Som ny tittelsponsor har vi jobbet i flere måneder med sponsoratet og profilering av Visma Ski Classics. I helgen var det sesongstart i Livigno med Prolog på lørdag og selve La Sgambeda på søndag. Sponsor Manager, Helena Julusmoen, og jeg reiste ned for å se hvordan alt fungerer “live”.
Her er historien om startskudd med original vri, livet i en tre etasjers Visma-trailer, mitt forsøk på å henge på eliten og møtet med en svimmel finne.
GPS med sans for skihopp
Vi forlot et regntungt Oslo fredag formiddag og landet i München etter lunsj. Kjøreturen til Livigno skulle ta fire timer, men GPS-en i leiebilen var muligens innstilt på turistmodus for den tok oss via både Garmisch Partenkirchen og Innsbruck. Fint å få se, men turen ble til gjengjeld en drøy time lengre enn planlagt.
Visma-dominans
Etter å ha innkvartert oss på hotellet, ruslet vi ned til sentrum. Livigno er en veldig koselig by som var pyntet til jul med utstillinger og julebelysning.
Vi kunne skimte litt av skiløypen, men var usikre på hvor start og mål var. Det var inntil vi fikk øye på den store Visma Ski Classics-traileren som var plassert ved start- og målområdet.
I løpet av høsten har vi sett flere skisser av traileren mens vi har jobbet med design og profilering. Men å se den i virkeligheten i full størrelse var spesielt. Sammen med all den andre Visma Ski Classics-profileringen sørget den for full Visma-dominans, og vi var nesten like henrykte som barna er på juleaften.
Startklosser til besvær
Lørdag morgen var vi tidlig på plass. Helena skulle få den store æren av å starte fellesstarten på Prologoen for kvinnene og måtte øve på startsmellet. Det vil si, det var ikke akkurat det store smellet, da det bare var to store, røde treklosser som skulle slås hardt sammen. Men Helena tok oppgaven seriøst, og øvet iherdig.
Arrangørene hadde dessverre ikke tenkt over at det kunne være vanskelig å høre treklossene over musikken og meldinger fra speakeren som kontinuerlig strømmet ut av høyttalerne. Så til tross for fin klosseteknikk fra Helenas side var det ikke alle damene som fikk med seg startsmellet. Da mennene skulle starte på sin lag-prolog, ble klossene pensjonert og arrangørene nøyde seg med å rope GO, GO, GO istedenfor.
Lite snø og kort løype
Grunnet snømangel, var løypen forkortet og endret til flere runder i en kortere trasé. Jeg snakket litt med sportsdirektøren til Team Exspirit, Christer Skog om snømangelen hadde skapt problemer for forberedelsene. De hadde vært i Livigno siden søndag og hatt mange fine treningsøkter på rulleski, så snømangelen hadde ikke vært noe problem.
Stor TV-produksjon
Løpene blir sendt på TV i 70 land og har ca. 20 millioner seere. Når man sitter i sofaen følger man først og fremst med på løpet. Det var derfor veldig interessant å få forklart hvordan produksjonen foregår.
Det blir filmet fra snøscooter, til fots og fra helikopter. Disse bildene sendes opp til et fly 10.000 meter over bakken, som igjen sender signalene til TV-bussene på bakken som deretter sender de ut via satellitt. Flyet trenger man på grunn av de høye fjellene rundt og for å sikre seg mot dårlig vær.
Ingen hvile etter målgang
En annen ting man gjerne ikke alltid tenker over når man sitter hjemme, er hva som skjer når utøverne kommer i mål. De rakk så vidt å få på seg noe tørt på overkroppen før det bar inn i intervjusonen.
Der sto journalistene på rekke og rad, og utøverne ble geleidet mellom journalister fra de ulike TV-stasjonene og svarte på de samme spørsmålene om og om igjen.
Det eneste som varierte var hvilket språk de snakket. Men de smilte og svarte til alle som ventet.
Takket være VIP-passene våre fikk vi gå stort sett hvor vi ville. Da blomstersermonien var over gikk jeg bort til Øystein Pettersen fra Team United Bakeries og presenterte meg som representant fra tittelsponsoren.
Han var innlagt på sykehus da vi lanserte sponsoratet i oktober så han syntes det var hyggelig å endelig få treffe sponsoren. Og jeg fikk tatt en selfie;)
Tre etasjers Visma-trailer
Under rennet kom Visma-traileren til sin rett. Den utvides til tre etasjer med veranda og takterrasse.
Traileren er dekorert med Visma Ski Classics-logoer, og med store TV-monitorer var den et egnet samlingsted for team-lederne som ville følge med på sekunderingen og TV-sendingen underveis.
Det var artig å høre deres engasjement og kommentarer underveis. Selv om de er konkurrenter, er det tydelig at de har respekt for hverandre, og de hadde en vennskapelig tone seg imellom.
Hvordan forberede seg til løp i 1.800 meters høyde?
På søndag var det selve La Sgambeda. Jeg er veldig glad i langrenn og har gått flere løp tidligere, blant annet Marcialonga. Så når jeg først var i Italia, måtte jeg selvsagt gå rennet, som var åpent for amatører.
Livigno ligger 1.800 meter over havet, og det er litt forskjellig hvordan kroppen tåler denne høyden. En ting er sikkert, og det er at man blir veldig tørst og at pulsen får kjørt seg ekstra i motbakker.
I tillegg til utfordringene med kunstsnø, var samtalen på lørdag kveld preget av festesmøring versus blanke ski uten smøring. Med noen litt seige oppoverbakker, ble mitt valg enkelt: Festesmøring.
Liv i løypa
I anledning sponsoratet har vi designet vårt eget Visma Ski Classics skiantrekk. Det ankom rett før vi dro nedover, så det var ikke tvil om hva jeg skulle ha på meg.
Da jeg sto på startstreken i strålende påskevær med Visma-logoen på startnummeret og så rundt meg på de mange hundre utøverne med Visma-logoen på brystet – omkranset av Visma Ski Classics beachflagg og sporskillere – da var jeg stolt.
Selve løpet gikk bra, og det italienske publikumet heiet og ropte når jeg passerte. Jeg kan ikke italiensk, men regner med at det var heiarop.
Det er alltid en utfordring når man har startnummer langt bak. Man går den første delen i kø, og det tetter seg ekstra til i oppover- og nedoverbakker. I de situasjonene kjenner jeg at konkurranseinstinktet trenger seg på, men man får jo ikke gjort noe med det.
Løypen var forkortet ned til 4 runder à 6 km. Vi mosjonister startet noen puljer etter de beste amatørene, så når noen var på runde 1, var andre allerede på runde 4.
De aller beste tok meg igjen med en runde. Det var artig å prøve å henge seg på de som staket forbi, men kanskje litt optimistisk å tro at jeg skulle klare å holde tempoet til godt trente yngre menn.
For å være sikker på at jeg ikke rotet med rundene, passet jeg på å drikke og “spise” litt forskjellig på drikkestasjonen på hver runde. Det hadde vært kjedelig å gått enten en runde for kort eller langt.
En finne med svimle ambisjoner
Etter løpet, da stadion var tom, var det en ensom finne som fortsatt gikk i løypen. Det viste seg å være Teemu Virtanen. Han har bakgrunn fra Hollywood og jobber bl.a. som sportskommentator. Teemu trener til å sette ny verdensrekord i å gå en runde på 500 meter i 24 timer.
Han har funnet en russer og svenske som har tatt utfordringen og blir med på galskapen, men er fortsatt på jakt etter en nordmann. Verdensrekordforsøket skal gjøres 1 april 2016 som er dagen før Årefjällsloppet.
Sosialt etter løpet
En hektisk og opplevelsesrik helg ble avluttet med en hyggelig middag med tradisjonsrik lokal mat. Her deltok blant annet turistsjefen for Livigno og arrangørstaben for La Sgambeda som kunne fortelle hvor viktig dette arrangementet er for byen og hvor mye de hadde stått på for å få rennet gjennomført til tross for snømangel. Visma Ski Classics-staben var selvsagt også tilstede og flere av utøverne og lagledere kom innom for en hyggelig prat.
Anbefales på det varmeste
Helgen i Livigno var fylt med inntrykk og opplevelser som jeg vil ha med meg lenge. Hvis du er glad i å gå på ski anbefaler jeg deg å melde deg på ett av rennene i Visma Ski Classics. Løpene er i seg selv en stor opplevelse, men rammen rundt og det sosiale før og etter løpene er også med på å gjøre det til et minne for livet.
