høytidsturnus

Høytidsturnus – hvordan er reglene?

Nå er det igjen på tide å tenke på høytidsturnus. Julen betyr normalt mye for de ansatte, og det er viktig med en lovlig turnus de fleste er fornøyd med. 

De fleste turnusplaner baserer seg på en rullerende grunnturnus hvor det ikke er tatt hensyn til høytidene. I høytider med mange røde dager vil kravet om fritid i arbeidsmiljøloven ofte gjøre det nødvendig med endringer i grunnturnusen. Ved høytidsturnus skal partene følge vanlige regler for endring av arbeidsplan.

Har man lov til å arbeide på søndager?

I utgangspunktet har man ikke lov til å jobbe på søndager. Så hvordan løser man dette i helse- og omsorgssektoren? Jo, man bruker unntaket i lovverket. Hvis arbeidets art, som det heter i loven, gjør det nødvendig, så kan man jobbe på søndager og helgedager.

Her må det gjøres en skjønnsmessig vurdering på hva som regnes for nødvendig. Det å jobbe med typiske pleie- og omsorgsoppgaver er vanligvis å regne som nødvendig, og gjør at det er tillatt å jobbe på søndager og helgedager. Det er likevel ikke en generell åpning for søndags- og helgedagsarbeid i pleie- og omsorgstjenestene. Vilkåret om at arbeidets art gjør det nødvendig må være oppfylt. Det betyr at omfanget av slikt arbeid må begrenses til det som er absolutt nødvendig.

Det arbeidsgiver må gjøre, er å vurdere hvor mange det er nødvendig å ha på jobb disse dagene. Hvilke oppgaver er helt nødvendig å utføre og hvor mange ansatte trenger vi til disse oppgavene. I dette ligger det innbakt at man ikke skal benytte flere ansatte enn hva som er nødvendig på slike dager. Arbeidsgiver plikter å gi ansatte ytterligere fri når driften tillater det og det skal gis fri med lønn.

Unntak på religiøst grunnlag:
Noen ansatte i helse- og omsorgssektoren tilhører andre trossamfunn enn Den norske kirke. Det betyr at de kan ha andre religiøse høytider.
Arbeidsgiver og den ansatte kan da avtale at de bytter dager, slik at de får fri på sine religiøse høytider og jobber andre dager. De kan inngå avtale om å jobbe på røde dager eller svarte dager.

Hvis man inngår en slik avtale, kan man jobbe flere røde dager i strekk enn det arbeidsmiljøloven tillater. Innarbeiding av fri blir ikke regnet som overtid selv om arbeidstiden overstiger det timeantall som er fastsatt i arbeidsmiljøloven. Unntak på religiøst grunnlag er lovregulert i to lover:
Lov om trudomssamfunn og ymist anna § 27 a og AML (arbeidsmiljøloven) § 10-10 (5) 

Hva regnes som søndag og helgedag?

Oversikt over hvilke dager som regnes som røde dager finner du i AML § 10-10(1) og Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager.

Søndager og helgedager følger ikke tidspunktene til vanlig døgnskille. Det betyr at tidssonen for en helligdag kan være fra kl 18.00 dagen før helligdagen og vare til kl 22.00 på selve dagen. Andre dager kan ha tidssone fra kl 15.00 eller kl 22.00. Dette er det viktig at man ser på når man skal regne på antall røde dager i arbeidsplanen.

Betaling for å arbeide på disse dagene er regulert i hovedtariffavtalen (HTA) § 5, pkt 5.3. Betalingen følger ikke tidssonene for helligdager i arbeidsmiljøloven.

