Høyesterett kom til at vederlag som knyttet seg til overtakelse av fastlegeavtale må anses som avskrivbar goodwill.
Saken
Saken gjald skatterettslig klassifisering av vederlaget for retten til fastlegers kommunale basistilskudd ved overdragelse av legepraksis.
Fastlegene får et tilskudd fra kommunen for hver person som står på fastlegens liste (basistilskudd). Basistilskuddet utbetales uavhengig av om pasienten faktisk oppsøker legen eller ikke.
Saken gjaldt leger som drev legevirksomhet gjennom enkeltpersonforetak. Etter overdragelse av legepraksisen til et aksjeselskap, oppsto det tvist om hvorvidt verdien av retten til kommunalt basistilskudd er en forretningsverdi (goodwill) som etter skatteloven gir rett til fradrag for avskrivning, eller om basistilskuddet måtte regnes som et «annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi» som ikke gir rett til skattefradrag før man kan dokumentere et åpenbart verdifall.
I saken anførte staten at selv om fastlegeavtalen med kommunen sammen med legenes pasientlister er en forutsetning for å få utbetalt basistilskudd, er det retten til å få utbetalt basistilskuddet som utgjør den økonomiske verdien. Staten mente at denne retten måtte klassifiseres som et annet immaterielt driftsmiddel enn avskrivbar goodwill, fordi vilkåret om at den må være identifiserbar og under erververens kontroll, var etter skattemyndighetenes syn oppfylt.
Legens selskap anførte på sin side at vilkårene om at eiendelene er identifiserbare og kontrollerbare ikke er oppfylt, da det ikke er mulig å skille ut verdien av fastlegeavtalene eller basistilskuddene fra legepraksisens forretningsverdi for øvrig. Videre kan selskapet ikke hindre at andre får tilgang til pasientene, all den tid en pasient fritt kan bytte fastlege.
Fasiten
Høyesterett kom til at vederlaget som knyttet seg til overtakelsen av fastlegeavtalen og dermed forventede fremtidige basistilskudd skattemessig måtte anses som avskrivbar goodwill. På samme måte som fysiske driftsmidler forringes av «slit eller elde» vil også verdien av overført goodwill regelmessig bli redusert etter som tiden går etter at erververen har overtatt virksomheten.
Høyesterett avviste statens anførsel om at fastlegeavtalen representerer en immateriell eiendel. Høyesterett bygget i sin vurdering på regnskapsstandardens definisjon av goodwill, hvor det sentrale i kontrollvilkåret er at foretaket kan sikre at fordelen knyttet til den immaterielle eiendelen, som i dette tilfellet var fordelen selskapet har av at retten til basistilskudd ble overført fra legene, kan utnyttes i foretaket i fremtiden. Et viktig element i dette er om selskapet kan hindre at andre får tilgang til fordelen, som her er basistilskuddet. Den som overtar en fastlegepraksis, har ingen sikkerhet for at personene forblir på listen slik at de fortsatt gir grunnlag for basistilskudd. Dermed anså Høyesterett det som klart at den som overtar en legepraksis ikke har kontroll over retten til basistilskudd som regnskapsstandarden krever.
På bakgrunn av denne avgjørelsen vil altså verdien av retten til kommunalt basistilskudd være å anse som en forretningsverdi (goodwill) som etter skatteloven § 6-10 annet ledd bokstav a) gir rett til fradrag eller avskrivning. Slik ervervet goodwill avskrives med 20% etter saldometoden.
Råd fra Visma Advokater
Vi er kjent med at en rekke leger er blitt utsatt for samme behandling. Vårt råd er at disse nå klager på ligningen før eventuell foreldelse har inntrådt.
Visma Advokater kan bistå med dette og vil i denne sammenheng også kreve at Staten dekker saksomkostninger.
