Debatt om skattelister
Helt siden skattelistene for første gang ble offentliggjort i 1863 er de blitt sett på som et viktig bidrag til den offentlige debatten om hvordan skattesystemet fungerer samt et virkemiddel for å øke befolkningens tillit til at skattesystemet er rettferdig.
Argumentene om offentlighet og åpenhet har stått opp mot hensynet til privatlivets fred, som i vår digitale alder har utviklet seg til sterke personvernhensyn. Dette har ført til en pågående debatt om skattelistene, og måten de offentliggjøres på.
I det siste har en rekke hendelser gjort at debatten har blusset opp igjen; blant annet har Oslo tingrett i en konkret sak fastslått at måten offentliggjøring av opplysningene skjer på, er i strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om vern av privatlivet. Dessuten er det sikkert flere av oss som husker debatten etter at personopplysninger tilhørende «Altinn-Kenneth» ved en teknisk feil ble synlige for allmennheten, og de mange avisartiklene om kriminelle som bruker skattelistene til å velge ut hus de skal gjøre innbrudd i.
Nye regler
Med begrunnelsen å bedre personvernet til den enkelte skattyter har Finansdepartementet sendt på høring et forslag om endring i regelverket rundt skattelistene.
Den foreslåtte endringen innebærer at opplysninger om den som søker i skattelistene blir lagret, slik at hver og en kan få innsyn i hvem som har søkt på vedkommende. Dette er tenkt gjennomført ved at man ved å logge seg inn på skatteetaten.no kan få en oversikt over hvilke personer som har søkt opp informasjon om hans eller hennes ligning. For å kunne identifisere personen som har søkt på ligningen er det foreslått at man skal få opplysninger om:
– Navn
– Fødselsår
– Tidspunkt for søk
– Postnummer og poststed
Reell innstramming?
Dette innebærer etter vår mening ingen reell innstramming i regelverket, ettersom opplysningene fremdeles vil være like lett tilgjengelig. Men, vi tror Departementet har rett i at mange med en slik løsning vil «vegre seg mot å foreta søk i listen av ren nysgjerrighet.», og dermed ha praktisk betydning. Vi er usikre på hvorvidt sosialt stigma er riktig metode for å sikre personvern og et sterkere vern om privatlivet, men vi ser med spenning på den videre utviklingen i saken.
Departementets forslag er foreløpig ute på høring med høringsfrist 21. mars 2014, og er foreslått å gjelde fra høsten 2014.
