Krav til ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten

Nye krav til ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten

1. januar 2017 trer ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten i kraft. Dagens internkontrollforskrift oppheves. Hva innebærer dette for rådmann, leder og ansatt i kommunens helse- og omsorgstjeneste?

God ledelse er en forutsetning for å gi gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Den nye forskriften stiller klare krav til leder, og tar for seg hvordan helse- og omsorgstjenesten skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Forskriften utdyper hvilke oppgaver som inngår i et styringssystem. Formålet er å sikre at tjenestene oppfyller alle krav i helse- og omsorgslovgivningen, for eksempel krav om forsvarlighet, krav til systematisk arbeid med pasient- og brukersikkerhet, krav til oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter osv.

Hvorfor ny forskrift om krav til ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten?

Dagens internkontrollforskrift etterleves ikke godt nok. Tilsyn viser svikt i oppfyllelse av grunnleggende krav til styring og internkontroll. Mange virksomheter arbeider ikke systematisk nok med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten tydeliggjør oppgaver og ansvar.

Hvem har det overordnede ansvaret for styringssystemet?

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten § 3 sier som følger:
Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskriften og at de ansatte medvirker til dette.

Det er administrasjonssjefen (rådmann) som har det overordnede ansvaret for styringssystemet. Dette innebærer for eksempel i praksis at dersom det ikke arbeides med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet på et sykehjem i kommunen, er det rådmannens ansvar.

ledelseogkvalitetsforbedringihelsetjenestenAt det er rådmann som har det overordnede ansvaret betyr ikke at andre ikke har plikt til å sørge for at kravene til styringssystem etterleves. Myndigheten til å gjennomføre de ulike oppgavene vil ofte være delegert. Nettverket av ledere i kommunen skal danne et helhetlig styringssystem. Ansatte skal medvirke, det er et ledelsesansvar å få dette til.

Eksempel
Rådmann har ansvar for å planlegge slik at antall ansatte på sykehjemmet er forsvarlig og at styringssystemet har nødvendige rutiner. Lederen for sykehjemmet kan få delegert oppgaven med å sørge for at sykehjemmet utarbeider rutiner og evaluere om rutiner følges. En avdelingsleder ved et sykehjem har ansvar for at rutinene ved sårstell av beboere følges. De ansatte må gjøres kjent med rutinene og de er pålagt å følge de.

Hvilket ansvar har leder?

Ledere i helse- og omsorgstjenesten har ansvar for de oppgaver de blir delegert fra overordnet ansvarlig.

De fleste ledere vil møte krav om internkontroll gjennom flere ulike regelverk. Som eksempel kan nevnes krav om internkontroll i arbeidsmiljøloven, brann- og elsikkerhetslovgivningen og næringsmiddellovgivningen.

Både lover og forskrifter, som forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten og kvalitetsforskriften, stiller krav til at det skal utarbeides et system av rutiner og prosedyrer. For ledere i helse- og omsorgstjenesten kan det være hensiktsmessig å ha et mest mulig likt system for å oppfylle kravene.

Selv om det er overordnet ansvarlig som i forskriften er pålagt ansvaret for styringssystemet, er det naturlig at oppgaver blir delegert. Leder skal holde internkontrollen levende. Dette betyr at nødvendige rutiner skal utarbeides, gjøres kjent blant de ansatte, gjennomgås og korrigeres ved behov. Det er også et lederansvar å sørge for at rutinene blir fulgt.

Hvilket ansvar har de ansatte?

Det enkelte helsepersonell har en selvstendig plikt til å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester, helsepersonelloven § 4. De skal gi hjelp ut fra kompetanse og ferdigheter. Blir helsepersonell bedt om å utføre oppgaver de ikke har kompetanse til, må de si nei. I tillegg har enhver plikt til å sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

eldreomsorgMedarbeidernes ansvar er å:

  • Gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp
  • Følge rutiner og prosedyrer
  • Melde avvik
  • Bidra med forbedringsarbeid

Internkontrollarbeidet bør være nært knyttet til ordinære daglige gjøremål og være integrert i de løpende oppgaver.

Ansvaret for at kravene til kvalitet overholdes, at de gis et konkret innhold og at de følges opp ligger både på ledernivå og på den enkelte ansatte. Ingen tjenester blir bedre enn det de ansatte klarer å yte i møte med tjenestemottaker.

God internkontroll forutsetter medvirkning fra de ansatte.Mens ledelsen har ansvaret for at det utarbeides skriftlige prosedyre, vil den enkelte ansatte har et selvstendig faglig ansvar for den tjenesten de yter, og må følge de prosedyrene som er besluttet.

Hvilke oppgaver skal styringssystemet ivareta?

Den nye forskriften tydeliggjør kravene til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomhetens aktiviteter.

Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet:

  • Ha oversikt over og beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Tydelige ansvarsforhold og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten
  • Ha oversikt over relevant regelverk, retningslinjer og veiledere. Planlegge hvordan dette skal gjøres kjent i virksomheten
  • Ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt. Det bør planlegges hvordan slik risiko kan minimaliseres og særlig legges vekt på å avdekke risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt
  • Ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring
  • Ha oversikt over avvik, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen

Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet:

  • Sørge for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent i virksomheten og gjennomføres
  • Sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere, og styringssystemet
  • Ha nødvendige rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen
  • Sørge for at virksomhetens medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
  • Sørge for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende

Plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet:

  • Kontrollere at virksomhetens oppgaver, tiltak og planer gjennomføres
  • Vurdere om gjennomføringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen
  • Evaluere om iverksatte tiltak ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen
  • Vurdere virksomheten på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer
  • Gjennomgå avvik, herunder uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges
  • Minst en gang årlig systematisk gjennomgå og vurdere hele styringssystemet for å sikre at det fungerer som forutsatt

Plikten til å korrigere virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet:

  • Rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold
  • Sørge for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves
  • Forbedre nødvendige rutiner

Hvordan oppfylle krav i ny forskrift?

Ledere på alle nivåer må sette seg godt inn i forskriften. De må vurdere, ut i fra virksomhetens art, hva som er nødvendig å foreta seg av endringer. Det som uansett er viktig er at alle ansatte har fokus på kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. De ansatte må få forståelsen av hva et avvik er og at det meldes avvik. Det ligger en betydelig oppgave i å få de ansatte til å ha kunnskap om det regelverket de er satt til å forvalte.

Hvordan kan Veilederen.no være til hjelp?

Veilederen inneholder oppslagsverk med regelverket, rundskriv og veiledere. Her finner de ansatte alt på ett sted. Ved å sørge for at Veilederen er kjent blant de ansatte har allerede leder oppfylt enkelte krav i ny forskrift.

Veilederen inneholder også over 30 e-læringskurs som gir opplæring på lovverket. Leder får oversikt over kompetansen og behov for opplæring. Kursene gir de ansatte kunnskap og forståelse på sentrale områder.

Veilederen – Kompliserte regler, enkelt fortalt

Kari-­Anne Andersen er juridisk rådgiver og faglig koordinator i Visma SmartSkill AS. Hun jobber med fagfeltet helserett på helse­ og omsorgsområdet i Veilederen. Kari-­Anne er vernepleier med juridisk videreutdanning. Hun har bakgrunn fra kommunens helse­ og omsorgstjeneste.
Connect with Kari-Anne: