Signeringsforbehold - ikke bare en formalitet

Signeringsforbehold – ikke bare en formalitet

Hva er signeringsforbehold?

Spørsmålet om når en avtale er inngått med bindende virkning er av stor betydning i større forhandlinger. For å slippe usikkerhet rundt dette kan partene innta signeringsforbehold. Det betyr forbehold om at avtalen ikke er bindende før den er signert.

 

Tvil om når en bindende avtale er inngått

Signeringsforbehold_tvilI norsk rett er utgangspunktet at en bindende avtale er inngått når det kan legges til grunn at partenes adferd gir «rimelig grunn til å tro» at den andre har bundet seg, og de «vesentlige punkter i avtalen er klarlagt». Dette er stadfestet av Høyesterett i flere tidligere avgjørelser.

I en forhandlingssituasjon kan det være tvil om på hvilket tidspunkt partene har kommet til et slikt punkt at de har rimelig grunn til å tro at den andre har ment å binde seg, og når de vesentlige punkter i en avtale er klarlagt.

For det første kan det være store subjektive oppfatninger av når man anser at man er enig om at bindende avtale er inngått. For det andre kan det være uenighet om hvilke punkter i en avtale man anser som vesentlige. I større forhandlinger kan det derfor være viktig å innta forbehold om signering før bindende avtale er inngått.

 

Høyesterett om signeringsforbehold

Høyesterett avsa en dom 4. februar 2014 som avklarer flere viktige forhold rundt signeringsforbehold, herunder rekkevidden av et signeringsforbehold, hvilke krav som stilles til utformingen av forbeholdet, samt hvorvidt forbeholdet kan bortfalle.

Signeringsforbehold_høyesterettSaken gjaldt forhandlinger med sikte på salg av 70 % av aksjene i en større marina. Den potensielle kjøperen hadde innledningsvis tatt et forbehold om at han ønsket «å gå videre i forhandlinger om kjøp under full konfidensialitet som forutsatt særlig i forhold til kommunen og «under den forutsetning at ingen av partene har krav mot den annen dersom forhandlinger ikke fører frem til en signert avtale».

Partene fortsatte forhandlingene, og i møte 9. september 2010 ble de enige om alle vesentlige punkter i avtalen. Avtalen ble senere kvalitetssikret av partenes advokater, og det ble foretatt en due diligence – gjennomgang av selskapets verdier – med sikte på salg av aksjeposten. I mars 2011 ble avtaleutkastet signert av selger og oversendt til den potensielle kjøperen. Han ønsket ikke å gjennomføre avtalen, og påberopte seg signeringsforbeholdet.

Høyesterett kom til at signeringsforbeholdet som innledningsvis var inntatt av den potensielle kjøperen medførte at bindende avtale ikke var inngått før begge parter hadde signert avtalen.

 

Konsekvensen av signeringsforbehold

Konsekvensen av et signeringsforbehold er at partene står helt fritt til å forkaste eller godta forhandlede og fullstendige utkast til avtaler uten begrunnelse. Høyesterett uttalte på denne bakgrunn at et signeringsforbehold må oppfylle et klarhetskrav dersom det skal kunne påberopes i en forhandlingssituasjon.

Høyesterett var imidlertid ikke enig med lagmannsretten i at signeringsforbeholdet måtte uttrykkes «særdeles klart og tydelig». Forbeholdet måtte uttrykkes så tydelig at «motparten ved vanlig oppmerksomhet og aktsomhet kan forstå at det er stilt et slikt vilkår». Dersom partene har kommet et stykke ut i forhandlingsprosessen, uttalte Høyesterett at kravet til tydelighet vil skjerpes.

Dersom man ønsker å være sikker på at et signeringsforbehold skal være gyldig helt frem til en avtale er signert eller forkastet, må forbeholdet uttrykkes så klart at «motparten ved vanlig aktsomhet kan forstå at det er stilt et slikt vilkår».

 

Bortfalt signeringsforbehold

Selger anførte i denne saken at signeringsforbeholdet måtte anses som bortfalt av fem ulike grunner; forbeholdet var ikke inntatt i avtaleutkastet, avtaleutkastet var kvalitetssikret av partenes advokater, det var foretatt en due diligence av selskapet, det var oppnådd enighet om avtalevilkårene og bortfall av forbeholdet på grunn av passivitet.

Signeringsforbehold_signereHøyesterett uttalte at det måtte kreves klare holdepunkter for at et signeringsforbehold skal anses bortfalt. I motsatt fall vil formålet med forbeholdet – å skape trygghet i forhandlingssituasjonen med hensyn til når det er inngått bindende avtale – lett bli forspilt. Selger nådde derfor ikke frem med noen av sine anførsler om bortfall av signeringsforbeholdet.

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma som hjelper bedrifter over hele landet med deres juridiske utfordringer. Vi har ekspertise innen kontraktsrett og kan bistå med utforming og kvalitetssikring av dine avtaler slik at dine interesser ivaretas på best mulig måte.

Les mer om kontrakter, eller kontakt advokat Andreas Hennyng på telefon +47 971 87 151 eller epost for et uforpliktende tilbud om juridisk bistand.

 

Andreas er advokat og partner i Visma Advokater. Andreas arbeider med generell forretningsjus, og spesielt med kontraktsrett og kontraktsforhandlinger, erstatningsrett og fast eiendom. Han har også bred erfaring som bostyrer i døds- og konkursboer, og omfattende prosedyreerfaring.
Kontakt Andreas: