Hvorfor nye regler om offentlige anskaffelser nå?
Arbeidet med nye regler om offentlige anskaffelser har blant annet som formål å implementere tre nye EU-direktiv. EU reviderte anskaffelsesdirektivene for å skape et regelverk som er mer fleksibelt både for oppdragsgiver og oppdragstaker, avklare en del rettslige problemstillinger samt redusere de administrative byrdene. I direktivene legges det også større vekt på miljø, sosiale forhold, innovasjon og andre samfunnshensyn i anskaffelsesprosesser.
I tillegg til EU direktivene, bygger det nye regelverket på den offentlige utredningen «Enklere regler- bedre anskaffelser» (NOU 2014:4). Her har man hatt fokus på den særnorske delen av anskaffelsesregelverket, med det formål å forenkle regelverket.
Lovproposisjonen (Prop. 51 L 2015-2016) ble sendt til Stortinget for behandling i mars 2016, og er pr. dags dato ikke vedtatt. Heller ikke arbeidet med anskaffelsesforskriftene er ferdig. Regelverket vil derfor tidligst tre i kraft høsten 2016.
Hvilke endringer foreslås?
Forslag til lovendringer
- Oppdragsgiver skal kunne stille krav til leverandøren om at denne er tilknyttet en lærlingordning, eller at lærlinger deltar i arbeidet med utførelse av kontrakten.
- Det foreslås en ny bestemmelse om å ivareta miljø, grunnleggende menneskerettigheter og andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.
- Oppdragsgiver kan begrense antall ledd i leverandørkjeden.
- Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) får tilbake sin kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser, samt får kompetanse til å ta ut søksmål.
Forslag til endringer i anskaffelsesforskriften
Forenklingsutvalget foreslo i NOU 2014: 4 en rekke endringer, og noen av forslagene trådte i kraft 1. juli 2015. De viktigste endringer her er at anskaffelser under 100 000 kroner eksl. mva. unntas fra forskriftens regler, at det ikke lenger er et krav å innhente HMS- erklæring, samt at grensen for når man må innhente skatteattest er flyttet fra 100 000 kroner til 500 000 kroner eksl. mva. En del bestemmelser om merking og registrering av innkomne tilbud er også fjernet fra anskaffelsesforskriften.
I forslaget til nye endringer i anskaffelsesforskriften kan følgende punkter være verdt å merke seg:
- Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves
- Unntaksbestemmelser for samarbeid i offentlig sektor klargjøres og presiserer i forskriftsteksten – forslaget inneholder regler om utvidet egenregi, felles kontroll og samarbeidsavtaler
- Det foreslås forenklede krav til dokumentasjon – blant annet foreslås protokollplikten erstattet med et skriftlighetskrav
- Det foreslås at kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiver og leverandørene som hovedregel skal skje ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler
- Økt anledning til å bruke konkurranse med forhandling som prosedyreform
Ny forskrift om konsesjonskontrakter
En konsesjonskontrakt defineres som en kontrakt om utføring av tjenester eller bygge- og anleggsarbeider der oppdragstakers vederlag oppnås gjennom retten til å utnytte tjenesten (eventuelt også sammen med betaling). I forslag til ny forskrift legges det opp til at alle slike kontrakter med en verdi som overstiger 6 millioner må kunngjøres. Det foreslås også at konsesjonskontrakter skal ha en begrenset varighet.
