Ny opplæringslov – hvorfor?
Den nåværende opplæringsloven er 25 år gammel og trengte en revisjon av flere årsaker. En av disse er at dagens arbeidsliv stiller store krav til arbeidstakere når det gjelder omstilling. I dag har vi for eksempel mangel på kvalifisert arbeidskraft innen yrkesfag, fordi for få elever velger slike studieretninger. Vi ser også at frafall i videregående skole resulterer i at ungdom og unge voksne sliter med å komme seg ut i arbeidslivet og blir en sosioøkonomisk belastning for samfunnet.
Gjennom økt fokus på disse og flere andre utfordringer håper regjeringen å øke kvaliteten på opplæringen. Noen av stikkordene her er fleksibilitet, individuell tilpasning, forebygging, støtte og trygghet for den enkelte.
Ungdomsretten – ikke lenger noen tidsbegrensning
I dag er retten til videregående opplæring for ungdom begrenset oppad til 3 år*, og den gjelder bare til det året man fyller 24. Endringene i loven betyr at både ungdom og voksne vil ha rett til opplæring inntil studie- eller yrkeskompetanse er oppnådd.
*I enkelte tilfelle kan retten utvides med 2 år
Allsidighet og bred kompetanse – nye muligheter
Etter den nye loven skal det gå an å starte på en ny yrkes- eller fagutdanning selv om man har fagutdanning eller studiekompetanse fra før. Dette betyr at det blir mulig å ta flere fagbrev og dermed få en bredere yrkesfaglig kompetanse, noe som kan virke positivt av flere grunner; eksempelvis vil en tømrer ha god nytte av fagbrev som elektriker.
En annen viktig forandring som berører yrkesfag, er at søkere som fyller kravene nå skal ha rett til lærlingeplass. Dette ledsages av retten til å motta rådgivning, både yrkesmessig og personlig.
Det skal være lov å ombestemme seg
Ungdom frem til de er 19 år får rett til å gjøre flere omvalg. Dette kan vise seg å bli en viktig faktor når det gjelder å få opp fullført-prosenten. Det er ikke alltid like lett å ta avgjørelser for resten av livet når man ennå ikke er fylt tjue, og mange gir opp og dropper ut når opplæringen ikke blir slik man har sett for seg.
Den nye opplæringsloven gir anledning til å starte på ny opptil flere ganger på en studieretning som kanskje passer bedre. Også for voksne vil mulighetene bli flere og fleksibiliteten større. Regjeringen ser for seg et system med moduler, slik at et utdanningsløp kan settes sammen i tråd med den enkeltes ønsker og behov.
Støtte for elever med utfordringer
Overgangen mellom barnehage og grunnskole og mellom grunnskole og videregående skal gjøres mindre belastende for barn og unge. Det foreligger allerede konkrete retningslinjer for overgangen mellom barnehage og grunnskole, men det vil komme nye føringer for hvordan overgangen mellom grunnskole og videregående skal håndteres.
Fylkeskommunen skal legge forholdene til rette for elever med faglige og språklige utfordringer. Målet her er å gjøre elevene bedre i stand til å følge undervisningen og dermed også gi dem bedre sjanser til å bestå videregående. Både opplæringen i norsk og i morsmålet skal styrkes.
Tidlig innsats skal settes inn der elevene har kunnskapshull. Disse kan nå tettes gjennom opplæring i fag fra grunnskolen, for eksempel i klasser som kombinerer grunnskolefag med fag fra videregående.
Oppfølging av elevfravær
Den nye loven legger klare føringer på hvordan skolen skal følge opp elever som har høyt fravær. Tidligere var ikke denne oppfølgingen et krav, det blir den nå. Fraværet skal forebygges og tiltak settes inn for å hindre at det blir enda høyere.
Oppfølgingstjenesten skal også styrkes, målgruppen skal utvides til å omfatte elever opp til det året de fyller 24.
Trygghet for alle et viktig prinsipp
Tiltakene som er nevnt over har alle noe til felles; nemlig at ungdom og voksne skal føle seg trygge og godt ivaretatt i det norske utdanningssystemet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og denne intensjonen skal følges opp i enda større grad enn tidligere.
Barn og unge skal også få utvidet rett til medvirkning i saker som angår dem. Den nye loven skal være lett å forstå for alle som skal etterfølge den, den skal støtte opp under visjonen om velferdsstaten og være en viktig faktor i videreutviklingen av denne.
Videre arbeid med loven
Det har gått tre år siden Opplæringslovutvalget ble nedsatt, høringsrundene er over, og nå er forslaget klart for behandling i Stortinget. I skrivende stund utarbeider Utdanningsdirektoratet forskrifter til loven, som etter planen skal tre i kraft skoleåret 2024/2025.
Skoleeiere skal forberedes på endringene, og også dette skal direktoratet bidra med. Implementeringen av loven vil koste anslagsvis 800 millioner kroner. I tillegg kommer kostnadene som knytter seg til flere lærlingplasser, anslått til 460 millioner.
Noen flere stikkord om innholdet i lovforslaget:
- Elevene kan bli pålagt å gjøre lekser
- Det åpnes for fjernundervisning
- Rett til samiskundervisning i videregående lovfestes
- Reglene om skolemiljø tydeliggjøres
- Det blir meldeplikt i forhold til hjemmeundervisning
- Kommunen og fylkeskommunens plikt til å sørge for at skolene har tilgang på vikarer lovfestes
