Gå til hovedsiden

Skriv tydelig, i lovens navn!

For første gang i historien har det blitt vedtatt en ny helhetlig språklov hvor det offentlige nå har en lovfestet plikt til å kommunisere klart. Språket må tilpasses slik at den relevante målgruppen forstår. Men hva er egentlig klarspråk, og hva bør man tenke på når man skal gjøre seg best mulig forstått?

Norsk språk er i kontinuerlig utvikling, men også under et stort press fra blant annet engelsk. Det er ikke lett å vite hva som er riktig eller galt å skrive, men antakeligvis har du mye større valgfrihet enn du kanskje tror.Våren 2021 vedtok Stortinget en ny språklov. Dette er veldig spesielt, for vi har aldri hatt en helhetlig språklov før. Et veldig viktig punkt i loven er paragrafen om klarspråk. Den skal sørge for at det offentlige kommuniserer slik at målgruppa forstår, altså tilpasse språket til mottakeren.

Hurra for den norske språkloven! La oss håpe den vil bidra til mer bevisstgjøring rundt god kommunikasjon, noe som igjen vil gagne innbyggerne i landet.

Loven skal beskytte språkmangfoldet vårt. I Norge har vi to skriftspråk å forholde oss til, nynorsk og bokmål, og disse reguleres stadig av språkrådet. Men nå vil også samisk og flere minoritetsspråk få lovpålagt beskyttelse. De praktiske følgene blir at du har rett til å kommunisere med det offentlige på din egen målform. Du skal også kunne bruke samisk i de kommunene som ligger innenfor et område der man tradisjonelt har høy andel samisk befolkning og kultur. Loven fastslår også at minst 25% av innholdet på en offentlig nettside skal være på nynorsk eller bokmål og i tillegg skal alle selvbetjeningsløsninger tilbys på begge målformer.

En klarspråkvind blåser over landet

Paragrafen om klarspråk

En lov består av flere paragrafer. En viktig paragraf i den nye språkloven handler om klart språk. I Norge har vi lenge hatt et klarspråkideal, og bevisstheten har økt enormt rundt hvordan det offentlige kommuniserer med innbyggerne. Paragrafen som nå er vedtatt for klart språk lyder:

«Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa»

I første utkast lød forslaget:

«Offentlege organ skal føre eit språk som er klart og forståeleg»

En stor forskjell mellom disse to forslagene er at det i den endelige versjonen står at språket skal tilpasses målgruppa. Mottakeren av budskapet er viktig! Teksten må tilpasses situasjonen og den som leser skal forstå budskapet.

Hvorfor bør klarspråk vektlegges?

Hvorfor er det så viktig at det offentlige kommuniserer tydelig med oss innbyggere? 

I et intervju i podkasten Språksnakk snakker språkforsker Ellen Andenæs om dette. Hun sier blant annet at et forståelig språk er den enkleste måten å sørge for at en tekst gjør det den skal, og at det har konsekvenser for rettssikkerhet, demokrati og økonomi. Hun nevner også et eksempel der Statens veivesen klarspråket brevene sine og dermed sparte seg selv og brukerne sine for 90 årsverk.

Språkrådet jobber med å informere om hvorfor det offentlige bør bruke klarspråk. De støtter opp under det språkforskeren sier: 

  • Klart språk er bra for demokratiet. Når folk forstår informasjon fra det offentlige, er det enklere å delta i det som angår dem.
  • Et godt offentlig språk øker folks tillit til myndighetene.
  • Vi sparer tid og penger på å skrive forståelig.
Språkrådet hjelper det offentlig og andre med å kommunisere med et klart språk. De har utviklet guiden Klarspråk.no, en nettside full av verktøy og gode råd.

Torunn Reksten har prosjektlederansvar for den jobben som Språkrådet skal gjøre med å sette den nye språkloven ut i livet.

Hun forteller at loven ikke har sanksjonsmuligheter. Dette betyr at du ikke kan bli straffet selv om du ikke følger den, men hun tror likevel at lovfesting har stor verdi. Torunn sier at det er høy oppslutning rundt klart språk i statsapparatet, og de fleste ønsker å følge gjeldende pålegg. Torunn tror loven vil fungere som en døråpner og noe å hente støtte fra i det språkarbeidet som gjøres. 

I Norge har vi kommet langt i arbeidet med klart språk, blant annet tilbys en bachelorgrad ved Universitetet i Oslo. Foreløpig finnes det ingen sertifiseringsordning for språkkonsulenter, men det er noe vi ønsker oss.

Et spørsmål som ikke er helt enkelt å svare på er: Når er språket klart? Brukertesting er en god metode for å avdekke om teksten gjør det den skal, men per nå finnes det ingen standarder. Dette ønsker Torunn å gjøre noe med. Hun jobber i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av fagfolk fra hele verden for å få på plass en internasjonal ISO-standard for klart språk. Denne standarden kan bli et viktig verktøy for fremtidige klarspråk-skribenter.

Kommune-Kari er en samtalerobot som du kan treffe i mange norske kommuner. Hun takler skrivefeil og behersker begge norske målformer og en god del engelsk.

Klart språk i digitale tjenester

Klarspråk kan da ikke være så viktig for oss som jobber med digitale produkter? Er det ikke bare tørre byråkrater i stat og kommune som må skjerpe seg når de sender oss brev og meldinger?

Kunne denne beskjeden vært formulert litt enklere? Fra e-læringskurset  «Den gylne pennen».

Nei, det er ikke bare byråkrater og advokater som har en jobb å gjøre. Vi som lager digitale tjenester bruker også ord. Ord er byggesteinene våre. Et hyppig brukt tankeeksperiment for å illustrere dette, er å se for seg at du fjerner alle ordene fra appen, nettsiden eller saksbehandlingsløsningen din. Hva sitter du igjen med? Et klart og forståelig språk er dessuten et av kravene som stilles til universelt utformede tjenester for at de skal kunne brukes og forstås av alle. Tenk deg at du skal fylle ut et skjema i en selvbetjeningsløsning. Det er både frustrerende og tidkrevende hvis du blir usikker på hvilken informasjon du skal oppgi. Det er vårt ansvar som utviklere av digitale løsninger å sørge for at mottakeren får jobben gjort effektivt og korrekt.

Skriv som du snakker – snakk så jeg forstår

t av de viktigste spørsmålene vi må stille oss når vi skal kommunisere i tjenestene vi tilbyr er først og fremst: Hvem er mottakeren og hva er behovet?

Tenk på hva mottakerens forutsetninger er og tilpass deretter innhold, tone og stil. Hva kan mottakeren fra før, og hva bør du forklare?

Tekstforfatter Camilla Hager som driver hvabehager.no har noen triks for å komme i gang. Finn ut hvem målgruppa er og velg en person som representerer denne gruppa. Tenk deg at du og denne personen har en samtale om det du skal skrive om og forsøk å forestille deg hvilke spørsmål denne personen ville stilt om temaet. Videre må du vite hva du ønsker at mottakeren av teksten skal gjøre og be vedkommende om å utføre disse handlingene på et passende tidspunkt i flyten. Denne disiplinen kaller man gjerne samtaledesign, eller «conversational writing» som det heter på engelsk.

Nada svada – bli med på klarspråkdugnad!

Prøv gjerne svadageneratoren du også! Denne er utviklet spesielt med tanke på it-bransjen. Kjenner du deg igjen? Kravmatriser, prosjektbeskrivelser og salgsmateriell er ofte proppfulle av kompliserte ord og lange setninger.

Unngå fagspråk dersom du vet at en eller flere av mottakerne av teksten ikke er fagperson. Husk at eksperter også forstår vanlig språk, så faguttryk er kun nødvendig der det ikke finnes andre alternativer. Om du må bruke faguttrykk så forklar gjerne hva ordene betyr, men husk å ikke forklare det med et annet faguttrykk. Dropp også utdaterte og gammeldagse uttrykk som kan skape avstand og virke nedlatende. Dette kalles gjerne kansellistil i språkkretser, og det er neppe mange som går rundt og snakker slik.

I IT-bransjen har vi også et eget stammespråk med mange faguttrykk som har vært under stor påvirkning fra engelsk. Det er naturlig siden teknologien utvikler seg lynraskt og vi importerer begreper umiddelbart. Med kollegaer og prosjektdeltakere fra flere land er vi ofte nødt til å bruke engelsk som felles arbeidsspråk. Men vi skal også i mange tilfeller kommunisere med mennesker som ikke kjenner til faget. Da er det rimelig at vi snakker og skriver på en måte som gjør det enkelt for disse å delta i samtalen. Er vi i Norge, så kan vi bruke norske begreper hvis de finnes. Noen ord er allerede etablert: Drop-down har blitt nedtrekksmeny, de fleste vil skjønne hva du mener hvis du bytter ut bluetooth med blåtann og i stedet for interface brukes vel så ofte begrepet grensesnitt.

Når fagpersoner blir spurt om hvorfor de bruker så mange faguttrykk, er en av grunnene som blir oppgitt at de ønsker å vise at de kan faget sitt. Kan vi jobbe mot et ideal der vi kun bruker faguttrykk hvis vi må, og ikke bare fordi vi vil vise at vi er faglig sterke?

NAV sitt designsystem ligger tilgjengelig på nett. Det er tydelig at de er i en pågående prosess for å fornorske komponentnavnene sine. Her finner vi blanding av engelsk og norsk som for eksempel Toggleknapp, men også helnorske og etablerte begrep som stegindikator.

Bli klarspråkambassadør du også!

Vi bygger tjenester ved hjelp av språk! Før vi fikk den nye språkloven sto det ingen steder at norsk er vårt offisielle nasjonalspråk, det tok vi bare for gitt. Derfor er språkloven et viktig løft og en nødvendighet for å øke bevisstheten rundt og motivere til å beskytte vårt språkmangfold. Vi adopterer språkteknologi fra store engelskspråklige aktører som Google og Apple, og gamer-generasjonen kommuniserer helt naturlig med ord og uttrykk som toxic, nice bro’ og get carried. Dette er et resultat av at språk er levende og i stadig endring, og derfor må vi følge med og tilpasse felles regler for hva vi mener er et fornuftig og riktig språk. 
Med tiden vil vi få flere og flere automatiserte tjenester, og språket i disse tjenestene vil bli desto viktigere. Hvis vi ønsker at folk skal ha tillit til tjenestene og føle seg respektert, må teknologien reflektere språket som den enkelte innbygger finner naturlig.

UX-writing i digitale tjenester har mye å si for hvilken opplevelse vi til slutt får. Sjekk ut vårt artikkelforfatter sitt innlegg Hvordan kan riktig språkbruk påvirke tjenesten din?

UX-writing i digitale tjenester har mye å si for hvilken opplevelse vi til slutt får. Sjekk ut artikkelforfatter sitt innlegg «Hvordan kan riktig språkbruk påvirke tjenesten din?»

Les innlegget her

Mest populære