– I helse- og omsorgtjenestene i kommunene er den største utfordringen de neste årene å løfte driftsorganisasjonene til å bli utviklingsrettede organisasjoner, som kan ta den store eldrebølgen som kommer til å komme i alle de store byene, også i Bergen, forteller kommunaldirektør for Byrådsavdeling for helse og omsorg Nina Mevold.
Strategien er å sette organisasjonen i stand til å øke produktiviteten. For å få til det må vi ta i bruk nye verktøy for at finansieringen skal strekke til de oppgavene kommunen har ansvar for ovenfor innbyggerne.
Ekstra digitale muskler
– Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen trenger 800 millioner kroner mer i 2026, hvis vi ikke jobber på smarte og nye måter. I den sammenhengen er satsningen Smart Omsorg ekstra muskler som kan hjelpe lederne i vår organisasjon til å ta det løftet, sier Mevold.
De fleste prosjektene i Smart Omsorg har en gevinstrealiseringsplan. I tillegg til kvalitetsøkning, kan Bergen kommune ta gevinstene ut som ressurser som de kan bruke på tjenestene på andre måter som kommer brukerne til gode.
I 2017 gevinstrealiserte Smart Omsorg for 40 millioner kroner. Etterhvert som digitaliseringen breddes ut i Bergen forventes gevinstene å øke for hvert år framover.
Kommunaldirektøren trekker også fram andre mer menneskelige gevinster enn sparte millioner. Gjennom digitale meldingstjenester (Digihelse) kan for eksempel pårørende til brukere av hjemmetjenesten få en tettere og mer individuell dialog med tjenesten.
– En datter kan dra til utlandet en langhelg og fremdeles være veldig tett påkoblet hva som skjer med hennes far i hjemmetjenesten, forteller Mevold.
Mer ansiktstid
Programleder for Smart Omsorg, Alette Knudsen, formulerer kommunes digitaliseringsfilosofi slik:
– Det handler om å få administrasjonstiden ned og ansiktstiden opp. Vi er 9.000 ansatte i helse og omsorg i Bergen. Dette er tradisjonelle helse- og omsorgsprofesjoner, som er opptatt av kvalitet på tjenestene i møte med brukerne. De gjør en kjempegod jobb hver dag, men vi må også se på hvordan vi kan gjøre ting på en annen måte for å få mest mulig tid med brukerne.
For Knudsen ligger nøkkelen i å redusere mest mulig av den administrative tiden. Dette er tid brukt på dokumentasjon, transport og logistikk, gjerne knyttet til at de ansatte skal komme seg til og fra innbyggere som skal motta hjemmetjenester.
– Det er her vi gjennomfører blant annet Digihelse, for å se om vi kan øke den totale brukerrettede tiden for å møte veksten i brukere som vi allerede står i.
Først ute med Digihelse
Knudsen mener Digihelse handler om mye mer enn digital teknologi.
– Kommunen kjørte dette først ut mot en eldre målgruppe som ikke er blant de mest digitale. Derfor har de måttet jobbe mye med kommunikasjon og aktivisere nettverket rundt brukerne, for at de skal bli digitalt aktive. Her det det menneskelige like viktig som teknologien, slik det ofte er, forklarer hun, og fortsetter:
–Fordelene med DigiHelse er at vi kan være tidlig ute og legge dette løpet sammen med brukerne av tjenesten. Dessuten er det veldig motiverende å være først, at ingen andre har gjort dette før, sier Knudsen.
Pilot i nasjonal satsning
Smart Omsorg-temaet i Bergen er en sentral aktør i den nasjonale satsningen på Digihelse. Løsningen gjør at brukere og pårørende kan bruke plattformen helsenorge.no i sin digitale dialog med hjemmetjenesten. I stedet for at brukere og pårørende ringer inn til hjemmetjenesten med spørsmål eller endring av avtaler om hjemmebesøk, så kan de nå kommunisere trygt og enkelt via en brukervennlig meldingsløsning.
Anne-Grethe Elholt er prosjektleder for Digihelse i Bergen kommune og forteller gjerne om hvordan det hele startet og prosessen fram til der de er i dag:
– Byrådsavdeling for helse og omsorg har mest erfaring fra å gjennomføre digitaliseringsprosjekter som andre har testet ut tidligere, derfor ønsket vi å teste ut Digihelse først før vi rullet det ut i hele kommunen. Hjemmetjenesten i Åsane bydel ble valgt ut som pilot.
– De erfaringene vi gjorde der førte til at vi gjorde en del korreksjoner når det gjelder funksjonalitet. Dessuten fikk vi testet ut innføringsmetodikken vår. Vi fant også ut at det var en stor kommunikasjonsjobb. For selv om Bergen kommune har systemer i hjemmetjenesten som er koblet til helsenorge.no så vet ikke brukerne nok om plattformen. Så det tok en stund før meldingene kom inn, sier Elholt.
Kommunisere og motivere
I noen digitaliseringsprosjekter er med andre ord markedsføringen av tjenester og løsninger nesten det viktigste. Folk må forstå hvorfor de skal ta den nye teknologien i bruk. Og de må skjønne hvordan det kan hjelpe dem i hverdagen eller utvalgte situasjoner.
– Suksessen til dette prosjektet er avhengig av at innbyggerne i Bergen logger seg inn på helsenorge.no, registrerer seg og samtykker i at vi kan kommunisere med dem om det som er relevant for de tjenestene vi yter brukerne. Eller brukerne må logge seg på og gi fullmakt til at pårørende kan kommunisere med helsetjenesten i kommunen, oppfordrer Elholt.
Tidlige erfaringer fra Bergen viser at alle burde gjøre dette mens de er friske.
– Da har du alle samtykker og fullmakter på plass den dagen du blir syk og trenger helsetjenester fra kommunen din. Din mor eller far kan for eksempel velge at du ikke skal få innsyn i journalen, men at du skal få innsyn i alle hjemmebesøk og dermed hjelpe til med å holde avtaler, sier Elholt.
Stadig flere digitalt aktive
Etter piloten med hjemmetjenesten i Åsane bydel har Bergen kommune implementert Digihelse i resten av kommunen for flere typer tjenester. Som prosjektleder er Elholt stolt av statistikken og deler gjerne tallene:
–I piloten i Åsane hadde vi 14 prosent som var digitalt aktive brukere, altså de tjenestemottakerne som hadde registrert seg på helsenorge for dialog med hjemmetjenesten. Det kan kanskje virke lavt, men det er mange eldre, så det forklarer tallene.
– Når vi nå ruller ut i hele Bergen så skjer det innen habilitering, rehabilitering, tjenester til utviklingshemmede, hjelpemiddelhuset og deler av psykiatrien. Nå er vi oppe i 28 prosent aktive digitale brukere. Det er gode tall, med tanke på at man skal snu etablerte vaner og handlingsmønstre.
Hanne Fortun kan også bekrefte at det nytter å gjøre endringer i hverdagen og få til noe nytt. Hun er avdelingsleder i hjemmesykepleien i Åsane øst, og er en av 39 avdelingsledere i Etat for hjemmebaserte tjenester. For henne er Digihelse et enkelt og veldig nyttig verktøy.
–Det spiller ingen rolle om du bor i Bergen eller Bodø. Det er mye lettere for dem å få tak i oss, for de kan sende meldinger når det passer dem, og jeg kan lese dem når jeg har tid. Du kan godt si at vi er mye mer tilgjengelige for pårørende nå enn tidligere, sier Fortun.
Digitalisering senker terskelen
Hun tror ikke løsningen fører til flere henvendelser totalt sett, men håper at så mange som mulig blir digitalt aktive og benytter denne løsningen.
– Brukerne kan be om at vi tar kontakt, de kan gi oss informasjon og de kan avlyse oppgaver. Vi ser også at det digitale senker terskelen for å ta kontakt. Man kunne kanskje tro at et nytt verktøy skulle føre til færre henvendelser, men vi ser at folk åpenbart synes det er fint å kunne skrive en henvendelse i fred og ro, avslutter avdelingsleder i Åsane hjemmetjeneste Hanne Fortun.
Ønsker du mer informasjon og se hvordan tjenesten fungerer?