Gjeld er et pengekrav. Gjeld vil være det samme som eiendeler minus egenkapital, og kan defineres som fremmedkapital.
Når man snakker om gjeld, er det gjerne to personer eller «aktører» som er innblandet. På den ene siden har man den som tar opp lånet, som kalles debitor og skylder penger. Den som låner ut penger kalles kreditor, og er ofte banker. Långiveren er altså kreditor, mens låntakeren er debitor.
Utlåner kan ta sikkerhet i den gjenstanden det utlånes penger til. Salgspantelån til bil er et godt eksempel, der långiver (som regel en bank), tar pant i bilen som låntaker kjøper. Det at gjelden er sikret med pant betyr derfor at utlåner får en større sikkerhet.
Dersom gjeld i form av for eksempel regninger ikke blir betalt, kan kreditor sende en purring eller betalingsoppfordring til debitor. Dersom dette ikke betales, kan saken gå til inkasso, der et inkassobyrå kan kreve inn pengene.
I regnskapsmessig sammenheng, settes gjelden opp i virksomhetens balanse. Sammen med egenkapitalen sier gjelden noe om hvordan virksomhetens eiendeler er finansiert. Gjelden deles opp i langsiktig og kortsiktig gjeld.
Den kortsiktige gjelden er lån i form av varekreditt hos leverandører og kassekreditt i bank.
Den langsiktige gjelden kan fremskaffes gjennom sertifikat- eller obligasjonsmarkedet, eller lån fra finansinstitusjon. Ifølge normal regnskapspraksis, kategoriseres langsiktig gjeld som gjeld som skal betales tilbake etter mer enn ett år.
En kort innføring i det grunnleggende du må kunne rundt blant annet fakturering og merverdiavgift for å bokføre selv.
Gratis webinar for deg som vurderer Visma eAccounting
Meld deg på