Tradisjonelt har mange IT-leveranser blitt levert som en «svart boks». Vi vet hva vi putter inn og vi vet hva vi får ut, men vi vet lite om hvordan prosesser og data håndteres på innsiden av boksen. For mange applikasjoner har dette vært godt nok. Spesielt hyllevare har vært løst godt med denne tilnærmingen: Man har et konkret behov og det dekkes av en ferdig løsning med lite rom for tilpasninger hvor eventuell konfigurering kan gjøres av den enkelte brukeren uten krav til inngående IKT kompetanse.
Tradisjonell og ny IT begynner å skille veier på en rekke sentrale punkter. Personvern er ikke lenger noe man forholder seg nøytral til, det er et konkret behov og det er klare juridiske rammer for hvordan man kan håndtere data. Moderne brukere har høyere krav til oppetid, responstid, universell utforming og et vennlig brukergrensesnitt. Vi har på mange måter modnet og leverer i dag spesialtilpassede løsninger til engasjerte brukere.
Transisjon trenger et utgangspunkt
En transisjonsarkitektur forsøker å ta opp i seg hvordan forretningssiden av prosesser, hendelser og funksjoner virker og hvordan de samhandler. For så å beskrive muligheter i eksisterende applikasjonsportefølje og eventuelt endringer som må til for å nå et endelig mål.
I en transisjonsarkitektur har vi et utgangspunkt: Beskrivelse av en nå-situasjon på et overordnet nivå er viktig for å etablere en felles forståelse for dagens portefølje og hvordan den samsvarer og påvirker det endelige målbildet.
Som del av arbeidet med nå-situasjonen ønsker jeg å beskrive hvilke premisser og føringer som ligger rundt IKT-satsingen. Som påvirker satsingen direkte og indirekte. Samtidig som man beskriver de tekniske rammene for satsingen fra et IT teknologisk perspektiv.
Vil du vite mer om hvordan du skal lykkes med dine digitaliseringsprosjekter? Da anbefaler vi deg å laste ned vår gratis digitaliseringsguide!
Ofte vil underliggende føringer direkte påvirke mulighetsrommet og sluttresultatet. Strategier på et overordnet nivå bør og skal påvirke retningen for IKT-satsingen. Forretningsstrategi og forretningsarkitektur står sammen og danner en integrert overordnet sett med strategiske og taktiske føringer for IT avdelingen. Det vil si at virksomhetsarkitektur blir gjenkjennbar for hele bedriften fordi den står som et bindeledd mellom forretning, applikasjon og teknologi.
Vi kan betrakte føringer og strategier som rekkverk som holder oss på stien: Føringer og strategier gir oss begrensinger, men først og fremst bidrar de til å vise retning.
Hvordan vi beskriver målbildet er alltid avhengig av hvordan vi forstår rammene og hvordan vi benytter dem som en hjelp til å ta riktige valg i en til tider vanskelig transisjonsfase. Et slikt tydelig tresidig utgangspunkt trygger oss underveis og sørger for at fremtidige tiltak vil ha forståelse og aksept av interne så vel som eksterne brukere av IT systemene.
En IT-satsing trenger IT-forståelse
De strategiske, taktiske og operasjonelle føringene for satsingen er etablert. De økonomiske rammene er satt og avklaringer som innsikt, fagansvar, risikostyring, gevinsteierskap og målbildet er definert, klargjort og akseptert. Rammene er på plass!
Når trenger vi teknisk kompetanse? Er det på noe tidspunkt viktig å vite forskjeller på en databaseteknologi kontra en annen? Svaret er: Det er helt avgjørende å vite forskjellen på en navngitt database og en annen, eller en tilnærming til data i ett datalager kontra et annet. Taktiske avgjørelser underveis bestemmer veien til målet. Å velge en teknologi betyr potensielt å velge bort muligheter. Kunststykket, i grenselandet mellom virksomhetsarkitektur og applikasjonsarkitektur, er å vite når dette har betydning.
For å kunne tegne en transisjonsarkitektur trenger man en grunnleggende forståelse for de områder innen IT-satsingen som kan la seg påvirke av teknologiske valg. Dette er taktiske føringer på veien til målbildet. Taktiske vurderinger hjelper til å navigere i et landskap som for mange uten tekniske kompetanse kan virke forvirrende. Forståelse for potensialet i en teknologi danner grunnlaget for å gjøre velfunderte valg og prioriteringer.
En vei å gå
Transisjonsarkitektur er som målbildet, en overordnet beskrivelse av en gitt tilstand. Signifikante punkter i veikartet kan gi klare rammer for hvorfor, når og hvordan det lages arkitekturbilder. Øyeblikksbilder av en arkitektur gir oss mulighet ikke bare til å styre mot målet men gir oss forståelse for om målet fortsatt er satt korrekt. Transisjonsarkitekturen danner en serie bilder av veien vi går.
Smidig arkitektur og arkitekten
Tekniske begrensninger og utfordringer er en del av hverdagen for moderne utviklere. Kunnskapstørst, endringsvilje og smidighet er ofte et kjennetegn for unge utviklere. Vi som er litt eldre liker det vi holder på med, men det er ikke det samme som at vi ikke liker faglige utfordringer. Bransjen er som kjent i «rivende utvikling», «ikke til å kjenne igjen fra en dag til en annen» og «det kommer et nytt javascript-rammeverk annenhver uke».
Transisjonsarkitektur tegner et bilde som man kan styre etter, men vi trenger en sterk, og smidig, arkitekt som stiller spørsmålstegn ved målbildet og transisjonsarkitekturen underveis. Hvis det teknologisk eller strategiske landskapet har endret seg er det viktig av arkitekten endrer arkitekturen i takt med endrede betingelser.
Hvilke tekniske begrensninger har vi? Hvordan er rammene for IT satsing? Hvor er vi nå, hvordan beskriver vi her vi er nå og skal vi fortsatt til samme mål? En smidig arkitektur svarer ut behovet for endring, og bidrar til løsninger mer enn å være en begrensning for strategier og langsiktige mål.
Ta kontakt med oss dersom du ønsker å få mer informasjon arkitekter i Visma Consulting og hvordan vi kan hjelpe deg og ditt prosjekt.
