Regjeringen setter Norges digitale konkurransekraft i fare om de ikke satser tyngre på kompetanse innen IT- og teknologi.
Tidligere i høst varslet Regjeringen at de vil undersøke hvorfor nyutdannede innenfor IKT i større grad enn andre nyutdannede står uten jobb, til tross for at bransjen etterlyser mer arbeidskraft. Dette er en utvikling også vi i IT-bransjen undrer oss over, men det betyr ikke at vi har råd til å utsette satsingen på flere studieplasser innen IKT.
En nylig kåring fra den sveitsiske handelshøyskolen IMD, der 63 land måles etter hvor godt de tilpasser seg og utforsker digitale teknologier, bekrefter dette. I undersøkelsen faller Norge fra en 6. til en 9. plass. Kanskje mer alarmerende er at våre største svakheter er innenfor kunnskap med få internasjonale studenter (53. plass), få uteksaminerte studenter innen realfag (45. plass) og dårlig produktivitet innen forskning og utvikling (45. plass).
IKT-kompetanse er kritisk
Jeg tør påstå at IKT-kompetanse er kritisk for å digitalisere både privat og offentlig sektor, og mangel på slik kompetanse kan på sikt svekke Norges konkurranseevne. Det er dessuten viktig å berolige overfor unge som i dag vurderer en utdannelse innenfor IKT, at dette er en kompetanse som vi fremover vil ha et stort behov for, og at det derfor er et trygt studievalg med tanke på jobbmuligheter etter endt utdanning. Bare i Norge ansetter Visma ca. 50 nyutdannede IKT-studenter hvert år. Vi opplever at rekrutteringsprosessen blir tøffere år for år, og at kampen om de beste hodene tilspisser seg.
Det er selvfølgelig et paradoks at nyutdannede innenfor IKT i større grad enn andre nyutdannede går ledige, samtidig som vi trenger mer arbeidskraft med IKT-kompetanse. For å forstå årsaken, er det viktig å være klar over at nyutdannet ikke er det samme som ferdigutdannet – spesielt ikke innenfor IKT. Utviklingen skjer så raskt at det som er “hot” når man starter på et studieløp kan være gårsdagens teknologi når man er ferdig med studiene. At utviklingen skjer raskt er selvfølgelig utfordrende, ikke minst for studiestedene og studentene selv.
Satse på nyutdannede
Jeg mener to ting vil gjøre studentene bedre forberedt på arbeidslivet enn i dag:
- En studieplan med mer dynamisk innhold i samarbeid med næringslivet rundt elementer i pensum
- Mer samarbeid mellom studiesteder og næringslivet i form av mer praksis ute i næringslivet under studiene
Gjennom praksisplasser får studenter en fot innenfor døren og kan vise en potensiell arbeidsgiver hvem de er og hva de kan. Jeg er overbevist om at det gjør terskelen for å satse på nyutdannede mindre for mange arbeidsgivere. Nyutdannede er fantastisk flinke til å se en problemstilling fra nye sider, og kanskje den viktigste kunnskapen en nyutdannet IKT-student har tilegnet seg, er evnen til å lære og ta til seg ny kunnskap.
I jobben med å digitalisere Norge bidrar vi mer enn gjerne til et fortsatt kompetanseløft blant nyutdannede. Vi håper imidlertid at flere blir med på dugnaden. Her har både næringsliv, studieinstitusjoner og studentene selv et ansvar. Samtidig må Regjeringen følge opp med å bevilge nødvendige midler til å etablere enda flere IKT-studieplasser – langt mer enn hva som er lagt frem i forslaget til Statsbudsjett for 2020. Kompetansebehovsutvalget estimerer mangelen på IKT-arbeidskraft til 3550 personer. Det betyr at Regjeringen må legge adskillige flere millioner på bordet for å etablere et tilstrekkelig antall studieplasser. IKT-studieplasser som vi trenger nå for å møte digitale utfordringer vi står overfor i tiden som kommer.
Vidar Evensen
Administrerende direktør Visma Consulting
Lyst til å jobbe hos oss? Sjekk ut våre ledige stillinger her!