Det er flere alternative måter å planlegge arbeidet i høytidene på

Her gir vi et kort oppsett på ulike muligheter:

Opprettholde gjeldende turnus:
Er partene lokalt enige om at den løpende turnusen opprettholdes uendret, kan dette gjøres forutsatt at planen blir i samsvar med AML § 10-8(4)

Omarbeide gjeldende turnus med avtale om gjennomsnittsberegning:
En høytidsturnus er en omarbeidet grunnturnus for en bestemt avtalt periode. Det er viktig å fastsette tidsrommet planen skal gå over og å fastsette minimumsbemanning for perioden før man begynner med selve planen. Det kan inngås avtale med den enkelte arbeidstaker eller med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning. Hvis det er inngått avtale med tillitsvalgte, binder det de arbeidstakere som er omfattet av tariffavtalen. En turnusavtale inngått mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte kan ikke forandres gjennom en individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av røde dager. Man kan avtale at man jobber inntil tre røde dager i strekk i perioden, men i snitt skal det ikke jobbes mer enn halvparten av de røde dagene. AML § 10-8(4)

Turnusplaner som ikke krever avtale med tillitsvalgte:
Arbeidsgiver kan iverksette en høytidsturnus som ikke krever avtale med tillitsvalgte. Forutsetningen er at reglene i AML kap 10 overholdes, herunder at det er foretatt drøftinger med de tillitsvalgte i henhold til AML § 10-3.

Endringer i gjeldende turnusplan uten enighet:
Hvis ingen av de nevnte fremgangsmåter fører frem kan man la grunnturnusen løpe med påfølgende rød dag fri.

Hva skjer hvis man blir syk i høytidsturnus periode?

Syk i julenUtgangspunktet for alle arbeidstakere som går i turnus og blir syke er at de skal få godtgjørelse som om de var i arbeid. Slik er det også på helg- og høytidsdager.

Inneholder turnusen fridager som kompensasjon for arbeid på helg- og høytidsdager og arbeidstakeren fremdeles er syk når disse dager fremkommer på turnusplanen, anses fridagen(e) som avviklet. Det er ikke anledning til å «ta igjen» slike ekstra fridager senere.

Blir arbeidstakeren friskmeldt etter en høytidsperiode, skal vedkommende følge sin oppsatte turnusplan. Inneholder turnusplanen erstatningsfridager, har vedkommende rett til disse fridagene, selv om arbeidstakeren ikke arbeidet i helge-/høytidsperioden.

Arbeidstakere som blir syke før en høytidsturnus og fortsatt er syke når høytiden inntrer, skal følge den oppsatte høytidsturnus og får kompensasjon etter denne turnusplan.

Hvis den ansatte er sykemeldt eller ute i svangerskapspermisjon når høytidsturnus lages, skal også de tas med i utarbeidelsen av høytidsturnus på lik linje med alle ansatte. De har krav på godtgjøring som om de var i jobb.

Dette er regulert i HTA § 8.

Enighetsprotokoll etter tvister

På bakgrunn av en rekke tvister om arbeid og fritid i forbindelse med helge og høytidsdager har KS inngått en enighetsprotokoll med Fagforbundet, NSF og Delta. Se B-rundskriv 8/2013.

Veilederen gir kunnskap på området høytidsturnus

Veilederen er en nettbasert kompetansebank. Der finner du hvordan du legger til rette for gode turnusprosesser, arbeidsmiljølovens rammer, hvilke måter du kan sette opp turnus på og en sjekkliste. I tillegg har Veilederen en oversikt som viser hvilke tidsrom som regnes som ”røde” dager etter arbeidsmiljøloven og hvilke tidsrom som gir rett til ulempetillegg for arbeid på helge- og høytidsdager etter hovedtariffavtalen.

Veilederen – Kompliserte regler, enkelt fortalt

Hilde Ranum er rådgiver og produktansvarlig for Veilederen Helse­ og omsorg i Visma SmartSkill. Hun gir råd og veiledning på personaloppslagsverket. Hilde har 25 års erfaring fra det kommunale helsevesenet, både som sykepleier, hovedtillitsvalgt på heltid og som virksomhetsleder. Hun har videreutdanning i helserett og ledelse.
Kontakt Hilde: