Barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen, skal motivere til mer forebyggende arbeid, utvikle lavterskeltilbud og dermed spare kostnader ved dyre spesialiserte tilbud som fosterhjem og institusjoner.
Oppvekstreformen som trådte i kraft 1.1.2022 ga kommunene mer ansvar og flere oppgaver, mens staten på sin side fikk mindre ansvar og færre oppgaver. Bakgrunnen for endringen i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune var utredninger og evalueringer av barnevernet som pekte på at enkelte beslutninger tas langt fra brukerne. Og at uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet, samt samhandlingsutfordringer.
Disse utfordringene har først og fremst rammet barna som har behov for hjelp. Grunnpilarene i reformen, forebygging og tidlig innsats, betyr at kommunene skal ha et helhetlig tjenestetilbud på tvers av sektorer. Reformen handler om å tenke mer lokalt. For å få til det må hele kommunen på banen, fordi barnevernet alene kan ikke gjennomføre reformen.
Oppvekstreformen betyr endringer for blant annet barnehageansatte, helsesykepleiere og for skolens ansatte. Tiltak skal settes inn mens problemene enda er små. Her kommer faktisk hele oppvekstområdet i det kommunale inn i bildet.
Forebygging i hele oppvekstsektoren
Som nevnt er et av målene med reformen at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Fokuset på forebygging og tidlig innsats gjør at oppvekstreformen ofte omtales som en oppvekstreform.
I mange situasjoner står dere som jobber i skole og barnehage ofte overfor familier med ulike utfordringer. Som for eksempel barn og ungdom som er urolige, har konsentrasjonsvansker, utagering, eller helt andre ting. Og uten lavterskeltilbud er det kanskje bare barneverntjenesten du kan søke hjelp hos.
Tidlig innsats er et nøkkelord i denne sammenhengen. Det er viktig å huske at tidlig innsats ikke er ensbetydende med at barnevernet skal tidligere inn i barnets liv. Det er kommunen i sin helhet som skal tilby et bredt spekter av lavterskeltilbud, tilpasset barnet og familiens behov. Tidlig innsats gjelder ikke bare for små barn, det gjelder også like fullt for ungdom – poenget er å tilby hjelp mens problemene fortsatt er små.
Tiltak nærmere innbyggerne
Et av grepene i oppvekstreformen er at det blir dyrere å bruke de spesialiserte tiltakene innenfor barnevernet. Tiltak som fosterhjem og institusjoner. Intensivet er å motivere kommunene til å satse mer på forebygging, tidlig innsats og utvikle lavterskeltilbud. Tiltak som er nærmere innbyggerne og som lettere kan tilpasses familien sine utfordringer. Det skal ikke være nødvendig med formelle henvendelser.
Egenandeler for statlige barnevernstiltak, som akuttiltak og institusjoner har økt kraftig, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak er redusert.
Formålet med endringene er at de samlet sett skal gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer.
Hovedmål med reformen
Kort fortalt er det overordnede målet med oppvekstreformen å vri barnevernets ressursbruk fra dyre og spesialiserte tiltak i fosterhjem og institusjon, til forebygging og tidlig innsats i lokalmiljøet:
- Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
- Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
- Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
- Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv
Arbeidet med oppvekstreformen skal konsentreres rundt:
- Barnas behov skal stå i sentrum.
- Tydelig ansvarsdeling mellom stat og kommune.
- Styrking av utdanning og kompetanse blant barnevernsansatte.
- Lokal forankring og styring.
Digitale verktøy et viktig bidrag
I Visma har vi en rekke verktøy som kan hjelpe din kommune i arbeidet med oppvekstreformens målsetting om forebygging og tidlig innsats. På våre nettsider kan du lese mer om disse, og komme i kontakt med oss for en samtale om hvordan vi sammen kan hjelpe barn og unge som trenger det.