Eiermessig kontinuitet ved omdanning fra samvirkeforetak til aksjeselskap

Eiermessig kontinuitet ved omdanning fra samvirkeforetak til aksjeselskap

1. januar 2008 trådte samvirkeloven i kraft, og det ble gitt en fem års frist for de foretakene som kom inn under lovens definisjon til å registrere seg som et samvirkeforetak (SA). Foretaksformen selskap med begrenset ansvar (BA) ble samtidig bestemt avskaffet.

Mange tidligere andelslag (AL) og BA ble dermed nødt til å forholde seg til nye, og kanskje ukjente, regler og prinsipper.

 

Samhandlingsprinsippet

Samvirkeforetak skal fremme de økonomiske interessene til medlemmene. I motsetning til andre selskapstyper, krever samvirkeloven at dette skjer gjennom medlemmenes deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. Loven er her i samsvar med det man i samvirkeretten gjerne omtaler som samhandlingskriteriet eller samhandlingsprinsippet.

Eiermessig kontinuitet ved omdanning fra samvirkeforetak til aksjeselskap

Brudd på samhandlingsprinsippet over lengre tid kan få selskapsrettslige konsekvenser. Det mange imidlertid ikke er klar over, er at brudd på prinsippet også kan få skattemessige følger ved omdanning fra SA til aksjeselskap (AS).

Finansdepartementet utvidet i 2012 forskriften til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (FSFIN) slik at det også skulle være mulig å omdanne skattefritt fra SA til AS etter skatteloven.

 

Eiermessig kontinuitet

For skattefri omdanning må det etter bestemmelsene i FSFIN foreligge det man omtaler som «eiermessig kontinuitet». Eiermessig kontinuitet oppnås ved at medlemmene i det nystiftede aksjeselskapet får de samme eierandelene og tilsvarende rettigheter som de hadde som medlemmer i samvirkeforetaket.  Det er derfor også et krav om at alle medlemmene skal ha aksjer i det nystiftede aksjeselskapet.

Bestemmelsene i samvirkelovens kapittel 11 bestemmer at aksjefordelingen ved omdanning skal skje etter de samme reglene som ved oppløsning av samvirkeforetak. Det vil si at aksjefordelingen som alminnelig utgangspunkt skal skje på grunnlag av medlemmenes omsetning med foretaket de siste fem årene. Loven åpner imidlertid for at aksjefordelingen kan skje på grunnlag av medlemmenes omsetning med foretaket etter lengre eller kortere tid en fem år, men ikke mindre enn ett år.

 

Passive medlemmer

Eiermessig kontinuitet ved omdanning fra samvirkeforetak til aksjeselskap

Justis- og beredskapsdepartementet avga en tolkningsuttalelse den 23.12.2013. Innsender ville ha svar på om loven åpnet for omdanning fra et SA til et AS der samvirkeforetaket hadde medlemmer som ikke hadde hatt noen omsetning med foretaket innenfor den fastsatte omsetningsperioden. Slike medlemmer ble omtalt som «passive medlemmer».  En av problemstillingene var hvordan passive medlemmene i så fall skulle få fordelt aksjer i det nystiftede aksjeselskapet.

Tolkningsuttalelsen konkluderte med at man ved omdanning fra SA til AS må forholde seg til samvirkelovens regler om aksjefordeling etter omsetning med foretaket. Passive medlemmer vil dermed ikke ha opparbeidet seg noe grunnlag for å få noen aksjer i det nystiftede aksjeselskapet.

 

Skattemessig følge

Den skattemessige følgen av dette er at samvirkeforetak som bryter med samhandlingsprinsippet også bryter kravet til eiermessig kontinuitet etter FSFIN. Samvirkeforetak som har passive medlemmer risikerer derfor å få realisasjonsbeskatning ved omdanning til AS. Det er ikke vanskelig å unngå realisasjonsbeskatning på grunn av passive medlemmer, det krever imidlertid oversikt over egen medlemsmasse.  Om man oppdager at noen av sine medlemmer regnes som passive, må man enten stimulere til omsetning eller utløse medlemmet før omdanningen gjennomføres.

 

Visma Advokater har bred erfaring med bistand knyttet til skattefri omdanning av virksomheter. Dersom du har spørsmål vedrørende omdanning av samvirkeforetak, ta kontakt med advokatfullmektig Torbjørn Wiken på telefon +47 473 04 918 eller epost.

Torbjørn arbeider som advokatfullmektig i Visma Advokater. Han har bakgrunn i fra Skatteetaten hvor han primært jobbet med fastsetting og kontroll av samvirkeforetak. Torbjørn sitt spesialfelt er skatt, men han arbeider også med annen generell forretningsjus.
Kontakt Torbjørn: