Eier ikke regnskapsbransjen fakturaskam?

Erlend Sogn og efaktura

Av Erlend Sogn, adm.dir. i Visma Software. Saken sto på trykk i Finansavisen 4. september 2019.

Flyskam kan føre til irritasjon og passivitet, skrev Aftenposten i sommer. Hvorfor er det ingen som snakker om fakturaskammen? Det er en følelse flere regnskapsførere gjerne må la seg plage av, og som kan reduseres ved å erstatte papirfakturaer med efaktura. 34 milliarder står på spill.

At regjeringen nekter å innføre obligatorisk efaktura, baner paradoksalt nok vei for at fremoverlente regnskapsbyråer kan øke sitt konkurransefortrinn – på nasjonalt så vel som på lokalt nivå. Sannsynligvis ser vi bare konturene av de forretningsmulighetene som ligger for deres føtter.

Besparelsespotensialet vokser og vokser

Våre beregninger viser at det i snitt tar 18,5 minutt å behandle en inngående papirfaktura. Til sammenligning krever en elektronisk faktura kun 7 minutter av tiden din. Med dagens arbeidskostnader betyr det at du går glipp av 91 kroner for hver gang du mottar en papirfaktura. Hver eneste gang!

For fire år siden kartla vi summen som kan spares ved å innføre 100 % elektronisk fakturering i Norge. Siden den gang har det vært en moderat økning, men likevel er bruksandelen av efaktura den samme i 2019 som i 2015. Dessuten har besparelsespotensialet vokst. Altså går norske bedrifter glipp av en stadig større sum for hvert år som går uten at efaktura er lovpålagt.

De potensielle besparelsene er så store at det er smertefullt å stå på sidelinjen og vente på at regjeringen skal ta grep.

De potensielle besparelsene er så store at det er smertefullt å stå på sidelinjen og vente på at regjeringen skal ta grep. I mellomtiden går min bønn ut til regnskapsbransjen. Det er tid for å handle; noen må ta ansvar når regjeringen svikter!

Høst fruktene av bransjeglidningen

Jeg kjenner mange regnskapsbyråer som har lyktes med sin digitaliseringsreise. De forteller at det ikke alltid er smertefritt, likevel er det én ting som er felles for alle: De har mer tid til kundene sine. Tid til å følge med og følge opp. Og kundene deres opplever å sitte i førersetet, at de har både en rådgiver (regnskapsføreren) og en tallknuser (regnskapsførerens automatiserte systemer). Altså får de to funksjoner i én.

Å ha tid til den ekstra telefonsamtalen, det siste overblikket eller den korte strategipraten på tampen, kan utgjøre den store forskjellen.

Det er dette overskuddet som skaper et konkurransefortrinn. Å ha tid til den ekstra telefonsamtalen, det siste overblikket eller den korte strategipraten på tampen, kan utgjøre den store forskjellen. Dessuten gjør den økende informasjonsflyten at kunden alltid kan søke opp hva slags erfaring og kompetanse regnskapsføreren har, og hvor fornøyd kundene er med vedkommendes tjenester. På mange måter er det legitimt å si at regnskapsførerne også jobber i servicebransjen. Å ha overskudd til kundepleie har aldri vært viktigere.

Det er bevist at bedrifter som mottar elektronisk faktura bruker vesentlig mindre tid på fakturahåndtering. Det er også nærliggende å anta at dette igjen fører til økt kundetilfredshet. Med andre ord er det mange lavthengende frukter å høste ved å digitalisere faktureringsprosessen.

Med regnskapsbransjen i bresjen

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup mener at bedriftene selv bør ser de opplagte fordelene med efaktura, og ser derfor ikke behovet for å lovpålegge det. Det får meg til å ville trekke en parallell til bilbeltet. Da det første bilbeltet så dagens lys i 1959, så folk verdien av det. Likevel var det nesten ingen som brukte sikkerhetsbelte i bil før det ble påbudt i 1988, altså nesten 30 år senere. Hundrevis av menneskeliv kunne vært spart på veien.

I den andre filen kommer jeg kjørende med spørsmålet, adressert hele Norges regnskapsbransje – eller skal jeg heller si hele Norges økonomisjef: Er du klar for å kaste papirfakturaen og kvitte deg med fakturaskammen?

Les rapporten: 34 milliarder står på spill