Gå til hovedsiden

Fra friskole til privatskole – en klargjøring

I Norge har vi tradisjonelt hatt to typer ikke-offentlige skoler; friskoler og privatskoler. Fra og med en lovendring som skjedde i 2022 (se avsnitt Endring i loven) skal også friskoler nå omtales som privatskoler. La oss ta en titt på forskjellene mellom de to typene privatskoler.

Først to ord om opplæringsplikten – hva innebærer den?

Alle barn her i landet har rett og plikt til å motta opplæring, men de foresatte kan velge hvordan opplæringen skal skje. Opplæringsplikt er altså ikke skoleplikt, selv om de fleste barn går på skolen. 

I 2022 gikk et stort flertall av elevene i Norge, hele 96%, på offentlig skole. Noen få fikk hjemmeundervisning (gjaldt ca. 250 barn skoleåret 2021/2022). Men en ganske stor prosentandel valgte opplæring i ikke-offentlige skoler. 

I 2019/20 hadde vi 413 videregående skoler i Norge. 95 av disse, altså omtrent en fjerdedel, er private, men har kun 8% av elevene. Fra 2013 til 2021 økte antall privatskoler med ca 30 prosent. 

Kilde: https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2020/del-1/videregaende/

Privatskoler type 1(friskoler)

De aller fleste privatskoler i Norge er friskoler. Disse kan for eksempel være toppidrettsgymnas, de kan bygge opplæringen på et kristent livssyn eller ha alternative pedagogiske plattformer. Steinerskolene og Montessoriskolene er eksempler på sistnevnte. 

Friskolene er paradoksalt nok mindre fri enn den andre typen privatskole. De mottar statsstøtte (I 2021 var det statlige tilskuddet til privatskolene 6,2 milliarder), og er dermed underlagt noen restriksjoner. De er også godkjent etter privatskoleloven og kan for eksempel ikke velge elever fritt, men må ta dem inn i den rekkefølgen de melder seg. De kan heller ikke ta ut noen form for økonomisk utbytte. 

Kilde: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-84

Er friskolene gratis?

Friskolene kan ikke bestemme størrelsen på egenandelene, disse er per i dag begrenset oppad til 15% av friskolenes driftskostnader. Men selv om egenandelene altså er strengt regulert, kan de allikevel svi godt i lommeboka. Vil en elev for eksempel gå på Otto Treider private gymnas, utdanningsprogram for studiespesialisering, vil det i 2023/2024 koste hen 25000 kroner. Tyrifjord videregående skole (eies og drives av Syvendedags adventistkirken i Norge) tar 2350 per måned. (Tall fra 2023)

Fornøyde elever ved Tyrifjord videregående.

Privatskoler type 2

Disse skolene krever bare godkjenning etter opplæringsloven. De er privat eid og finansiert, og de kan velge elevene sine selv. Det er heller ingen restriksjoner på hvor stort utbytte de kan ta ut. Skolepengene kan variere sterkt, men noen av disse skolene er svært dyre å gå på. Oslo International School tar for eksempel 239.650 pluss 15.000 i registreringsavgift for skoleåret 2022/23. Til forskjell fra friskolene har ikke denne typen privatskoler standpunktkarakterer, så elevene må dermed gå opp som privatister.

Hva med retten til videregående opplæring?

Elever på skoler som mottar statsstøtte (type 1, friskoler) hvor opplæringstilbudet tilsvarer det som blir gitt i offentlig skole, bruker av retten sin. Elever som går på privatskoler (type 2) som tilbyr fag som offentlige skoler ikke har, gjør det ikke.

Hvordan søker man opptak ved en privatskole?

Dette varierer. Den enkelte skoles hjemmeside har opplysninger om dette. Noen skoler kan søkes via http://www.vigo.no/, andre skoler har direkte innsøkning.

Endring i loven

Som nevnt over endret Friskoleloven (gjeldende fra 2003) navn til Privatskoleloven (“Lov om privatskoler med rett til statstilskudd”) i 2022. I tillegg til navneskiftet innebærer endringen at det ikke lenger gis statstilskudd til nye private skoler med yrkesfaglige studieretninger eller skoler med “Særskilt profil.” Med andre ord: Skoler som tilbyr det samme eller tilsvarende det de offentlige skolene tilbyr. Eksempler på slike skoler er idrettsskoler, realfagskoler eller entreprenørskapsskoler. De skolene som allerede er godkjent, vil beholde godkjenningen. 

