IFRS står for International Financial Reporting Standard, og gjennom EØS avtalen gjelder IFRS også for norske virksomheter.

Formålet med IFRS

Meningen med IFRS handler om å regulere de regnskapsopplysningene som internasjonale selskaper legger fram. Dette gjør at man kan sikre at de økonomiske forholdene blir mer gjennomskuelige, og dermed kan samarbeid mellom land bli bedre.

Hvem må utarbeide konsernregnskap etter IFRS?

Det er i hovedsak børsnoterte foretak som er pliktet til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. I tillegg er foretak som ikke er børsnotert, men som har notert gjeldspapirer på Oslo Børs, også pliktig.

IFRS overstyrer regnskapsloven, i den forstand at et foretak som avlegger regnskap etter IFRS, ikke er bundet av regnskapslovens regler på områder som er regulert av IFRS.

Hovedforskjellen mellom IFRS og regnskapsloven

Den største forskjellen mellom IFRS og regnskapsloven er at IFRS er balanseorientert, mens regnskapsloven er resultatorientert. Det vil si at ved bruk av IFRS, skal det kun regnskapsføres poster som oppfyller kriteriene for eiendeler og gjeld i balansen, mens resten skal føres i resultatregnskapet.