Gå til hovedsiden

Formuesskatt – statsbudsjettet 2017

Regjeringen foreslår å innføre rabatter i formuesskatten. Samtidig introduseres et komplisert regelverk som avskjærer full fradragsrett for gjeld.

Regjeringen foreslår å innføre rabatter i formuesskatten

Skattepliktig formue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien per 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med fradrag for skattyterens gjeld.

I Stortingets skatteforlik våren 2016 ble Regjeringen bedt om å innføre en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 20 % for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld innen 2018.

For å imøtekomme dette er det i første omgang foreslått å innføre en verdsettingsrabatt på 10 %. Rabatten er ment å treffe aksjer, driftsmidler, grunnfondsbevis, verdipapirfond og andel av formue i deltakerlignet selskap.

Aksjer og driftsmidler

For aksjer vil verdsettingsrabatten på 10% bli beregnet ut i fra aksjenes skattemessige formuesverdi. For andeler i deltakerlignet selskap vil rabatten bli beregnet av deltakernes andel av selskapets skattemessige formue.

Rabatten foreslås å kun omfatte aksjer og driftsmidler som eies av formuesskattepliktige skattytere. Aksjer og driftsmidler eid indirekte gjennom selskap mv. vil derfor ikke være omfattet av forslaget.

Sekundærbolig og næringseiendom

Etter dagens regler verdsettes sekundærboliger og næringseiendommer til 80 % av formuesverdien.

Dette gjelder også for slike boliger og eiendommer som eies av ikke-børsnoterte aksjeselskap og i deltakerlignet selskap.

For å unngå dobbelt formuesskatterabatt foreslås det å fase ut rabatten på nevnte boliger som eies via ikke-børsnoterte aksjeselskap.

Utfasingen vil innebære at man for 2017 verdsette sekundær-bolig og næringseiendom til 89 % ved beregningen av selskapets formuesskattegrunnlag og i tillegg gis det 10 % rabatt på aksjene. Samlet rabatt på slike eiendeler beholdes da på 20%.

For sekundærboliger og næringseiendom eid av formuesskattepliktige opprettholdes dagens verdsettelsesrabatt på 20 %.

Verdsettelse av gjeld

Formuesskatt_gjeldMotsatsen til at Regjeringen foreslår verdsettelsesrabatter på formue, er at den samtidig foreslår å redusere verdien av gjelden tilsvarende.

Det foreslås å redusere verdsettingen av gjeld tilordnet sekundærbolig og næringseiendom med 20%.

For gjeld knyttet til aksjer og driftsmidler foreslås en sjablongmessig redusering av gjelden med 10 %.

Gjelden må tilordnes forholdsmessig etter forholdet mellom verdien av skattyters aksjer og driftsmidler og skattyters samlede bruttoformue. Formuesverdiene som skal med i fordelingen skal være uten rabatten gitt ved verdsettelsen. Det vil også si at sekundærboliger og næringseiendom skal medregnes til 100 % av beregnet markedsverdi.

Eksempel

Peder Ås har gjeld på 50 og egen bolig med markedsverdt 50, aksjer verdt 20 og sekundærbolig verdt 30 (før rabatter). Peder har da samlet bruttoformue på 100, mens skattemessig formuesverdi utgjør 54,5 (12,5 egen bolig + 18 aksjer + 24 sekundærbolig).

Ved beregning av skattepliktig nettoformue skal gjelden fordeles forholdsmessig, slik at 50 % av gjelden fordeles på primærboligen, 30 % på sekundærboligen og 20 % på aksjene. Dette innebærer at gjeld på 25 fordeles til primærboligen, 15 til sekundærboligen og 10 til aksjene.

Gjelden på sekundærboligen reduseres så med 20 %, til 12 og gjelden på aksjene reduseres med 10 % til 9. Peders samlede gjeldsfradrag for formuesskatteformål utgjør dermed 46 (25 + 12 + 9).

Ikrafttredelse

Det foreslås at endringen av reglene for fastsettelse av skattemessig formuesverdi i ikke-børsnoterte aksjeselskap skal tre i kraft med virkning for inntektsåret 2016. Øvrige endringer skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017.

 

Utsatt betaling av formuesskatt for personlige eiere av virksomhet med regnskapsmessig underskudd

I revidert nasjonalbudsjett for 2016 varslet regjeringen at den i budsjettet for 2017 ville foreslå en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd.

Formuesskatt_underskuddSamtidig med fremleggelse av statsbudsjettet for 2017 ble det derfor også fremlagt et eget lovforslag om en midlertidig regel om utsatt betaling i to år for formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017. Dette skal gjelde personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat kalenderåret før inntektsåret.

For selskap i konsern er det et tilleggsvilkår at også konsernregnskapet har negativt resultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.

Denne skattebetalingsutsettelsen skal ikke være gratis og det foreslås at det beregnes en rente på renten i utsettelsesperioden settes til 5 %.

Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for formuesskatt i inntektsårene 2016 og 2017.

Fordi det er ønskelig at ordningen skal få effekt for forskuddsskatten og forskuddstrekket allerede i 2016, tar man sikte på å behandle forslaget i god tid før siste betaling av forskuddsskatt for 2016 som forfaller 15. november.

Artikkelen er skrevet av:
Torbjørn Wiken, advokatfullmektig, Visma Advokater

Visma Advokater har bred erfaring med bistand knyttet til skatt og avgift. Har du spørsmål knyttet til dette, ta gjerne kontakt på tlf. 55 29 90 00 eller på e-post.

Mest populære