Hvordan beregne merverdiavgift ved salg av papir- og elektronisk avis i fellesabonnement?

I stadig større grad opplever vi en elektronisk hverdag, og mer og mer av nyhetsformidling skjer via nettaviser. Hvordan skal så nettavisene behandles ved salg av abonnement?

Dersom nettavis selges som eget abonnement, uavhengig av papiravis, er dette en avgiftspliktig tjeneste i henhold til merverdiavgiftsloven med alminnelig sats. Alminnelig sats er i dag 25 %.

Papiraviser er imidlertid fritatt fra merverdiavgift i siste omsetningsledd, og skal dermed beregnes med såkalt 0-sats ved salg til forbruker.

Ved omsetning at papirutgave og elektronisk utgave av en avis i fellesabonnement, må dermed mediebedriften foreta en fordeling ved beregning av merverdiavgift. Det har vært usikkerhet rundt hvordan denne foredlingen skulle foretas. Skattedirektoratet har derfor i en prinsipputtalelse publisert 12. september 2013 redegjort for sitt syn på utarbeidelse av fordelingen.

I korte trekk aksepterer Skattedirektoratet at fordeling kan gjøres i en “5-stegs” beregning, basert på mediehusenes totale kostnader. Modellen bygger på følgende steg:

  1. Kostnader knyttet til annonsevirksomhet trekkes ut. Det samme gjelder eventuelle andre kostnader som ikke vedkommer avisproduksjonen.
  2. Særkostnader knyttet til henholdsvis papirutgaven (trykking og distribusjon mv.) og digital produksjon, tilordnes hvert av produktene.
  3. Felleskostnader (ansattes lønn, administrasjon mv.) fordeles etter anslått bruk. En fordeling 50/50 kan være naturlig hvor det ikke er grunnlag for å hevde at bruken er ujevnt fordelt. Det må imidlertid være rom for forholdsmessig fordeling basert på faktiske kostnader. Her vil det kunne variere mellom de ulike mediehusene hvordan journalistene og øvrige ansatte arbeider, hvilket utstyr de bruker til hva og hvor mye mv. Noen felleskostnader kan derfor være egnet til deling 50/50 mens andre bør deles skjevt.
  4. Videre så skal sær- og felleskostnadene for den digitale avisproduksjonen fordeles mellom eventuell gratis nettavis (og/eller andre relevante gratis avisprodukter som knytter seg til samme innholdsproduksjon), og de digitale avisproduktene det tas betalt for. Fordelingen forutsetter et visst rom for skjønn, men forutsettes å være basert på faktiske forhold som lar seg kontrollere/etterprøve.
  5. Kostnadsnivået og grunnlaget for avgiftsberegning av de digitale produktene det betales for justeres deretter basert på det mediehusene betegner som betalingsvillighet. Dette siste steget gir uttrykk for at kostnadene for den betalte nettavisen ses i forhold til de totale kostnadene for innholdsproduksjonen (produksjonen av redaksjonelt stoff). Forholdstallet mellom de to kostnadsstørrelsene gir en brøk/prosent som foreslås anvendt på opplagsinntektene, dvs. de inntekter avisen har fra abonnentene alene, slik at det er den andelen av abonnementsinntektene som svarer til kostnadsandelen for betalt nettavis, som skal avgiftsberegnes med 25 %. Til dette siste steget bemerker Skattedirektoratet at en fordeling av kostnader i utgangspunktet ikke kan justeres i forhold til “betalingsvillighet”. Det åpnes imidlertid for at en korrigering kan skje som beskrevet, dog må kostnader til den frie elektroniske aviser utelates fra nevneren (de totale kostnadene).

Skattedirektoratet bemerker også avslutningsvis at det bør tilstrebes å få til en fordeling på grunnlag av faktiske kostnader i alle steg, men at en fordeling 50/50 kan benyttes for fellesutgifter der dette ikke gir et åpenbart uriktig resultat.

For hele Skattedirektoratets uttalelse, se: https://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Avgiftsgrunnlaget-for-elektroniske-aviser-som-bare-omsettes-i-fellesabonnement-med-fritatte-papiraviser–Skattedirektoratets-brev-392013/

Har du nærmere spørsmål vedrørende merverdiavgift, kontakt Visma Advokater AS. E-post: advokater@visma.com, telefon 46 40 40 00.

 

Therese sitt spesialfelt er merverdiavgift, men hun arbeider også med generell forretningsjus. Therese kom til Visma Advokater i 2012 etter tre år i Skatt Øst, hvor hun jobbet i seksjon for merverdiavgift.
Kontakt Therese: