Korrupsjon eller kundepleie?

Hvor langt kan man gå i å gi eller motta «kundepleie» før man trår over grensen for ulovlig korrupsjon? Hvor går grensen mellom hva som er en «vanlig middag» i næringslivet, og en middag som faller inn under kategorien smøring/korrupsjon?

NHO får jevnlig henvendelser fra bedrifter som har spørsmål rundt grensene for hvilke arrangementer man kan invitere forretningsforbindelser på, og hvor grensene går for hva som ikke er lov. Etter straffeloven kan man straffes for korrupsjon dersom man «krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag».

Spørsmålet er hva som er en utilbørlig fordel? Hvor stor må fordelen være før den er utilbørlig? Hvor dyr kan middagen eller teaterbillettene være? I lovforarbeidene er det uttalt at vurderingen skal bero på oppfatningen i samfunnet i lys av de reelle hensyn og grunnleggende verdier som ligger bak bestemmelsen. Det er også angitt at «mindre verdifulle gaver og andre fordeler som det vil stride mot den alminnelige rettsbevissthet å kriminalisere, er ikke å anse som utilbørlige»

«Utilbørlig» er et skjønnsmessig begrep, og hva som er en utilbørlig fordel vil derfor kunne variere fra bransje til bransje og fra øynene som ser.

Temaet har vært aktuelt i disse dager i forbindelse med den såkalte «Ruter-saken».

Saken gjaldt en driftssjef i Ruter som var med i produktledelsesteamet. Han deltok i planleggingen av kollektivtrafikken og i utformingen av anbudsinnbydelser, og hadde altså en jobb som gjorde at han var involvert i nyanskaffelser i Ruter. Mannen ble påspandert tre middager på til sammen kr. 4739 av en leverandør som skulle gi eller hadde gitt Ruter et tilbud.

I tingretten ble mannen dømt for passiv korrupsjon. Tingretten la vekt på at han ikke hadde informert sine overordnede om middagene. Mannen selv sa det var en naturlig del av arbeidet hans og nektet straffeskyld, men ble ikke hørt av tingretten med dette.

Med tingrettens avgjørelse ble det dermed skapt en stor usikkerhet over hva som er «ordinær» kundepleie, og hva som er korrupsjon.

Mannen anket dommen til lagmannsretten, hvor han enstemmig ble frifunnet for korrupsjon. Under ankeforhandlingen ble beløpet for øvrig nedjustert til slik at tips ble holdt utenfor, slik at fordelen ble verdsatt til kr 4454, uten at dette har noen betydning for saken for øvrig.

Lagmannsretten fastslo at middagene ikke var spesielt dyre eller luksuspregede, og godt innenfor det som må anses vanlig i næringslivet og offentlig eide foretak som handler med det private næringsliv. Lagmannsretten fant heller ikke noe mønster som skulle tilsi at kundepleien var utilbørlig eller uheldig.

Saken ble anket til Høyesterett, som nylig avsa dom hvor driftssjefen enstemmig ble frifunnet. Høyesterett fant det klart at mannen ikke hadde opptrådt utilbørlig.

Høyesterett viser til at det i lovforarbeidene gis uttrykk for at det ligger en ganske sterk fordømmelse i uttrykket utilbørlig, og at det understrekes at det må foreligge et klart klanderverdig forhold for at bestemmelsen skal kunne anvendes. Det er ikke tilstrekkelig at forholdet er kritikkverdig. Vurderingen av hva som er utilbørlig vil kunne variere noe fra område til område, og må avgjøres konkret av domstolene i den enkelte sak.

I den konkrete vurderingen la Høyesterett til grunn at middagene i noen grad bar preg av å være markeringer av inngåtte kontrakter mellom ulike leverandører, men også ledd i generell relasjonsbygging, og at møtedeltakerne var valgt med det siktemål å oppnå en faglig dialog.

Høyesterett fant at det ikke forelå noe påvirkningsmoment som i seg selv tilsa at driftssjefen hadde opptrådt klanderverdig, og at han ikke hadde forsøkt å holde deltakelsen på middagene skjult ettersom han hadde omtalt dem overfor kolleger, selv om det ikke var avklart med nærmeste overordnede. Etter en konkret vurdering fant Høyesterett heller ikke å legge til grunn at han hadde overtrådt selskapets interne etiske retningslinjer.

Endelig la Høyesterett vekt på at når en fordel ikke er av varig karakter, men den konsumeres i tilknytning til det arrangement som i seg selv er relevant for arbeidstakerens stilling, vil det normalt ikke være aktuelt å anvende straffelovens korrupsjonsbestemmelse. Slektskapet til andre former for ordinær kundepleie og tradisjonell kundekontakt er så sterkt at det skal mye til for at et arrangement må anses så påkostet at deltakelsen kan anses som utilbørlig.

Etter en samlet vurdering fant høyesterett det klart at driftssjefens deltakelse på de tre middagene ikke var utilbørlig.

Med dette signaliserer Høyesterett at det er grenser for hva som skal kalles korrupsjon. Man bør likevel være på vakt når kundepleien skjer. Det er mindre stuerent å bedrive denne type kundepleie under forhandlingsprosessen enn etterpå, når man markerer inngåtte avtaler. Husk også å være åpen om forholdet!

Christina jobber i hovedsak med internasjonal skatterett, internasjonale arbeidsforhold og med personbeskatning, men bistår også innen generell forretningsjuss. Hun bistår utenlandske selskaper med etablering i Norge, med skattepliktsvurdering for selskapet og for de ansatte, og med generell bistand under deres virksomhet i Norge. Christina kom til Visma Advokater i 2012, etter to år som skattejurist i Skatt Øst, hvor hun jobbet i utlandsavdelingen i seksjonen for utland og selskap.
Kontakt Christina: