Øystein Moan, CEO at Visma

Det er lov å være lat – og smart

BDO-sjef Trond-Morten Lindbergs ønske om at folk skal jobbe mer er vel og bra, men det er ikke løsningen.

Svært mange oppfinnelser her i verden skyldes at folk har vært late og heller ville ha fri enn å jobbe hardt. Med teknologiske nyvinninger og ved å jobbe smartere, har vi oppnådd høyere produktivitet og muligheten til å jobbe mindre, men likevel ha høyere velstand.

Alle kan alltids gjøre mer, men det monner ikke før vi også begynner å jobbe smartere. Til tross for dystre spådommer og dommedagsprofetier, norsk næringsliv har mye som taler til sin fordel – også etter at den siste lønnsomme oljedråpen er sugd opp av sokkelen.

Vi har en høyt utdannet arbeidsstokk. Ingeniørene våre innehar en unik (et ord som misbrukes i mange sammenhenger, men som her er spot on) kompetanse som oljeindustrien har utviklet gjennom tiår under noen av klodens røffeste arbeidsforhold. Arbeidslivet oppleves rettferdig og er regulert av et velfungerende trepartssamarbeid mellom myndighetene, medarbeiderne og arbeidsgiverne. Og vi har et sterkt sikkerhetsnett som gjør at det går an å satse uten at man risikerer absolutt alt.

Det som det imidlertid skorter på i Norge er billig arbeidskraft. Ikke alle arbeidsoppgaver lar seg derfor lenger utføre i Norge. Gjennom mange år har derfor arbeidsoppgaver blitt flyttet fra Norge til lavkostland.

Og – la oss være ærlige – de gode, oljefinansierte tidene har kanskje gjort oss litt «fat and happy».

Når vi nå skal forsvare høye lønninger og høy levestandard uten å belage oss på oljeinntekter, må norske bedrifter utnytte de styrkene de har. Det handler ikke bare om å tilbringe flere timer på jobben. Vi må jobbe smartere, og ikke minst jobbe mer fleksibelt.

Overlat det til programvaren

Løsningen er ikke å gjøre mer av det samme. Løsningen er å gjøre mindre av det samme og mer av det som skaper verdi. Det handler om det som vi på stammespråket kaller «automasjon av forretningsprosesser».

Hvem har vel ikke kjent litt på det meningsløse i tilværelsen når man sitter og plotter tall inn i et Excel-ark, eller flytter informasjon fra ett system til et annet for å lage en faktura? Det er ikke etter slike dager man forlater kontoret og tenker «I’m living the dream!».

Disse enkle og repetitive oppgavene skal programvaren ta hånd om. Og ved å få de ulike systemene til å snakke sammen – å integrere dem – kan vi automatisere hele prosesskjeder. For eksempel kan vi i dag automatisere hele fakturerings- og innfordringsprosessen og styre det fra økonomisystemet (ERP).

Menneskehjernene skal brukes til langt viktigere ting.

Digitalisér offentlig sektor

Samhandlingen mellom staten og næringslivet må forenkles. Vi er heldigvis på vei bort fra papirveldet og over på digitale løsninger. Miljøorganisasjonene vil elektrifisere norsk sokkel. Vi vil “elektrifisere” offentlig sektor i Norge.

Myndighetene er i gang. I fjor sommer fjernet Skattedirektoratet kravet om å beholde originale kvitteringer. Dermed kan dette gjøres mye enklere enn før: Ved å ta bilde av en taxiregning med mobilen, lagres denne i nettskyen. Et par tastetrykk senere er reiseregningen klar.

Neste skritt er å pålegge alle virksomheter å fakturere elektronisk. Papirfakturering betyr pakking, postgang og mye unødig ressursbruk.

Norske bedrifter er overmodne for dette skiftet.

Oljedråper og eldrebølge

Finansministeren trekker opp et viktig perspektiv når hun minner oss på hvorfor produktivitetskommisjonen ble opprettet. Dersom vi skal kunne opprettholde dagens samfunnsform og velferd i framtiden, er vi avhengig av høy verdiskapning per innbygger og lav arbeidsledighet.

En av grunnene er den lenge varslede eldrebølgen. Denne vil, paradoksalt nok, inntreffe mens oljeindustrien ligger på sotteseng.

Antall eldre vil eksplodere. Andelen av befolkningen som er i arbeid vil gå ned. Og personer som søker seg til omsorgsyrker blir færre. Regnestykket går rett og slett ikke opp.

Også her må vi se på andre løsninger.

Vi må gjøre det mulig for eldre å bo hjemme og klare seg selv lengre. Og vi må gjøre det enklere for omsorgsarbeidere å bruke ressursene der det trengs.

Flere kommuner er allerede i gang med omsorgsteknologi som kobler elektroniske hjelpemidler i huset sammen med helsevesenets elektroniske pasientjournal.

Til hytta på torsdag kveld?

Ja, det kan vel hende at noen og enhver kan tenke seg det en gang i blant. Eller i alle fall komme seg avgårde ved lunsjtider på fredag.

Det er ikke alltid lett å få hverdagen til å gå opp, og noen ganger må man stikke av litt over kl. 15 for å rekke å hente i barnehagen og få eldstemann på fotballtrening før middagen skal lages.

Huff og huff, hvordan skal det ende?

Vel, med moderne løsninger ser vi at det går fint å avholde videomøter fra hytta fredag morgen. Mens ektefellen kjører kan man godt få unna både email, godkjenning av faktura og reiseregninger. Og etter at ungene har lagt seg kan man faktisk fakturere, sjekke regnskapsrapporter, oppdatere prosjektplaner og delegere mandagens oppgaver.

Det handler om effektivitet, og det handler om fleksibilitet. I det moderne arbeidslivet må man ikke alltid være inne på jobben mandag til fredag, 8 til 16. Til gjengjeld må man regne med å være tilgjengelig og ta i et tak når det behøves.

Vi kan, vi vil, vi skal

Mantraet Olaf Tufte brukte til å løfte kompisen Martin Johnsrud Sundby opp alpinbakken i siste etappe av Tour de Ski – «du kan, du vil, du skal» – bør omskrives og gjøres til et nasjonalt slagord for perioden vi nå står på terskelen av.

Kanskje vil vi aldri jobbe like mange sene kvelder som amerikanerne. Kanskje vil vi aldri tjene like mye som enkelt av dem heller. Men ved å forenkle samhandlingen bedrifter imellom, og mellom stat og næringsliv – og ved å effektiviserer hvordan vi jobber innad i bedriften gjennom automasjon, integrasjon og brukervennlige nettjenester – er jeg sikker på at vi skal gi dem konkurranse helt til målstreken.

Trond-Morten, det går sikkert bra i BDO om du drar på hytta en og annen torsdag kveld. Vi er enige med deg i at man da ikke kan slå av mobilen. Det kan hende at det blir et telefonmøte og sikkert mange mail. Men et par mil på blåswix-føre på Hardangervidda i løpet av fredagen kan nok gjøre underverker for både kreativitet og produktivitet.

Vi og du må ta innover oss at nordmenn kanskje ikke er late, men faktisk jobber på en litt annen måte nå enn før – takket være ny teknologi og innovasjon.

Øystein Moan
Adm. Dir.
Visma

CEO for Visma since 1997. Various positions in Cinet from 1986 to 1993. M.Sc, 1983, Informatikk.
Kontakt Øystein: