Skatt og avgift ved sponsing av veldedige organisasjoner – sosiosponsing

Skatterettslige konsekvenser av sosiosponsing

Skatterettslig aktualiseres to overordnede spørsmål ved sosiosponsing. For det første om bedriften som gir bidraget har krav på fradrag etter skatteloven § 6-1, og for det andre om sponsormidlene utgjør en skattepliktig inntekt for organisasjonen som mottar midlene.

Hva gjelder spørsmålet om fradragsrett for organisasjonen, står man overfor to alternative innfallsvinkler. Enten anses overføringene som en gave. Alternativt anses overføringene helt eller delvis som fradragsberettigede utgifter til reklametjenester.

Gaver er som hovedregel ikke fradragsberettigede for giver, med unntak av gaver til visse frivillige organisasjoner m.v., jf. skatteloven § 6-50. For fradragsberettigede gaver etter skatteloven § 6-50 er det et øvre fradragstak på kr. 12 000 per år. Spørsmålet videre er hva som skal til for å anse deler av sponsorstøtten som fradragsberettigede utgifter til reklametjenester.

Utgangspunktet er at man må vurdere om deler av sponsorstøtten representerer en reklameverdi for bedriften som yter støtten. Ved denne vurderingen vil man kunne se hen til om organisasjonen profilerer bedriften f.eks. på egne nettsider eller gjennom andre informasjonskanaler. Dette aktualiserer igjen spørsmål om beregning av reklameverdiens størrelse. Utgangspunktet må være at verdien skal settes til den reelle markedsverdien av tilsvarende reklametjeneste – altså det beløp en ekstern aktør måtte ha betalt for en tilsvarende eksponering.

I praksis foreligger ofte avtale mellom bedriften og organisasjonen om at deler av sponsormidlene skal gå til markedsføring av bedriften. Fravær av slik avtale medfører derimot ikke i seg selv at bedriften ikke har fradragsrett. Avgjørende er om sponsorstøtten rent faktisk representerer en reklameverdi. I slike tilfeller fastsetter ligningsmyndighetene det fradragsberettigede beløp ved skjønn.

Foreligger avtale mellom bedriften og organisasjonen om at deler av støtten skal gå til markedsføringstjenester, er det dermed ikke gitt at den avtalte delen av støtten som skal markedsføringstjenester i sin helhet kan fradragsføres. Dette fordi fradragsretten som nevnt skal svare til den reelle markedsverdien av tilsvarende reklametjeneste.

For mottaker av sponsorstøtten aktualiseres spørsmål om midlene er skattepliktig inntekt eller skattefri gave.

Her må man vurdere om overføringen av sponsormidlene er betinget av en konkret og håndgripelig motytelse fra organisasjonen. Er dette tilfellet, vil sponsormidlene være en skattepliktig inntekt.

Særlige spørsmål kan oppstå dersom organisasjonen ikke har erverv til formål, ettersom organisasjonen da er unntatt fra inntekts- og formuesskatt, jf. skatteloven § 2-32 (1). Tross denne regel vil eventuell økonomisk virksomhet organisasjonen driver være skattepliktig, dersom inntektene overstiger kr. 70 000. For veldedige og allmennyttige organisasjoner er beløpsgrensen satt til kr. 140 000, jf. skatteloven § 2-32(2). Overstiger omsetningen denne beløpsgrensen blir både beløpet under og over beløpsgrensen skattepliktig.

Avgiftsmessige konsekvenser av sosiosponsing

Når det gjelder mva er det sentrale spørsmålet hvilke gjenytelser sponsoren får for sitt økonomiske bidrag, altså hvorvidt det foreligger en omsetning etter mval. § 3-1. En må vurdere den enkelte sponsoravtale konkret for å avklare hvorvidt det leveres varer eller tjenester mot vederlag, og om det eventuelt også er et rent gaveelement i avtalen. Det er kun omsetningen av varer og tjenester som det skal beregnes mva på. Gaveoverføringer anses ikke som omsetning.

For sponsorer som ikke har fradragsrett for mva, typisk banker, vil verdsettelsen av de avgiftspliktige delene av sponsoravtalen ha stor betydning, siden merverdiavgiften på fakturaen fra sponsormottakeren blir en endelig kostnad.

Mottakeren av sponsormidlene må ha omsetning som overstiger kr 140 000 i løpet av de siste 12 månedene, samt drive avgiftspliktig næringsvirksomhet, for å være avgiftspliktig og kunne fakturere sponsoren med tillegg av mva. Den veldedige/allmennyttige organisasjonen plikter selv å vurdere avgiftsplikt for gjenytelsene fra sponsoren.
Gjenytelsene vil kunne anses både som avgiftspliktige, unntatte eller fritatte tjenester/varer. F.eks. kan være avtalt levering av avgiftspliktige reklametjenester, avgiftsunntatte undervisningstjenester (foredrag) samt tjenester til bruk i utlandet (fritatt fra beregning av merverdiavgift).

Det skal fremgå av fakturaen fra organisasjonen til sponsoren hvilke varer og tjenester som leveres, og hvorvidt de er henholdsvis avgiftspliktige, unntatt eller fritatt (med nullsats). I den forbindelse må mottaker av sponsormidlene, dvs. den veldedige og allmennyttige organisasjonen, foreta en verdsettelse av elementene i avtalen. Merverdiavgift beregnes deretter på tjenestene som anses som avgiftspliktige. Et eventuelt gaveelement i sponsoravtalen vil være restbeløpet etter at avtalte gjenytelser er verdsatt.

Merk at for den veldedige/ allmennyttige organisasjonen som mottar sponsormidler, vil avgiftshåndteringen av gjenytelsene ikke være avhengig av sponsorens avgiftsmessige status. Eksempelvis vil en reklametjeneste være en avgiftspliktig tjeneste overfor både avgiftspliktige og ikke avgiftspliktige sponsorer.

Har du nærmere spørsmål vedrørende sosiosponsing, kontakt Visma Advokater AS ved advokat Synnøve Sørdal, e-post synnove.sordal@visma.no, tlf. 415 04 904 eller advokatfullmektig Sindre Kleive sindre.kleive@visma.com, tlf. 416 35 297.

www.visma.no/advokater

Synnøve er advokat i Visma Advokater. Hennes spesialfelt er merverdiavgift, men hun arbeider også med annen generell forretningsjus.
Kontakt Synnøve: