Ikke alt går alltid som planlagt
Som man lærer gjennom livet – går ikke alltid ting helt som planlagt. Betennelsen kom krypende inn i starten av februar. Heldigvis hadde jeg lært meg grunnleggende teknikk i løpet av januar. Min store frustrasjon ble derfor at jeg ikke fikk gått noe særlig på ski i februar, hvor jeg virkelig skulle sette inn støtet for å gå lange turer og bli “ett” med skia. Februar gikk derfor til å trene styrke og kondisjon gjennom spinning. Det hjalp på formen, men ikke skigåingen min. Blir ikke akkurat god på ski av å sykle! Et lite DIY prosjekt av-meg-selv for-meg-selv i slutten av februar, gjorde at jeg endelig klarte å gå delvis på ski igjen. Dette var en hjemmesnekret beskyttelse til hælen, som ikke akkurat var skuddsikker på å holde.
I god tro på at dette her var redningen meldte jeg meg på holmenkollmarsjens 25km, for å få fart på skigåingen. Det endte med en veldig vond opplevelse, hvor beskyttelsen løsnet og det i tillegg var dårlig føre. Heldigvis klarte jeg å samle alt jeg hadde av viljestyrke – og kom meg med sneglefart i mål. Selv om det ble en dårlig opplevelse, lærte jeg veldig mye av meg selv og hvordan det faktisk er å gå i et løp.
Bedre og bedre dag for dag
Forberedelsene frem mot Ylläs-Levi blir litt bedre nå, med det lille løpet i bakhodet samt fokus på de siste ukene for å bli enda bedre forberedt. Jeg får hjelp av lege og ortoped, som skal få laget en litt bedre løsning til løpet, som forhåpentligvis holder. Om hælen ikke blir vond i løpet av rennet har jeg full tro på at det kommer til å bli en fantastisk opplevelse, på både godt og vondt! Vi har max 8 timer på oss til å fullføre 67km. Om jeg klarer å fullføre, finner jeg ut 8.april (!)
Jakter på snøen
Det er mange ting som spiller inn på om det går bra eller ikke. Føret, smøringen, været og dagens form, vil i stor grad påvirke om jeg klarer å nå mål, før tiden er ute. Uansett kommer jeg til å gjøre mitt aller beste, og gå så langt som jeg kommer (forhåpentligvis mål). Tror ikke det er mulig å bli 100% forberedt på et slikt løp for meg nå uansett, da jeg har gått glipp av mye skigåing (som jeg kjenner frustrasjonen tærer litt på). Det skal hvertfall ikke stå på viljestyrken min! En moro tanke rundt dette er at de fleste som forbereder seg til et slikt løp, setter seg mål at de skal klare det raskest mulig og slå tidligere tid. For meg blir det nok heller å krysse alle fingre på at jeg kommer meg helskinnet i mål, eller i mål i det hele tatt. Ja, jeg er litt spent på hvordan dette vil gå.
Siste ukene nå blir hvertfall å jakte på snøen, og gå mest mulig på ski for å la kroppen forberede seg på at den skal på en “ganske lang” tur om ikke lenge, både fysisk og mentalt. Gleder meg!
