Outsourcing betyr at en virksomhet lar eksterne leverandører ta over arbeidsoppgaver som virksomheten tidligere har stått for.

Outsourcing kalles også for utkontraktering, tjenesteutsetting eller konkurranseutsetting. I teorien kan alle oppgaver outsources, men det vanligste er å outsource produksjonsoppgaver slik at virksomheten kan fokusere på andre oppgaver.

Når snakker vi om outsourcing?

Outsourcing må ikke forveksles med å flytte produksjonen til et annet land, for eksempel på grunn av lavere lønn i dette landet. Det er først snakk om outsourcing når en virksomhet slutter å utføre en bestemt arbeidsoppgave for å la en underleverandør stå for denne.

Under outsourcing inngår også en kontraktproduksjon mellom virksomheten og underleverandøren, noe som senere kan føre til at de to selskapene inngår et partnerskap med hverandre.

Når den offentlige sektor outsourcer en arbeidsoppgave, kalles det ofte for konkurranseutsetting.

Hvis man legger all behandling av faktura og oppfølging av betaling fra kunder over til en tredjepart, kalles det for factoring eller faktoring. Det er ofte banker eller finansieringsselskap som driver med factoringtjenester i Norge.

Hvorfor outsourcing?

En oppgave blir ofte offer for outsourcing dersom det er muligheter for å redusere omkostninger. Det er vanligvis ikke en virksomhets hovedaktivitet som outsources. Det er derimot oftest snakk om mindre oppgaver som kan gjøres både billigere og bedre av en underleverandør som innehar nettopp den kompetansen som kreves.

Dermed finnes det flere grunner til å outsource en eller flere arbeidsoppgaver; fordi man ønsker å senke kostnadene eller fordi man vil øke kvaliteten på arbeidet. Rengjøring, lønnsregistrering- og utbetaling, samt IT-drift, er eksempler på oppgaver som ofte outsources.

Kriterier ved outsourcing

Valget av en leverandør til arbeidsoppgaven som skal outsources er som oftest avhengig av ting som pris, geografi, fleksibilitet, språk, osv. Først og fremst er det viktig å avgjøre hvorvidt denne leverandøren kan levere noe som er enten billigere eller bedre enn det virksomheten selv kan.

På lang sikt kan en oppgave som er blitt outsourcet sørge for at virksomheten kjøper opp underleverandøren. Dette er det motsatte av outsourcing, og blir kalt insourcing, eller innkontraktering på godt norsk.