En SWIFT-kode er en unik kode som brukes for å identifisere en bank. SWIFT-kode er en viktig opplysning ved utenlandsbetaling.

En SWIFT-kode er en unik kode som brukes for å identifisere en bank. SWIFT står for Society of Worldwide Interbanking Financial Telecommunications og er en viktig opplysning ved utenlandsbetaling.

En SWIFT-kode identifiserer altså en bank på tvers av nasjoner. Man kan også bruke begrepet BIC-kode (Bank Identifier Code) istedenfor SWIFT-kode.

Her finner du SWIFT-koden

Hvis du skal overføre penger til utlandet, er det viktig at du får disse opplysningene av mottaker eller mottakerens bank. Det kan variere fra land til land hvor utfyllende opplysninger om bankens adresse, IBAN-nummer og SWIFT-kode som er nødvendig.

IBAN-nummer er for øvrig det internasjonale kontonummeret til en bankkonto, og som regel er det nødvendig å ha sammen med SWIFT-koden. Mange gjør feilen å forveksle disse to, men de har hver sin ulike funksjon. SWIFT identifiserer banken, mens IBAN er det spesifikke kontonummeret.

Dersom du skal motta en overføring fra utlandet kan du få opplyst SWIFT-koden av banken din, og gi den videre til avsender.

Oppbygging av SWIFT-koden

SWIFT-koden består av 8 eller 11 tegn, og den kan inneholde både bokstaver og tall. De seks første tegnene er dog alltid bokstaver, og gir blant annet informasjon om bankens hjemland.

Deretter følger to bokstaver eller tall som indikerer bankens hjemsted, og eventuelt tre nye bokstaver eller tall som angir avdelings- eller kontorkoden. Som oftest ser oppbyggingen slik ut:

• 4 tegn som er unike for banken (bokstaver)
• 2 tegn som forteller om bankens hjemland (for eksempel US)
• 2 tegn som forteller hvor banken er geografisk (bokstaver og/eller tall)
• 3 valgfrie tegn, som er avdelingskoden eller kontorkoden (bokstaver og/eller tall)