Hvorfor disse endringene?

Begrunnelsen er blant annet at regjeringen ikke ønsker at private skoler (de som tidligere ble omtalt som friskoler) skal utkonkurrere de offentlige, men kun være et supplement til disse. Kunnskapsminister Tonje Brenna uttalte i en pressemelding fra 2021 at regjeringen ønsker å bygge en “sterkere offentlig fellesskole over hele landet.”

Når det er sagt; den nye loven åpner fortsatt for å opprette skoler basert på livssyn og såkalt “anerkjent pedagogisk retning,” for eksempel steinerskoler, livssynsskoler og internasjonale skoler.

Kilde: VG 7. desember 2022

Flere konsekvenser av lovendringene

– Vi vil blant annet gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring av privatskolene, sier Tonje Brenna.

Kilde: E24, 8. April 2022 

Lokale folkevalgte, spesielt i kommuner med få elever, har av og til sagt nei til nye etableringer av privatskoler selv om UDIR eller departementet har sagt ja. Avslagene begrunnes med at pengene følger eleven, og at det offentlige dermed får mindre hvis elevene velger en privatskole. De siste fem årene har 74 av 145 privatskoler fått innvilget søknad om opprettelse. 38 av disse skolene ville kunne fått nei i dag, etter at den nye loven trådte i kraft.

Kilde: VG 7. desember 2022

Hva sier friskolene selv?

Kristne friskolers forbund (KFF) er kritiske til den nye loven. I høringssvar til Kunnskapsdepartementet hevder de blant annet å ha “sett en klar dreining i retning av å lytte til kommunene uten å se kritisk på deres argumentasjon.” Videre skriver de i høringsutkastet at  “tilbud med god søkning kan bli avviklet til fordel for offentlige tilbud ingen ønsker seg. Hvis kommunene på denne måten fritt kan endre betingelsene for friskoler, kan det ramme skolene hardt og frata innbyggerne viktige rettigheter.” 

Kilde: https://kff.no/artikkel/article/1688877

Raimo Hansen, assisterende rektor ved Tyrifjord videregående skole, uttaler følgende:

“Vi på Tyrifjord er ikke begeistret for navneendringen. Den kan for det første skape forvirring ute blant folk og svekke skillet mellom ideologisk begrunnede privatskoler – altså friskolene – og de kommersielle. De siste er ikke er ment å være et reelt alternativ til offentlig skole, men er der for å tjene penger. Vi mener at grunnleggende menneskerettigheter svekkes gjennom dette forslaget”.

Debatten raser

Det diskuteres heftig rundt den siste lovendringen. Les mer om dette her:

17.12.2021: Pressemelding Regjeringen.no: Regjeringen foreslår ny privatskolelov 

7.12. 2022: VG: Brenna vil endre loven

27.04.2022: Kjell Werner, kommentar: «Kunnskapsministeren ønsker å kalle en spade for en spade: En privatskole er en privatskole» 

28.04.2022: Kristin Clemet: Friskolene beriker skole-Norge

7. Mai 2022: Kristin Clemet: Feil på feil om friskoler 

15. Juni 2022: Utdanningsnytt:  Onsdag trer den nye privatskoleloven i kraft 

Kort historikk:

1920-tallet: Enhetsskolen ble etablert. Elevene har siden kunnet velge mellom offentlige og private skoler. 

1973: Stortinget vedtok “Lov om tilskudd til private skoler.” En ordning med statlig finansiering av private skoler.

1985: Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) (Endrer lov fra 1973) 

2003: «Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven)»

Gjelder fremdeles, med endringer fra 2022. 

Noen nyttige lenker:

Liste over kristne friskoler fra KFF (Kristne friskolers forbund) 

Liste over steinerskoler 

Norske toppidrettsgymnas 

Visma InSchool for privatskoler 

Kilder:

KFF: Kristne Friskolers Forbund

VG: VG 7. desember 2022

E24: 8. April 2022

VIGO: http://www.vigo.no/

Lovdata: Lovdata.no

UDIR: UDIR

Oslo International School: Oslo International School

Tyrifjord videregående: Tyrifjord

Otto Treider private gymnas: Otto Treider

Takk til Raimo Hansen ved Tyrifjord for kommentar og elevene fra Tyrifjord for bruk av bilde