Organisasjonsform er virksomhetens formelle selskapsform og gir retningslinjer overfor blant annet ansvarsforhold, skatt, revisjonsplikt og lignende.

Organisasjonsform er den offisielle betegnelsen på hvordan virksomheten er organisert og hvilke bestemmelser overfor ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter som er gjeldende. Organisasjonsformen bestemmes ved oppstart av en ny virksomhet og er regulert av Foretaksregisterloven. Man kan også bruke begrepene selskapsform eller foretaksform istedenfor organisasjonsform.

Hvordan velger man organisasjonsform?

Ved valg av organisasjonsform er det en del vurderinger man må gjøre innen man tar det endelige valget. Blant de viktigste spørsmålene er:

• Hvilken risiko er du villig til å ta?

• Hva betyr retningslinjene for skatt for ditt valg?

• Hvilke regnskapskrav skal du oppfylle?

• Hvilken kapital har du til rådighet?

• Er du innstilt på at opplysninger om din virksomhet blir tilgjengelige offentlig?

Det er ingen organisasjonsform som er den beste i alle tilfeller. Det riktige valget av organisasjonsform er situasjonsavhengig, og som regel et spørsmål som må tas på bakgrunn av forholdet mellom inntjeningsmuligheter og risiko.

Ulike organisasjonsformer

De vanligste organisasjonsformene ved etablering er som regel:

• Ansvarlig selskap (ANS og DA)

• Enkeltpersonforetak (ENK)

• Aksjeselskap (AS)

• Samvirkeforetak (SA)

• Andre organisasjonsformer (lag, foreninger med mer)

De siste årene har det også blitt vanligere å registrere organisasjonen som et aksjeselskap i utlandet, kalt norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Disse organisasjonene har en norsk avdeling registrert i Brønnøysundregistrene, men sitt hovedsete i utlandet. I tillegg til dette gjelder særlige organisasjonsformer i offentlig sektor, blant annet statsforetak, interkommunal selskap og kommunalt foretak.

Organisasjonsformers fordeler og ulemper

Organisasjonsformer er forskjellige fra hverandre først og fremst i forhold til hvilken grad innehaverne er ansvarlig for organisasjonens gjeld. Ved enkeltpersonsforetak og delt ansvar (DA) er det eierne selv som har ansvaret for organisasjonens gjeld. Det vil si at dersom organisasjonen skulle gå konkurs, så må innehaverne betale eventuell gjeld av sine personlige midler, gjerne med hus og bil dersom det er nødvendig.

Dersom et aksjeselskap skulle gå konkurs, er det derimot bare aksjeinnskuddet som går tapt. Det vil si at ved aksjeselskaper har eierne et begrenset ansvar i forhold til gjeld, og det er dermed forbundet med mindre risiko.