Oppfyller din kommune forsvarlighetskravet i barnevernloven?

Å være barnevernleder i en kommune innebærer et stort ansvar. Barnevernfeltet er fullt av dilemmaer og gjenstand for mange konflikter. Ofte kan det å følge prinsippet om barnets beste, medføre foreldre og andre menneskers ulykke. Midt i dette står barnevernlederen som kommunens øverste myndighet i barnevernfaglige spørsmål.

Barnevernleders ansvar og myndighet

Barnevernleder har stor myndighet. Selv om barnevernleder er administrativt underlagt kommuneledelsen, kan rådmannen eller andre overordnede ikke instruere barnevernleder i faglige spørsmål. Myndigheten barnevernleder har til å fatte vedtak i akuttsituasjoner og til å fremme tvangssaker for fylkesnemnda, gir barnevernleder svært mye ansvar og makt.

Ikke bare er det å beslutte inngripende tiltak overfor foreldre og barn av avgjørende betydning for deres videre liv. Også det å la være å gjøre noe kan medføre store konsekvenser for et barn og dets senere liv som voksen. Det offentliges utøvelse av makt overfor enkeltmennesker er av stor samfunnsmessig interesse. Det samme er manglende hjelp til enkeltmennesker. Barnevernsaker er derfor ikke sjelden hovedoppslag i både lokal- og riksmedier.

Forsvarlighetskravet i loven

"Hit, men ikke lenger"

Forsvarlighetskravet handler om å være på riktig side

At barnevernleder er barneverntjenestens øverste myndighet, krever ikke bare god og solid kompetanse hos leder selv. Det krever også en godt fungerende barneverntjeneste i alle ledd. Barnevernloven stiller krav til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette krever god barnevernfaglig praksis.

Hvordan skal du som barnevernleder sikre at forsvarlighetskravet oppfylles i din kommune? Noen viktige forhold som må være på plass er:

  • En godt organisert tjeneste med tydelige oppgave- og ansvarsfordeling
  • Et delegasjonsreglement innad i tjenesten som til enhver tid gjør det klart hvilke beslutninger som er tillagt den enkelte medarbeider, mellomledere og leder selv
  • Et kompetent personale som har nødvendig og oppdatert kompetanse både innenfor gjeldende lov- og regelverk, og på det barnevernfaglige området
  • Et personale med høy etisk bevissthet, som opptrer korrekt i møte med barn og familier, og ikke misbruker myndighet og makt
  • En fungerende internkontroll med formål å hindre svikt i tjenesten, og som oppdager og retter opp svikt og avvik om det likevel skjer

Skjønnsutøvelse

I en barneverntjeneste fattes det  små og store avgjørelser hver eneste dag. Å fatte riktige avgjørelser krever utøvelse av godt skjønn. Skjønnsutøvelse er krevende og åpner for ulik praksis. Om det utvikler seg individuelle praksiser innad på et kontor, er faren stor for at forsvarlighetskravet i barnevernloven ikke oppfylles.

Skjønnsutøvelse krever presisjon. Faglig utøvelse av skjønn baserer seg ikke på “magefølelsen”, på hva man tror, “hvordan vi alltid har gjort det”, eller hvordan man “føler for saken” der og da. God skjønnsutøvelse krever god og oppdatert flerfaglig kompetanse, evne til refleksjon og vekting av de ulike fakta i saken. Det krever arenaer for drøftinger der det er klima for refleksjon og spørsmål, og hvor synspunkter kan utveksles og brynes mot hverandre.

Praktiserer ansatte i din barneverntjeneste loven ulikt?

Forutsetningen for å kunne oppfylle lovens krav om forsvarlighet er at barneverntjenesten har en enhetlig og god barnevernfaglig praksis. Har du som barnevernleder de nødvendige redskapene og hjelpemidlene som kan bidra til en slik enhetlig og lik praksis i din tjeneste?

Vil du vite mer om skjønnsutøvelse, god barnevernfaglig praksis og forsvarlighet?

 

Eirik Saltnes er seniorrådgiver og produktansvarlig for Veilederen Barnevern. Han har lang erfaring fra helse-­ og sosialsektoren, både på kommunalt og statlig nivå. Han har blant annet elleve års erfaring som barnevernleder. Saltnes er sosionom av utdanning.
Connect with Eirik: