Nye regler for merverdiavgift ved import fra 2017

Nye regler for merverdiavgift ved import fra 2017

Ny skattemelding for merverdiavgift ved innførsel av varer

1. januar 2017 trer et nytt rapporteringsregime i kraft for merverdiavgift. Merverdiavgift ved import av varer skal nå rapporteres i den nye avgiftsoppgaven og ikke lenger oppgis på tolldeklarasjonen og betales til Tolletaten.

merverdiavgiftvedimportnyeregler20171Den avgiftspliktige importøren skal beregne, betale og fradragsføre innførselsmerverdiavgift i forbindelse med innleveringen av den ordinære avgiftsoppgaven. Teknisk skjer dette ved å rapportere merverdiavgift på innførsel som utgående avgift i en egen post på oppgaven, mens et tilsvarende beløp fradragsføres som inngående avgift.

Merk at endringen gjelder rapportering og betaling, ikke selve vareførselen. Dermed skal varer fortsatt deklareres, som hovedregel av en speditør gjennom TVINN.

 

Hvem gjelder de nye reglene for?

Det er kun «avgiftssubjekter» som er forpliktet til å beregne innførselsmerverdiavgift på varer gjennom avgiftsoppgaven.

Ikke-registrere subjekter skal ikke foreta en slik beregning. Men for å komplisere avgiftsbehandlingen vil alle næringsdrivende, uavhengig av om de er registrert eller ikke, måtte beregne og betale merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Tjenester som ikke er fjernleverbare og skal leveres i Norge medfører imidlertid at leverandøren selv må registreres i Norge og beregnes merverdiavgift som et vanlig innenlandsk salg.

 

De nye reglene omfatter dermed følgende virksomhetstyper:

Delte virksomheter

For virksomheter med delt drift, det vil si omsetning innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven, er fradragsretten som vanlig begrenset til andelen av avgiften til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.

Fellesregistrerte virksomheter

Avgiften skal beregnes for alle varer som innføres av virksomhetene omfattet av fellesregistreringen. Den fellesregistrerte virksomheten kan da kun fradragsføre den avgiften som beregnes og rapporteres for varer som skal benyttes i avgiftspliktig virksomhet i fellesregistreringen. For fellesanskaffelser tas det forholdsmessig fradrag.

Kompensasjonsberettigede virksomheter

Her må det skilles mellom den kompensasjonsberettigede delen av den offentlige virksomheten og den ordinære avgiftspliktige delen. Varer som er til bruk i kompensasjonsberettiget, avgiftsregistrerte virksomhet, skal skal beregnes og rapporteres som utgående avgift i avgiftsoppgaven til den kompensasjonsberettigede virksomheten. Kompensasjon (fradrag) kreves imidlertid i kompensasjonsoppgaven.

Men er varene kun til bruk i den avgiftspliktige delen (og ikke i kompensasjonsberettiget del), må resultatet være rapportering og betaling som en ordinær avgiftspliktig virksomhet på avgiftsoppgaven.

 

Nye regler – en likviditetsmessig fordel, men …

Den åpenbare fordelen med den nye ordningen er at avgiftspliktige virksomheter unngår den likviditetsmessige belastning som eksisterer i dag i forbindelse med betaling av innførselsmerverdiavgift.

Men samtidig åpenbarer det seg en skummel felle for virksomhetene (heretter kalt importørene):

merverdiavgiftvedimportnyeregler20174Importørene får plikt til å beregne grunnlaget for merverdiavgiften i henhold til tollovens § 7-10 flg. Dette har vanligvis vært håndtert av speditør som foretok oppgjøret direkte med tolletaten. Med denne plikten følger også en risiko for å sette feil grunnlag, og konsekvensen er som regel da en etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift. Det er grunn til å tro at skattemyndighetene vil ha fokus på dette fremover. 

 

Grunnlaget – hvordan finner vi dette?

Grunnlaget – tollverdien – skal fastsettes etter varens transaksjonsverdi. Utgangspunktet vil være innkjøpsprisen fra den utenlandske selger, men reglene er nok mer kompliserte enn som så. Nedenfor følger noen typiske kostnader som må med:

  • Transportkostnader?
  • Forsikring?
  • Særavgifter eller toll som skal med i grunnlaget (dog ikke engangsavgift på kjøretøy)?
  • Royalties, lisenser, provisjoner (dog ikke innkjøpsprovisjoner)?
  • Transaksjon mellom nærstående?
  • Underliggende forhold mellom partene, f.eks sluttfaktura fordi endelig pris ikke var klar, rabatter, volumendringer etc.

Dette er elementer som spiller inn ved fastsettelse av tollverdien og kan ha vesentlig innflytelse på beregningsgrunnlaget. I et tenkt tilfelle er virksomhetens risiko ved en eventuell kontroll fra skatteetaten tilsvarende avviket mellom oppgitt verdi og den korrekte verdi, ganget med 1,20 (tilleggsavgift ilegges som regel med 20% av feilen).

 

Får jeg en valutarisiko med de nye reglene?

Nei, ikke hva gjelder avgiften du skal betale. Valutakurs for rapporteringen skal fortsatt være tidspunktet for tollekspederingen.

 

Hvordan bokfører jeg avgiften?

Utgangspunktet er at regnskapet spesifiserer grunnlaget for inngående og utgående merverdiavgift fordelt på de forskjellige avgiftssatsene, spesifisert pr. termin, pr. periode eller pr. tolldeklarasjon. Selve beregningen av grunnlaget dokumenteres pr tolldeklarasjon.

 

Hva med tollkreditten?

merverdiavgiftvedimportnyeregler20172Forarbeidende uttaler at tollkredittordningen «faller bort for alle som omfattes av ordningen». Det er jo naturlig i og med at avgiften skal rapporteres og innbetales samtidig som avgiftsoppgaven leveres inn.

Men hva med virksomheter som innfører varer beheftet med toll, eller hvor varene ønskes midlertidig innført og tollkreditt har vært benyttet som sikkerhet? Det fremstår ikke logisk at tollkredittordningen bortfaller fullstendig.

 

Helt til slutt …

De nye reglene innebærer at speditørene ikke lengre kan beregne og betale avgiften ved tolldeklareringen. Det kan være en god ide å sjekke speditøravtalene – hvordan er risikoen for feil tollverdi regulert? I hvilken grad skal speditør bistå med å finne korrekt grunnlag?

 

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma. Våre advokater har bred erfaring med bistand knyttet til tollregler, både ved inn- og utførsel. Har du spørsmål om dette eller andre juridiske utfordringer, ta gjerne kontakt med advokat Øystein Vågsether på tlf. 958 93 509 eller på e-post.

Andre spesialfelt:

Skatt | Fast eiendom | Selskapsrett | Offentlige anskaffelser | Arbeidsrett

Øystein er advokat i Visma Advokater. Han jobber hovedsakelig med merverdiavgift og forretningsjus. Han har bakgrunn fra Skatteetaten, Deloitte Advokatfirma og Brækhus Dege Advokatfirma hvor han primært jobbet med merverdiavgift. Øystein bistår norske og internasjonale selskap innenfor alle områder av merverdiavgiftsretten, i tillegg til forretningsjuridiske spørsmål.
Kontakt Øystein: