✕
Velferdsteknologi
Omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer, spesielt med tanke på eldrebølgen. Velferdsteknologi er ett av flere hjelpemidler for å møte utfordringene. Teknologi skal ikke erstatte nødvendige tjenester, men være et viktig supplement for å skape økt trygghet.
Bo lenger hjemme
Med velferdsteknologi koblet med pasientjournalen får brukerne riktig hjelp når de trenger det, og kan bo lenger hjemme på en trygg måte.
Velferdsteknologi er et “økosystem” av tekniske løsninger som i stor grad skal gjøre det enklere og tryggere for eldre å bo lenger hjemme. Sensorer plassert i hjemmet sørger for at varsler utløses dersom situasjoner oppstår hos en beboer som er avhengig av hjemmebaserte tjenester fra kommunen.
Klikk på bilde for større versjon
Automatisk alarm håndtering
Visma er en sentral aktør i “økosystemet” for velferdsteknologi, i kraft av at halvparten av Norges kommuner benytter EPJ løsningen i Visma Omsorg Profil. Det er en stor trygghet for kommunens pleie- og omsorgstjeneste at alle reelle alarmer registreres automatisk i brukerens journal. Dette gjør at man kan jobbe effektivt med å håndtere alarmer og at viktige hendelser blir forskriftsmessig dokumentert.
For eksempel kan en alarm som er verifisert sendes direkte til den aktuelle hjemmehjelpens mobile enhet. Hjemmehjelpen kvitterer på at hun vil gjennomføre besøket og skriver rapport i etterkant. Således vil alt bli loggført i brukerens journal.
Visma er en sentral aktør innen kommunehelsetjenesten og skal tilrettelegge for effektiv anvendelse av velferdsteknologi i pasientjournalen Visma Omsorg Profil. Visma samarbeider med flere sentrale leverandører av velferdsteknologiske løsninger og sørger for tett integrasjon med EPJ.
Som følge av sikker utveksling av data kan kommunen stå friere til å bygge sitt digitale økosystem innenfor pleie- og omsorgstjenester med Visma Omsorg Profil som kjernesystem.
Ulike former for velferdsteknologi
Teknologi for å mestre egen helse
Det er ikke bare snakk om eldre som mottar pleie, det er økning i antall kronikere og antall yngre som også er pleietrengende. Teknologi her kan for eksempel være måling av vekt, blodsukker, blodtrykk etc. hjemme, hvor resultatet av målingene lagres i pasientjournalen.
Teknologi for trygghet og sikkerhet
Dagens trygghetsalarm er den teknologien som mer mest utbredt p.t., men det finnes mange flere muligheter, f.eks. kombinasjoner av flere sensorer, som dør- og bevegelsessensor sett i sammenheng. Å vite at man får hjelp dersom man skulle falle eller vandre ute om natten, skaper en tryggere ramme for å kunne bo hjemme i egen bolig.
Teknologi for sosial kontakt, kompensasjon for hukommelsessvikt og velvære
Forebygge ensomhet og holde kontakt med venner og familie er en viktig del av livskvaliteten. Det kan gjøres med f.eks. videokommunikasjon eller “kommunikasjonsskjerm “som hjelper med å holde struktur på hverdagen og redusere ensomhetsfølelsen. Teknologi kan også brukes for å gjøre hverdagslivet mer komfortabel, f.eks. at lys slår seg på dersom man står opp av sengen om natten.
Eksempler
- Vannsensor som monteres på bad eller ved en vannkilde og varsler dersom vannet renner over og ned på gulvet.
- Temperatursensor som varsler dersom temperaturen kommer under en definert temperatur.
- GPS/Lokasjonsvarsling vil kunne gi personer med redusert orienteringsevne større bevegelsesfrihet og økt trygghetsfølelse ved å bære en GPS-mottaker på kroppen. Det er ikke lov å spore demente personer før evt. ny lovendring.
- Dør- og bevegelsessensor installeres i dørkarm og registrerer når dør åpnes. Sammen med bevegelsessensor vil en kunne registrere at brukeren er på vei ut av døra.
- Fallsensor festes rund håndleddet som en klokke, og varsler fall automatisk. Den har også en alarmknapp brukeren selv kan trykke på (som dagens trygghetsalarm).
- Selvbetjent blodtrykksmåler gjør at brukeren selv kan måle blodtrykket sitt. Målte verdier sendes umiddelbart til hjemmesykepleien og blir automatisk registrert i elektronisk pasientjournal.
Illustrasjon: Eksempler på sensorer som sender alarmer til brukerens sentralenhet.
Fakta om eldrebølgen
- Antall nordmenn over 67 år øker fra 650 000 i dag til 1 million før 2030.
- I dag bruker Norge rundt 250 milliarder kroner årlig på helse‐ og sosialsektoren. Det tilsvarer ca 12 prosent av alt det som produseres i fastlands‐Norge i løpet av ett år (BNP).
- Utgiftene til en sykehjemsplass er i gjennomsnitt rundt 850 000 kroner i året. Utgiftene til hjemmeboende som får hjelp fra kommunen, er til sammenligning rundt 200 000 kroner.
- Fremskrivninger basert på Statistisk sentralbyrå tilsier en betydelig økning av eldre på sykehjem med dagens organisering, fra cirka 43 000 i dag til cirka 65 000 i 2030.
- Så mye kan samfunnet spare ved å ta i bruk velferdsteknologi: Hvis 15-25 prosent kan bo lenger hjemme i stedet for å flytte på institusjon, betyr det innsparinger på 12-20 milliarder kroner i 2030. Det betyr at opp mot 40 000 årsverk blir frigjort i helsesektoren, et antall som tilsvarer rundt halvparten av det forventede underskuddet på helsepersonell om 20 år. (Kilde: NyAnalyse as)
Vi bruker cookies for å registrere din aktivitet på våre nettsider. Denne informasjonen kombinerer vi med opplysningene du oppgir for å danne en profil, slik at vi kan vise deg innhold tilpasset dine interesser. Ved å akseptere, tillater du oss å registrere og behandle din persondata som beskrevet her.