Har du oversikt over alle IKT-standardavtaler vi har i Norge?

I Norge har vi ikke mindre enn tre ulike “kontrakts-familier” med en rekke underliggende IKT standardkontrakter. Det betyr at det foreligger et mylder av ulike standardavtaler som kan dukke opp ved inngåelse av nye kontrakter.

Det er viktig at man er bevisst på hvilke kontrakter som benyttes ved inngåelse av nye avtaler. For det første skal man ha et bevisst forhold til hvilken “kontrakts-familie” man velger å bli en del av. For det andre er selve valget av riktig standardavtale for den aktuelle leveransen av avgjørende betydning.

Om du er kunde eller leverandør vil i utgangspunktet ha betydning for valg av “kontrakts-familie”. Selv om standardkontraktene må tilpasses hver enkelt sak, vil den røde tråden i en standardkontrakt i utgangspunktet være enten kunde- eller leverandørvennlig. Å justere dette er en omfattende og til dels utfordrende prosess. De tre “kontrakts-familiene” som vi i dag har i Norge er standardavtalene fra IKT Norge, Dataforeningen og Difi.

IKT Norge som IT næringens interesseorganisasjon har naturlig nok utarbeidet standarder som i utgangspunktet er leverandørvennlige. Difis standardavtaler for Norges største innkjøper; Staten, er naturlig nok kundevennlige. Dataforeningen, som en IT faglig forening, har utarbeidet sine standardavtaler i faggrupper med representanter fra både kunde- og leverandørsiden, og har som mål å være nøytral i balansen mellom kunde og leverandør.

Man skal ikke bare velge riktig “kontrakts-familie”, man skal også velge riktig standardkontrakt for den aktuelle leveransen. Her gjøres det ofte feil som kan få meget uheldige konsekvenser for begge parter. Det foreligger flere ulike typer av standardkontrakter under de ulike “kontrakts-familiene” nettopp fordi det finnes så mange forskjellige typer av leveranser som skal reguleres. Leveransen kan for eksempel være salg av ren hyllevare, eller innebære at man skal utvikle noe som ved kontraktsinngåelse ikke eksisterer, eller kanskje man skal ha en løpende bistandsytelse. For så ulike leveranser sier det seg selv at man er avhengig av vidt forskjellige kontraktsbestemmelser.

Ofte er det som leverandør imidlertid ikke anledning til å påvirke valg av kontrakt. Dette er enten satt av kunden som et absolutt krav eller en offentlig anbudsprosess har låst rammene for kontrakten. I slike tilfeller er det spesielt viktig å være bevisst særegenhetene ved de ulike kontraktene slik at man kan foreta de nødvendige justeringer i eller forbehold til, avtaleteksten i tråd med risiki vurderinger, den faktiske leveransens utforming og gjennomføring, samt det operative og tekniske bakgrunnsteppe. Som premissgiver er det også viktig at kunden tenker over riktig utgangspunkt på kontrakt, dette gjelder i særdeleshet ved offentlige anbudsprosesser hvor partene da kan bli låst til feil kontrakt som gir merarbeid.

Ved bruk av standardavtalene er det også viktig å merke seg at på tross av at avtalene regulerer mange av de samme forhold – om enn på ulike måter – så har avtalene ulik oppbygging og struktur som kan bety store juridiske forskjeller. Selv om de ulike “kontrakts-familiene” har avtaler som langt på vei dekker de samme områder og leveransetyper, er det enkelte kontraktstyper som ikke alle familiene dekker, dette gjelder for eksempel standardavtale for cloud som det p.t. kun er IKT Norge som har utarbeidet standard på.

 

Har du spørsmål eller behov for bistand i forbindelse med kontrakter på ulike stadier er du velkommen til å kontakte advokat Siri Fjeld-Nielsen fra Visma Advokater på telefon 92 85 49 89 eller epost siri.fjeld-nielsen@visma.no

Siri er advokat i Visma Advokater. Siri arbeider med generell forretningsjus, herunder spesielt kontraktsrett og kontraktsforhandlinger, personvern, IKT og arbeidsrett.
Kontakt Siri: