dette gjelder uavhengig av om du kun er pålagt å følge arbeidsmiljøloven, eller om du i tillegg må forholde deg til særskilte tariffbestemmelser.
Visma Advokaters arbeidsrettsavdeling har lang erfaring i å bistå arbeidsgivere med arbeidsrett og personvern. Dersom du ønsker råd i forbindelse med arbeidstidsordninger, bistand med å utarbeide særskilte avtaler eller hjelp til å søke om dispensasjon fra Arbeidstilsynet, kontakt gjerne Bibbi Moen Drange på telefon +47 481 76 355 eller epost.
Advokat Oslo | Advokat Bergen | Advokat Stavanger | Advokat Trondheim | Advokat Kristiansand
