Eiendomsskatt

Eiendomsskattens renessanse

De siste årene har innføringen av eiendomsskatt økt kraftig. Tall fra 2016 (SSB) viser at 365 av 428 kommuner nå krever eiendomsskatt i en eller annen form. Det er mer enn 85% av landets kommuner.

Eiendomsskatt på næringseiendom

Eiendomsskatt næringseiendomInnføring av eiendomsskatt eller økning av skattenivået kan lede til en rekke problemstillinger, spesielt for næringsdrivende som eier eller leier ut fast eiendom. Næringseiendom representerer ofte betydelige verdier, og eiendomsaktørene må derfor ha et bevisst forhold til problemstillingene denne beskatningsformen aktualiserer.

 

 

Lær mer om eiendomsskatt på næringseiendom i Oslo. Last ned advokat Martin Wikborg sin presentasjon fra vårt frokostseminar om eiendomsskatt 28. september. Til nedlasting

 

Hva kan det kreves eiendomsskatt av?

Grunnlaget for eiendomsskatt er et verdianslag av fast eiendom. Etter dagens lovgivning er eiendomsskatten kommunal, og tilfaller kommunen i sin helhet. Eiendomsskatteloven fastslår at skatt kan kreves på all ”fast eiendom” innenfor kommunegrensen. Dette gjelder boligeiendom, fritidseiendom, så vel som næringseiendom som kjøpesentre, hoteller, handelssteder, kontor osv.

 

Det er kommunene som bestemmer

Lovgivningen gir kommunen stort spillerom for hvordan eiendomsskatten skal fungere. Kommunen må først og fremst avgjøre

  • Om de skal benytte seg av eiendomsskatt
  • Hva slags type eiendom som skal beskattes
  • Modell for taksering og fastsettelse av markedsverdi
  • Innføring av evt bunnfradrag for boliger og fritidsboliger
  • Skattenivået (mellom 2 og 7 promille)

 

Eiendomsskatten blir viktigere fremover

Det er mye som taler for at eiendomsskatt blir en viktig beskatningsform i årene som kommer. Scheel-utvalget som har utredet en ny skattereform, har fremmet forslag om en statlig eiendomsskatt. Utvalget konkluderte med at selskaps- og personbeskatningen bør lempes, og som kompensasjon for de tapte skatteinntekter lanseres eiendomsskatt som en aktuell metode.

 

Bolig er i dag betydelig skattefavorisert

  • Det ytes rabatter ved fastsettelse av grunnlag for formuesskatt
  • Det er skattefritak for utleie i egen bolig
  • En kan kreve fullt skattefradrag for rentekostnader til bolig
  • I mange tilfeller er det også skattefritak på salg

Eiendomsskatt beskatningEiendom tåler dermed en hardere beskatning. Det lave rentenivået og den jevne prisveksten som har vært på boliger de siste årene, vil gjøre det mindre problematisk å vri beskatningen over på eiendom. Det er også lettere å innføre eller skjerpe en eiendomsskatt, fremfor å fjerne noen av de skattefavoriseringene som er nevnt over.

 

Eiendomsskatt gir forutsigbarhet for kommunen

Usikkerhet knyttet til fremtidige kommuneinntekter kan føre til en økt bruk av eiendomsskatt. Alminnelige skatteinntektene for kommunene reduseres i nedgangstider. Kommunene har heller ikke mulighet til å redusere sine kostnader som en motpost til reduserte inntekter. Det er videre liten forutberegnelighet knyttet til tilskuddsordninger fra staten. Staten bestemmer rammen for tildelinger, og kriterier for statlige overføringer. Det blir heller ikke mindre usikkerhet ved den nært forestående kommunereformen. Eiendomsskatten kan derfor gi kommunen en større forutsigbarhet i kommuneøkonomien.

 

Utfordringer ved innføring eller øking av eiendomsskatt

Innføring eller opptrapping av eiendomsskatten vil samtidig bli utfordrende, både politisk og i praksis. Det er upopulært å øke skattenivået i kommunen. Det kan også kreve store administrative ressurser å fastsette korrekt skattegrunnlag. Taksering skjer på bakgrunn av eiendommens objektive markedsverdi, herunder verdsettelse av både tomtegrunn og bygningsmasse. Før taksering, må det utarbeides retningslinjer for arbeidet (formodentlig sjablongbaserte). Deretter fastsettes eiendomsskattegrunnlaget på grunnlag av en beregnet kvadratmeterpris, som justeres i henhold til variabler som areal, byggeår, beliggenhet, eiendomstype, tilstand o.l.

 

Næringseiendom må besiktiges før eiendomsskatt kan ilegges

Eiendomsskatt besiktigeFor næringseiendom er det også et krav om at hver eiendom som ilegges eiendomsskatt skal besiktiges. Fordi vi har et sterkt likebehandlingsprinsipp i eiendomsskatteloven (like eiendommer skal beskattes likt) vil taksering- og verdifastsettelse bli tidkrevende for den enkelte kommune. I tillegg til dette må det også tas høyde for klagebehandling og søksmål knyttet til verdifastsettelsene.

 

Eiendomsskatt rammer næringsdrivende

Den kanskje viktigste innvendingen mot å vri beskatningen mot eiendom, er at eiendomsskatten må betales uavhengig av eierens likviditet og økonomiske situasjon. Deler av næringslivet har hatt svekkede konjunkturer siden 2014, og denne beskatningsformen kan derfor fort ramme næringsdrivende med allerede anstrengt likviditet.

 

Det er betydelige inntekter å hente på eiendomsskatt

Som vi har sett, vil eiendomsskatten trolig få en økende betydning for kommunene i årene som kommer. Selv om det er innført eiendomsskatt i mesteparten av landets kommuner, er inntektene samlet sett beskjedne. Mange kommuner har valgt å være forsiktig med skattlegging av eiendom, og har gjerne valgt høye bunnfradrag og lav/middels skattesats. Her er det fortsatt betydelige skatteinntekter å hente. Dersom kommunen ikke benytter seg av de mulighetene som eiendomsskatteloven gir, ligger det i kortene at staten på et eller annet tidspunkt vil gripe anledningen til å overta denne beskatningsretten.

 

Artikkelen er skrevet av Lasse Borge, advokatfullmektig i Visma Advokater fra august 2016

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma med lang erfaring på rådgivning innen fast eiendom. Om du har spørsmål knyttet til eiendomsskatt eller andre spørsmål i forbindelse med fast eiendom, kontakt gjerne advokat Torgils Bryn, leder for Visma Advokaters avdeling for fast eiendom på telefon: 951 72 600 eller epost.

Lasse er advokatfullmektig i Visma Advokater og arbeider med generell forretningsjus, med hovedvekt på skatterett, merverdiavgift og fast eiendom. Han har også erfaring fra andre fagområder, herunder trygderett. Lasse en del av Visma Advokaters faggruppe for fast eiendom.
Kontakt Lasse: