Én måned er gått siden Robin og jeg startet treningen mot Prosjekt Ylläs-Levi. For de av dere som ikke vet hva Ylläs-Levi er, så er det ett av 11 skirenn i Visma Ski Classics langløpene.
Løpet er 67 km og finner sted 14.april i Finland, fra Ylläsjärvi til Levi. Dette tilsvarer halvannet maraton. Så hva var mine tanker da jeg ble valgt ut? Hvordan var første møtet med skitreneren? Og hvordan går det med progresjonen min?
En nervepirrende fredag
Fredag 1.desember ble det offisielle Visma Ski Classics kick-off holdt på hovedkontoret på Skøyen. Visma Ski Classics feelingen var overalt takket være det entusiastiske teamet bak sponsoratet. Jeg derimot, klarte ikke helt å glede meg over det. Dette var dagen der de skulle avsløre Prosjekt Ylläs-Levi deltakerne.
Jeg hadde ventet på denne dagen med store forventinger helt siden jeg leverte søknaden i November. Klokken nærmet seg 14.00. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde blitt valgt ut, og kjente en ørliten skuffelse. Jeg svarte på de siste mailene for dagen idet telefonen min ringte. Til min store overraskelse hadde jeg fått en plass i prosjektet! Humøret endret seg fort fra skuffelse til ekstase mens jeg hoppet rundt i møterommet – jeg var klar for utfordringen!
Forventninger
Uken før jul hadde vi vårt første møte med skitrener Tor Eirik Thurmur Ombustvedt, en entusiastisk fulltidsinstruktør fra Lyn Skiklubb. Han har tatt på seg jobben med å forvandle oss til akseptable langrennsløpere, og første møtet var en “intervju-sesjon” for å kartlegge nivået vårt, motivasjonen og forventningene til prosjektet. 
Jeg var fullstendig ærlig med ham; jeg hadde ingen andre forventninger enn kun å klare og fullføre løpet innen tidsfristen. I fare for å høre for optimistisk ut, la jeg nervøst til; “hva er tidsfristen forresten”. 🙂
Det føles bra å starte hele prosjektet med et åpent sinn. Ettersom at jeg nylig kjøpte mine første par langrennsski, tilsier det at jeg har litt av en jobb foran meg. Allikevel så er jeg motivert til å gjøre dette så morsomt som mulig. Det er ikke målstreken i seg selv som er det viktigste, men verktøyene jeg skaffer meg underveis for å nå målstreken. I Prosjekt Ylläs-Levi har vi ukentlige skitreninger i tre og en halv måned, ved siden av en trener og kolleger som motiverer deg, så det er viktig å nyte reisen!
Første tegn til forbedring
Det ligger i min natur å angripe utfordringer med et løsningsorientert sinn. Aller først, indentifisér svakhetene. Jeg fant ut at de mest utfordrende var mangelen på langrennsteknikk, kjernemuskulatur og kondisjon.
I løpet av det siste året har treningen min primært bestått av yoga, og den foretrukne du-beveger-deg-såvidt-treningstimen. Å innse at det å fortsette på denne reisen ikke kom til å ta meg fra Ylläs til Levi slo meg hardt, men motiverte meg også til å starte treningen så fort som mulig.
Så en kritisk suksessfaktor for dette prosjektet vil være å snu svakhetene mine til styrker. Utfordring akseptert!
Skitrener Tor Eirik tar godt vare på meg og utviklingen av skiteknikken. Vi har jobbet masse med diagonalgang, og nylig har vi startet å fokusere på staking. Jeg jobber med å forbedre kondisjonen gjennom ukentlige spinning-timer. Styrke trener jeg enten på treningssenteret eller ved å gå på ski i Oslo-marka, takket være de store snømengdene som kom i løpet av januar. Trening gjør jeg sammen med fantastiske kolleger og venner, og så langt liker jeg det. Samtidig så passer jeg på å ikke “møte veggen”, så jeg sørger for at jeg har noen hviledager på sofaen også.
I neste blogginnlegg forteller jeg mer om progresjonen, og avslører noen historier om min forberedelse til Prosjekt Ylläs-Levi.
