Lærer + tvangsbruk = oppsigelse?

På mange skoler i Norge finnes det en myte om at lærere ikke har lov til å legge hånd på elevene. Og hvis de skulle være så uheldige å gjøre det, så vil læreren få sparken. Med en gang!
Fasiten er mer nyansert enn som så. Elevene har rett på et trygt og godt skolemiljø uten krenkelser, både psykiske og fysiske. Samtidig må lærere av og til gripe inn med fysisk tvang for å hindre uønskede situasjoner. Hvor går grensen for bruk av makt og tvang? Hva har lærere egentlig lov til å gjøre? 

Disse spørsmålene har ikke klare svar, og mange lærere er engstelige for å gripe inn fordi de ikke vet hvor grensene går. I november 2018 kom Frostating lagmannsrett med en dom hvor akkurat dette er tema. Dommen handler om en lærer som hadde fått oppsigelse på grunn av tvangsbruk mot elever på femte trinn.

Grunnlaget for oppsigelsen

Kommunen mente at læreren hadde brutt opplæringsloven § 9A-3 om nulltoleranse i skolen mot krenkelse av elever, og opplæringsloven § 9A-2 om elevers rett til et trygt og godt skolemiljø. Læreren skal blant annet ha slått en elev på rumpa, dyttet en elev og pålagt en elev som hadde glemt gymtøy til å bruke gjenglemte klær og håndkle. 

Læreren var ikke enig i  at han hadde begått krenkende handlinger i strid med opplæringsloven, og mente dermed at oppsigelsen måtte kjennes ugyldig. 

Hva slags reaksjon er riktig i denne situasjonen? Er dette grunn til oppsigelse eller ikke? Skolen mente at læreren hadde handlet uakseptabelt og ikke lenger hadde tillit som lærer, og valgte oppsigelse som reaksjon. 

Rettens vurderinger

I rettens gjennomgang av de konkrete sakene kom det frem utfyllende informasjon om de fire episodene, og ut fra dette vurderte retten hver enkelt situasjon. 

Episode 1: Klapp på rumpa 

Elevene gikk i rekke fra garderoben på vei til klasserommet. Elev A brøt ut av rekken og løp bort til en vask, hvor han la seg på magen over vasken og drakk av vannkrana. Læreren forsøkte å kalle elev A tilbake flere ganger, uten at gutten responderte. I det læreren passerte A, ga han gutten et klapp på baken med flat hånd med ny beskjed om å gå ned.

Retten fant ingen holdepunkter for at elev A ble påført smerte som følge av klappet. Eleven hadde ikke gitt noen synlig reaksjon, bare fortsatt å drikke vann. Eleven fortalte ikke om episoden før lenge etterpå. Formålet med klappet var ikke å gi eleven fysisk refs eller irettesettelse, men å påkalle hans oppmerksomhet etter at gutten ikke reagerte på muntlig tilsnakk.

Episode 2: Gjensitting og tilbakeholding

Etter avtale med moren kunne elev A bli igjen 20-30 minutter på skolen for å jobbe med norskfaget. A var sint og umotivert for skolearbeid denne dagen, kjeftet på læreren og rev ned stoler. A forsøkte deretter å løpe forbi læreren og ut av rommet. Læreren reiste seg opp og stakk hånden ut for å stanse A. Hånden traff A i brystregionen idet han ble stanset. Etter dette roet A seg og begynte etterhvert med skolearbeid.

Retten konkluderte med at læreren, ved bruk av fysisk makt, holdt A tilbake mot hans vilje. Retten mente at slik maktanvendelse overfor eleven var urettmessig.

Episode 3: Løft etter bukselinningen

Det startet med tull fra elev A sin side, hvor han kløp læreren i nakken for å teste smerteterskelen hans. I begynnelsen tøyset læreren tilbake, men etterhvert ga han uttrykk for at det var nok. Da A likevel ikke sluttet måtte læreren verge seg selv ved å fjerne eleven med makt. Læreren tok tak i bukselinningen til A og løftet A bort fra seg selv.

Retten konkluderte med at læreren ikke kan kritiseres for urettmessig bruk av makt under denne hendelsen. Det var et kortvarig løft uten smerte for eleven, og det må være et visst handlingsrom for en lærer til å gripe inn fysisk for å verge seg selv, uten at dette får konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Episode 4: Gymtime og tilbakeholding 

Denne episoden gjelder elev B og C. Disse var i krangel i en gymtime, og B kastet en stepkasse etter C. Læreren tok da tak i B da han var i ferd med å løpe etter C. Ved et uhell roterte elev B og falt i gulvet som følge av at læreren stanset han. Dette skjedde to ganger.

Retten la til grunn at det ikke ble utøvd fysisk makt på en urettmessig måte fra læreren sin side. B falt ikke hardt i gulvet, og læreren hadde faktisk en plikt til å gripe inn for å skåne elev C.

Øvrige forhold som begrunnelse for oppsigelsen

Retten mente at læreren utviste dårlig skjønn da han påla en elev å bruke klær og håndkle fra et skap med gjenglemte artikler. Læreren burde i stedet ha gitt eleven anmerkning for glemt gymtøy og holdt eleven utenfor den aktuelle gymtimen. Retten fant ikke grunnlag for kritikk av læreren for kollektiv irettesettelse av elever.

Var oppsigelsen gyldig? 

I helhetsvurderingen skulle retten ta stilling til om lærerens atferd mot elevene hadde vært uakseptabel, og om den var saklig grunnlag for oppsigelse.

Retten mente at læreren ikke kan bebreides for episodene med løft i bukselinningen og bruken av fysisk makt i gymtimen. Når det gjelder hendelsen med vanndrikking mente retten at læreren burde ha latt gutten drikke ferdig, eventuelt berørt eleven et annet sted. På den annen side var klappet kun ment for å påkalle elevens oppmerksomhet, slik at denne hendelsen i seg selv ikke gir grunnlag for oppsigelse. Lærerens bruk av makt for å holde eleven tilbake i grupperommet var urettmessig, men heller ikke tungtveiende nok til å gi saklig grunn til oppsigelse. Læreren mente ikke å påføre eleven noen krenkelse, formålet var å gi leksehjelp til guttens beste. Det å pålegge en elev bruk av gymklær fra “gjenglemt”-skap var også kritikkverdig, men ikke i så stor grad at det bør koste læreren jobben.

Retten la vekt på at kommunens saksbehandling ikke har fremstått tilstrekkelig grundig sett hen til alvoret i de beskyldningene som var rettet mot læreren. Retten vurderte det som en betydelig svakhet at det ikke ble gjort ytterligere undersøkelser som flere samtaler med barna. Læreren hadde dessuten fått svært gode skussmål for å være en dyktig, tydelig og samvittighetsfull lærer.

Lagmannsretten konkluderte etter dette med at oppsigelsen ikke var saklig begrunnet etter arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd, og at oppsigelsen av læreren dermed var ugyldig.

Ledere og ansatte i skolen og andre offentlige virksomheter må seg forholde seg til et komplisert regelverk , både innen arbeidsrett og andre rettslige forhold. Med Veilederen er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Veilederen holder deg oppdatert på nye og endrede lover og regler, hva det betyr for deg, i akkurat den stillingen du har, skreddersydd til din sektor.

Veilederen – Kompliserte regler. Enkelt fortalt.

Prøv Veilederen gratis i dag

 

Alle foto: Shutterstock og Visma