Hva er Blockchain?

Hva er Blockchain?

Blockchain (blokkjede) er en type teknologi som muliggjør transaksjoner uten en tredjepart, slik som en bank. En blockchain samler data i blokker som er knyttet sammen i lenket liste. Denne datastrukturen utgjør en distribuert database der flere noder er knyttet sammen i et nettverk. Det er konsensus i forhold til informasjonen i nettverket, slik at informasjonen er den samme i de ulike nodene.

Den opprinnelige blokkjeden utgjør databasen for en elektroniske valutaen Bitcoin. Siden det først ble introdusert i 2009 har det dukket opp flere alternative blokkjeder som eksperimenter med denne teknologien. I begynnelsen ble teknologien brukt som et fundament for elektronisk betalingsmiddel, men de siste årene har det blitt rettet mye oppmerksomhet mot hvilke muligheter som ligger i denne teknologien. I motsetning til Bitcoin er blockchain-begrepet stuerent og selv store institusjoner legger ikke skjul på at de eksperimenterer med denne teknologien. 

Handelstransaksjoner, som Bitcoin, er den mest kjente applikasjonen som kjører på blockchain-teknologi. Andre typer applikasjoner er online spill, stemme applikasjoner, aksjehandel, personlig ID og autentisering, forsikring, supply chain tracing og kapitalforvaltning. 

La oss ta en dypere kikk på hva dette handler om:

Blockchain 1.0

Dagens verden er stort sett en sentralisert (centralized) verden. Vi er avhengige av “trusted third parties” (TTP’s) til å behandle transaksjoner fra A til B. Slik som banker og logistikkselskaper, men også digitale selskaper slik som Spotify, AirBnB, Netflix og Facebook. 

Det er viktig å påpeke at det finnes mange gode grunner til at å sentralisere er den mest utbredte modellen: For det første er det ett sted for kontrollering og administrering. For det andre er sentraliserte løsninger lett skalerbare. Pålitelige tredjeparter slik som Visa og Paypal kan håndtere tusenvis av transaksjoner hvert sekund. 

Men modellen har også noen ulemper: For det første er de “a single point of failure”. Hvis tredjeparten har et problem vil alt stoppe opp. For det andre har de mye makt. Tredjeparten har tilgang til massevis av data, som den kan kommersialisere. Det ser vi daglig eksempler på hos Facebook og Amazon. Og det blir enda verre dersom de misbruker denne makten.

Desentralisering (decentralization) demper disse ulempene, men er likevel suboptimal. Med denne modellen er man fremdeles sterkt avhengig av et lite antall nøkkelspillere, og disse har fremdeles mye makt. Samtidig introduserer denne modellen mange grensesnitt og påfølgende forsoningsprosesser for å få den til å fungere. Hvis du forestiller deg at disse sentrale nodene i modell B er banker, så har disse nodene komplette avdelinger, bestående av IKT og administrativt personell, for å kontrollere dette. 

I Distributed network (distributed network) går varetransaksjoner fra A til B uten en pålitelig tredjepart (TTP). I stedet har hver node en fullstendig kopi av hele administrasjonen, også kjent som “the ledger”. Med bruk av smarte algoritmer og kryptografi er det ikke mulig å jukse og et komplett spor av transaksjonene er tilgjengelig for alle, og fjerner derfor behovet for sjekk og saldo i etterkant. Når denne modellen ble lansert i 2009 ble den kjent som Blockchain 1.0. 

centralized, decentralization og distributed network

Det å bygge opp en data-drevet virksomhet handler ikke bare om å oppmuntre til bruk av data for beslutningsstøtte. Last ned rapport fra Talend for å lære mer:

Rapport: Build a Data-Driven Enterprise

Blockchain 1.0 møter et trilemma

Det viste seg at blockchain, eller Distributed Ledger Technologies, står ovenfor et trilemma. Tre egenskaper ved denne teknologien var avhengige av hverandre: desentralisering, sikkerhet og skalerbarhet. Hvis du vil vinne på et av disse nøkkelegenskapene, kan det ikke gjøres uten å påvirke de to andre. For eksempel: Bitcon (også kjent som blockchain 1.0) er veldig sterk på sikkerhet og desentralisering, men skalerer ikke. Dette innebærer at systemet ikke klarer å håndtere økning i brukere/transaksjoner på en god måte.

I løpet av de siste årene har det dukket opp hundrevis av blockchain-protokoller. De lover alle store forbedringer sammenlignet med Bitcon, og som oftest lover de skalerbarhet. Med andre ord: et høyt antall transaksjoner per sekund. Slik kan de posisjonere seg som “bedre enn Bitcon” eller “forbedret blockchain”. Det høres veldig bra ut, men spør alltid deg selv; “Hvordan påvirker dette sikkerhet og desentralisering?”. For så langt har ingen knekt trilemma-koden. 

Blockchain 2.0: smarte kontrakter

Sett bort fra disse dilemmaene er den mest bemerkelsesverdige funksjonelle forbedringen med de nye protokollene smarte kontrakter (smart contracting). Smarte kontrakter er dataprogrammer (kode) publisert på blokkjeden som avfyrer automatisk, gitt visse betingelser. For eksempel: person A overfører eiendom til person B, men det skjer først etter at person B har overført beløp X til ham eller henne. Den viktigste plattformen for denne funksjonaliteten er Ethereum, og den anses å være Blockchain 2.0. De sentrale fordelene med smarte kontrakter er 

  1. Sikre programmer: På grunn av blokkjedens distribuerte desentraliserte natur har den visse sikkerhetsmekanismer som gjør dataprogrammene umulig å hacke.
  2. Tillit og gjennomsiktighet: Smarte kontrakter (kode) og transaksjoner som er publisert på blokkjeden er offentlig og kan inspireres/spores av hvem som helst.
  3. Effektivitet: Smarte kontrakter kan eksekvere kode automatisk når gitte betingelser er møtt. I noen tilfeller kan de erstatte tradisjonelle mellomledd som normalt skal ha en bit av kaka samt bruker tid på å utføre jobben sin. 

Les mer: Gratis Guide: 5 steg for bedre data management

Case: Self-Sovereign Identities (SSI)

Blockchain-teknologien kan brukes til mye annet enn å sende penger til hverandre. Når man jobber digitalt med tjenester som er virksomhet-til-forbruker, trenger man en digital identitet. I dag er det nesten umulig å komme på en transaksjon hvor man ikke trenger en digital identitet. Åpne en bankkonto? Gjør det online. Trenger du helseforsikring? Opprett det online. 

Før trengte man å opprettet en ny bruker hver gang du skulle bruke en online tjeneste. Dette betyr en innlogging for banken, en for forsikringsselskapet, en for hver nettbutikk osv. Dette resulterer i utrolig mange identiteter for en sluttbruker å administrere. Det blir rett og slett for mye for de fleste å håndtere. Ikke minst er dette er en unik mulighet for hackere! 

Self-Sovereign Identity handler om måten vi håndterer identiteter på. 

Self-Sovereign Identity handler om måten vi håndterer identiteter på

SSI gjekjenner tre roller: 

  • Brukeren (eieren) som har en (digital) lommebok for å oppbevare legitimasjon, for eksempel vitnemål, førerkort, hjemmeadresse osv
  • Pålitelige myndigheter (utstdere) som utsteder denne legitimasjonen
  • Verifiserere, slik som politiet eller en fremtidig arbeidsgiver, som kan motta noen av disse opplysningene fra eieren på forespørsel

La oss ta for oss et eksempel der en student er uteksaminert fra universitetet:

  • Da er universitetet den utstedende parten, som utsteder graden
  • Den uteksaminerte studenten er eieren som ønsker å motta graden
  • Etter positiv identifisering av studentet til skolen og omvendt, gir universitetet en digitalt signert legitimasjon (selve graden) som studenten lagrer i sin digitale lommebok

Dersom studenten så søker jobb ber hans fremtidige arbeidsgiver om å få se universitetsgraden:

  • Arbeidsgiveren er verifisereren
  • Positiv identifikasjon av studentet til arbeidsgiveren og omvendt, så sender studenten graden til arbeidsgiveren

Sirkelen lukkes av tillitsforholdet mellom verifiserer (arbeidsgiveren) og utsteder (universitetet). Dette betyr at ikke bare den fremtidige arbeidsgiveren kjenner og stoler på universitetet som utstedet graden, men han kan også sjekke signaturen på graden. Dette konseptet er svært nært måten vi håndterer identiteter i den fysiske verdenen, men med noen fordeler: 

  • Blir aldri mistet (kan alltids gjennoppbygges)
  • Ålitelige data
  • Datainnsamling forblir hos eieren
  • Minimal lagring av personopplysninger hos eksterne partner og unngår GDPR eller sikkerhetsproblemer
  • Minimal datautveksling

For ikke å glemme at dette er svært mye mer effektivt enn fysisk identifisering. 

Oppsummering

Blockchain er nytt og spennende, og mange snakker om teknologien som revolusjonerende. Plattformen fungerer som et åpent og effektivt transaksjonssystem og fasiliterer desentraliserte applikasjoner som man kan stole på uten TTPs. 

Samtidig ser vi at allmenn adopsjon går tregt og få bedrifter og organisasjoner bruker blockchain i deres virksomhet. Dette skyldes at teknologien er relativt umoden og det er fortsatt store utfordringer knyttet til skalerbarhet. De fleste forbrukere som eier kryptovaluta ser på det som en langsiktig investering fremfor et middel for hverdagslige handelstransaksjoner. 

Hvordan kan Visma bWise hjelpe deg med blokkjede?

Visma bWise er et ledende kompetansesenter innenfor Business Intelligence, advanced analytics, datavarehus og virksomhetsstyring. Ta kontakt med oss så kan vi diskutere deres muligheter.

Ta kontakt med oss

0